Myrtus communis (Myrt): egenskaper og fordeler

Myrt (Myrtus communis L.) er en eviggrønn og aromatisk busk i myrtefamilien (Myrtaceae), hjemmehørende i Sør-Europa, Nord-Afrika, Vest-Asia og Makaronesia. Planten har vært dyrket i århundrer både for prydverdien og for den medisinske bruken, og i Middelhavsområdet ble den et symbol på kjærlighet og udødelighet, stadig til stede i hager, ritualer og det lokale kjøkkenet.

Bladene, som er 2 til 5 centimeter lange, frigjør en duftende eterisk olje når de knuses, mens de hvite eller svakt rosa blomstene har fem kronblad og en dusk med lange, fremtredende støvbærere. Frukten er et spiselig bær som blir mørkeblått når det er modent, og folkemedisinen beskriver bruk av planten ved betennelser og infeksjoner, en bruk som forskningen fortsatt undersøker, hovedsakelig i laboratoriestudier.

Folkelige og internasjonale navn#

• Norsk: myrt.
• Engelsk: common myrtle, myrtle, true myrtle.
• Fransk: myrte, myrte commun.
• Italiensk: mirto, mirto comune.
• Portugisisk: murta, murta-comum, murta-verdadeira.
• Spansk: arrayán, mirto, murta.
• Tysk: Gemeine Myrte, Myrte.

Botaniske synonymer#

Myrtus communis L. er det aksepterte botaniske navnet, men eldre litteratur registrerer noen historiske synonymer, blant dem Myrtus acuta, Myrtus italica og Myrtus romana. Selv om myrtens taksonomi har vært gjenstand for flere studier, anerkjenner de fleste botaniske kilder Myrtus communis som slektens hovedart, og de andre navnene dukker som regel bare opp i eldre verk.

I Brasil krever det folkelige navnet ekstra oppmerksomhet, fordi «murta» og «murta-de-cheiro» ofte betegner Murraya paniculata, en prydbusk i familien Rutaceae som er mye brukt i levende hekker, og i enkelte regioner stedegne arter av Myrciaria og Eugenia. Denne artikkelen handler utelukkende om middelhavsmyrten, Myrtus communis, og ingen opplysninger som beskrives her, skal overføres til disse andre plantene.

Botanisk familie: Myrtaceae#

Myrtaceae er en stor familie av blomsterplanter med over hundre slekter og flere tusen arter fordelt på tempererte, tropiske og subtropiske områder, blant dem eukalyptus, guava og jabuticaba. Slekten Myrtus er liten og omfatter bare myrt og Myrtus nivellei, en art fra fjellene i Sahara, og familien som helhet er kjent for å produsere eteriske oljer og fenoliske forbindelser.

Brukte deler til te og tilberedninger#

• Blader
• Blomster
• Bær (frukter)
• Eterisk olje (kun utvortes bruk eller inhalasjon, alltid fortynnet)

Etnobotanisk og tradisjonell bruk#

Folkemedisinske kilder fra Middelhavsområdet og Midtøsten nevner myrt i følgende sammenhenger, uten at dette innebærer dokumentert effekt:

• Betennelser (hemoroider, prostatitt)
• Fordøyelsesplager (diaré, dysenteri)
• Lindring av luftveisplager (bronkitt, bihulebetennelse)
• Menstruasjonsplager
• Revmatisme
• Tradisjonelt antiseptisk middel ved sår og hudinfeksjoner
• Urinveisinfeksjoner

Terapeutiske egenskaper#

• Antibakteriell (aktivitet observert i laboratoriestudier med ekstrakter og eterisk olje)
• Antiinflammatorisk (effekt undersøkt i eksperimentelle studier og i noen få foreløpige kliniske forsøk)
• Antioksidant (fangst av frie radikaler observert i laboratorieforsøk)
• Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
• Antiviral (aktivitet observert in vitro, uten klinisk dokumentasjon)
• Blodsukkersenkende (senkning av blodsukkeret observert i studier med blad og ekstrakt; krever forsiktighet ved bruk av diabetesmedisiner)
• Hjertebeskyttende (effekt beskrevet i dyrestudier)
• Leverbeskyttende (effekt beskrevet i dyrestudier)
• Nevrobeskyttende (foreløpige studier i dyremodeller)

Fytokjemisk profil#

• 1,8-cineol
• Alfa-pinen
• Antocyaniner
• Fenolsyrer
• Flavonoider (myricetin, quercetin)
• Garvestoffer (tanniner)
• Limonen
• Linalool
• Linalylacetat
• Myrtenylacetat
• Terpineol
• Terpinolen

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)#

• Avkok
• Eterisk olje (aldri gjennom munnen; fortynnet utvortes bruk eller inhalasjon, borte fra ansiktet til barn)
• Flytende ekstrakt
• Grøtomslag
• Infusjon
• Kompresser
• Tinktur
• Tørrekstrakt

Synergi med andre planter#

Luftveier

I den aromatiske tradisjonen kombineres myrt med eukalyptus (Eucalyptus globulus) og timian (Thymus vulgaris), en blanding som folkelig bruk regner som slimløsende og antiseptisk, og som voksne bruker i inhalasjoner og diffusere ved forkjølelse, bronkitt og tett nese. Fordi de eteriske oljene fra disse tre plantene deler lignende flyktige forbindelser, gjelder de samme restriksjonene som for hver enkelt olje også for blandingen, inkludert forbudet mot bruk nær ansiktet til babyer og små barn.

Fordøyelseskomfort

Ved fordøyelsesplager forbindes myrt tradisjonelt med peppermynte (Mentha × piperita) og kamille (Matricaria chamomilla), en kombinasjon som folkelig plantemedisin tilskriver krampeløsende og vinddrivende virkning. Denne trioen av blader og blomster nevnes i beskrivelser av bruk ved diaré, dysenteri og kolikk, alltid i form av te og aldri med eterisk olje gjennom munnen.

Hudpleie

Ved utvortes bruk anvendes myrt tradisjonelt sammen med ringblomst (Calendula officinalis) og lavendel (Lavandula angustifolia) i kompresser og preparater for små sår, irritasjoner og hudbetennelser. Ifølge denne tradisjonen skulle myrtens snerpende egenskap utfylle den historiske bruken av ringblomst og lavendel til sårheling og hudkomfort, selv om det ikke finnes kliniske studier av akkurat denne kombinasjonen.

Oppskrifter og bruksprotokoller#

Tradisjonell infusjon for luftveiene

Denne infusjonen av blader brukes tradisjonelt i perioder med tette luftveier og erstatter ikke medisinsk vurdering av tilstander som bihulebetennelse eller bronkitt.

Ingredienser:

• 1 teskje tørkede myrteblader
• 250 ml kokende vann

Fremgangsmåte:

1. Legg myrtebladene i en kopp.
2. Hell det kokende vannet over bladene.
3. Dekk til og la det trekke i 10 til 15 minutter.
4. Sil og drikk teen lunken.

Bruksveiledning: inntaket bør være sporadisk og kortvarig, siden garvestoffene i bladene kan gi forstoppelse og påvirke opptaket av jern; snakk med helsepersonell for å fastsette hyppighet og varighet.

Tradisjonelt kompress for huden

Dette kompresset til utvortes bruk legges tradisjonelt på små irritasjoner og hudbetennelser.

Ingredienser:

• 2 spiseskjeer tørkede myrteblader
• 500 ml vann

Fremgangsmåte:

1. Kok opp vannet og tilsett myrtebladene.
2. La bladene trekke i 15 minutter og sil.
3. La væsken avkjøles til den er lunken.

Påføring: dypp en ren klut i infusjonen og legg den på området i 15 til 20 minutter, opptil 2 eller 3 ganger daglig, og avbryt bruken hvis det oppstår rødhet eller kløe; dype eller infiserte sår bør vurderes av helsepersonell.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier#

Aromaterapi

Myrteolje verdsettes i aromaterapi for en duftprofil som regnes som rensende og oppkvikkende, og inhalasjon av damp eller fordamping av oljen brukes tradisjonelt av voksne for en følelse av friere luftveier og velvære. Den kombineres gjerne med furu- eller sypressolje, alltid i et godt ventilert rom, fortynnet ved bruk på huden og holdt borte fra ansiktet til babyer og små barn.

Vestlig urtemedisin

I vestlig urtemedisin har myrt tradisjonell bruk ved luftveis-, fordøyelses- og betennelsesplager, i tillegg til lindring av symptomer ved forkjølelse og influensa, og den verdsettes særlig for de antiseptiske og snerpende egenskapene som tilskrives bladene. De tilgjengelige studiene er imidlertid i stor grad laboratorie- eller dyrestudier, så disse indikasjonene gjenspeiler tradisjonen og ikke en dokumentert effekt mot infeksjoner.

Tradisjonell persisk medisin

Myrt har en fremtredende plass i de klassiske tekstene i tradisjonell persisk medisin, som beskriver den som en snerpende plante og bruker den ved fordøyelsesplager, hemoroider, munnsår og hudproblemer. Nyere oversiktsartikler undersøker denne historiske kunnskapen og noen små kliniske forsøk med utvortes preparater, men resultatene er fortsatt foreløpige og gir ikke grunnlag for bruk som behandling.

Kontraindikasjoner og bivirkninger#

Kontraindikasjoner og interaksjoner

• Allergi: personer med kjent allergi mot planter i myrtefamilien (Myrtaceae) bør unngå myrt, som kan gi allergiske reaksjoner.
• Babyer og små barn: den eteriske oljen (1,8-cineol, alfa-pinen, myrtenylacetat) er kontraindisert hos babyer og små barn på grunn av risiko for laryngospasme og bronkospasme når den påføres nær ansiktet, den samme regelen som gjelder for eukalyptus.
• Diabetes og diabetesmedisiner: studier med blad og ekstrakt viser blodsukkersenkende effekt, derfor bør personer som bruker perorale diabetesmedisiner eller insulin være forsiktige og snakke med legen før enhver bruk, på grunn av risikoen for et for kraftig blodsukkerfall.
• Eterisk olje gjennom munnen: myrteolje skal aldri inntas; ved utvortes bruk skal den bare påføres fortynnet og etter en hudtest.
• Graviditet og amming: unngå den eteriske oljen og ekstraktene under graviditet og amming, perioder der det ikke finnes tilstrekkelige sikkerhetsstudier.
• Jern og legemidler: blader og frukter er rike på garvestoffer, derfor bør teen tas med 2 timers mellomrom fra jerntilskudd og andre legemidler.
• Lever- eller nyresykdom: personer med slike sykdommer bør bare bruke planten etter faglig veiledning, siden myrt kan samvirke med legemidler.

Bivirkninger

• Fordøyelsesplager: i høye doser kan myrt gi kvalme eller oppkast.
• Forstoppelse: langvarig bruk av blader og frukter, som er rike på garvestoffer, har en tendens til å gi forstoppelse.
• Hudirritasjon: den eteriske oljen kan irritere sensitiv hud, og derfor anbefales en hudtest på et lite område før bruk.

Kuriositeter#

Eldgammelt symbol

Myrt var lenge et symbol på kjærlighet, fruktbarhet og udødelighet, hellig for Afrodite i antikkens Hellas og knyttet til Venus i Roma. Myrtekranser prydet bryllup og feiringer som tegn på renhet og livets kontinuitet, og planten var vanlig i antikkens hager.

Bruk i matlaging

Myrtebær og myrteblader brukes i middelhavskjøkkenet, der de gir en aromatisk smak til kjøttretter, og tørkede blader kan erstatte laurbærblad i gryteretter og steker, med en lett krydret og harpiksaktig duft. På Sardinia lages likøren mirto av bærene, en tradisjonell alkoholholdig drikk som her bare nevnes som gastronomisk kuriositet, uten noe medisinsk formål.

Prydplante

Takket være det eviggrønne løvet og de duftende blomstene er myrt en populær prydplante i hager og landskapsarkitektur, og den kan formes som busk eller lite tre. Den er robust, tilpasser seg ulike klima og verdsettes for skjønnheten og den behagelige duften, men må ikke forveksles med «murta-de-cheiro» i brasilianske levende hekker, som er en annen art.

Ofte stilte spørsmål#