Pistacia lentiscus (Mastikstre): egenskaper og fordeler

Pistacia lentiscus L. / Mastikstre er en eviggrønn busk eller et lite, særbu tre i familien Anacardiaceae, hjemmehørende i Middelhavsområdet. Arten har en vid utbredelse fra Marokko og Den iberiske halvøy til Tyrkia og Iran. I tusenvis av år har mastikstreet først og fremst blitt verdsatt for sin aromatiske harpiks, mastiks, som fortsatt høstes på tradisjonelt vis på den greske øya Khios (Chios). Produktet ble kjent som «tårene fra Khios», et navn som viser til dråpene som renner ned langs stammen. Harpiksen har vært brukt som krydder, som tyggegummi og i tradisjonell medisin, som tillegger den en rekke medisinske egenskaper som vitenskapen fortsatt undersøker.

Pistacia lentiscus er rik på bioaktive forbindelser som flavonoider, fenolsyrer og triterpener. Disse forbindelsene står bak den antibakterielle, antiinflammatoriske og antioksidante aktiviteten som er observert i laboratoriestudier, og bak den antidiabetiske virkningen som i senere tid er undersøkt i eksperimentelle modeller. Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) anerkjenner mastiks som et tradisjonelt plantebasert legemiddel ved milde dyspeptiske plager og milde hudbetennelser. Denne klassifiseringen bygger på lang brukstradisjon og ikke på avgjørende kliniske studier. Fruktene spises sjelden, men de er spiselige og har en syrlig smak som minner om rosiner. Moderne forskning fortsetter å utforske potensialet i denne middelhavsplanten, uten at det så langt finnes solid klinisk dokumentasjon for de fleste folkelige bruksområdene.

Folkelige og internasjonale navn

Mastikstreet har navn som viser både til selve planten og til harpiksen den produserer. Listen nedenfor samler de mest brukte betegnelsene på norsk og på de viktigste europeiske språkene.

• Norsk: mastiks (navn på harpiksen), mastikstre.
• Engelsk: Chios mastic, lentisk, mastic, mastic resin plant, mastic tree.
• Fransk: arbre au mastic, lentisque, pistachier lentisque.
• Italiensk: albero del mastice, lentisco.
• Portugisisk: lentisco, mástique (navn på harpiksen).
• Spansk: árbol de la almáciga, entina, lentisco, mata charneca.
• Tysk: Mastixstrauch, Wilde Pistazie.

Botaniske synonymer

Blant de botaniske synonymene for Pistacia lentiscus L. finner vi Lentiscus massiliensis Fourr., Pistacia brevifolia Gand., Pistacia lentiscus var. angustifolia DC. og Pistacia lentiscus var. chia (Duham.) DC. Likevel er navnet Pistacia lentiscus L. det mest utbredte og anerkjente i botanisk og vitenskapelig litteratur. Varieteten chia fortjener særlig oppmerksomhet fordi den er den eneste kilden til mastiks fra Khios, en harpiks med stor medisinsk og kommersiell verdi som har gjort planten berømt siden antikken.

Botanisk familie: Anacardiaceae

Pistacia lentiscus tilhører familien Anacardiaceae, som omfatter rundt 80 slekter og mer enn 700 arter av trær og busker. Gruppen er kjent for sine aromatiske harpikser og steinfrukter, blant annet mangotre (Mangifera indica), cashewtre (Anacardium occidentale) og pistasjtre (Pistacia vera), som gir pistasjnøtter. Mange arter i familien har økonomisk betydning, enten fordi de gir spiselige frukter, eller fordi de brukes til å utvinne harpikser, oljer og tømmer. Fenolforbindelser og terpener, som er vanlige blant familiens medlemmer, bidrar til å forklare både den medisinske og den industrielle interessen. Slektskapet har også praktisk betydning for sikkerheten, siden personer som er allergiske mot pistasj, cashew eller mango, også kan reagere på mastikstre, slik det er beskrevet i avsnittet om kontraindikasjoner.

Brukte deler til te og tilberedninger

Harpiksen er den mest kjente og best studerte delen av mastikstreet, men middelhavstradisjonen bruker også blader, frukter, bark og greiner, hver med sin egen kjemiske sammensetning.

• Bark
• Blader
• Frukter
• Harpiks (mastiks)
• Overjordiske deler

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

Etnobotaniske kilder fra Middelhavsområdet beskriver tradisjonell bruk av mastikstre i situasjonene som er listet opp nedenfor. De gjenspeiler folkelig erfaring samlet gjennom århundrer og er ikke det samme som dokumentert effekt.

• Astma
• Dermatitt
• Diabetes (folkelig bruk som fortsatt undersøkes vitenskapelig)
• Dyspepsi
• Feber
• Flatulens
• Fordøyelsesplager
• Frisk pust
• Hudbetennelser
• Leversykdommer
• Lindring av tarmkramper
• Magesår
• Smerter
• Styrking av tannkjøttet
• Sårheling

Folkemedisinen tillegger også planten antiinflammatorisk, antibakteriell, soppdrepende og antioksidant virkning. Dagens forskning undersøker disse egenskapene først og fremst i laboratoriet og i dyremodeller, og så langt finnes det få studier på mennesker.

Terapeutiske egenskaper

Egenskapene nedenfor oppsummerer hva eksperimentelle studier og vitenskapelige oversiktsartikler beskriver for ekstrakter, eterisk olje og harpiks fra mastikstre. I de fleste tilfeller stammer resultatene fra laboratorie- eller dyreforsøk, som ennå ikke gir grunnlag for konklusjoner om effekten hos mennesker.

• Antiaterogen (effekt på dannelsen av plakk i arteriene undersøkt i eksperimentelle modeller, uten klinisk dokumentasjon)
• Antibakteriell (aktivitet observert i laboratoriet, også mot Helicobacter pylori)
• Antidiabetisk (hemming av enzymer knyttet til fordøyelsen av karbohydrater observert i laboratoriestudier)
• Antiinflammatorisk (aktivitet observert i eksperimentelle studier og tradisjonell bruk ved milde hudbetennelser)
• Antimikrobiell (virkning mot bakterier og sopp observert i laboratorieforsøk)
• Antimutagen (beskyttelse av arvestoffet observert i laboratorieforsøk)
• Antioksidant (nøytralisering av frie radikaler målt i laboratorieforsøk)
• Blodfettsenkende (reduksjon av lipider i blodet rapportert i foreløpige studier)
• Blodsukkersenkende (reduksjon av blodsukkeret observert hos dyr og i en pilotstudie med friske frivillige)
• Leverbeskyttende (beskyttelse av leveren observert i dyremodeller)

Fytokjemisk profil

Den kjemiske sammensetningen av mastikstre varierer med plantedelen. Harpiksen inneholder mye triterpener som mastikadienonsyre og isomastikadienonsyre, mens den eteriske oljen domineres av monoterpener som alfa-pinen og limonen. Blader og frukter inneholder fenolsyrer, galloylderivater av kinasyre og flavonoider, og oljen fra fruktene gir fettsyrer som oljesyre, linolsyre og palmitinsyre.

• 1,5-digalloylkinasyre
• 3,4,5-tri-O-galloylkinasyre
• 3,5-O-digalloylkinasyre
• 3-galloylkinasyre
• 5-galloylkinasyre
• Alfa-pinen
• Apigenin
• Butyrospermol
• Ferulsyre
• Flavonoider
• Gallussyre
• Garvesyre
• Isomastikadienonsyre
• Kaempferol
• Kaffesyre
• Kamfen
• Karotenoider
• Katekin
• Kinasyre
• Klorofyll
• Limonen
• Linolensyre
• Linolsyre
• Luteolin
• Mastikadienonsyre
• Moronsyre
• Myricetin-3-O-glykosid
• Myricetin-3-O-rhamnosid
• Oleanolaldehyd
• Oleanonsyre
• Oljesyre
• Palmitinsyre
• Para-kumarsyre
• Quercetin
• Steroider
• Tirucallol
• Tokoferol
• Trans-kanelsyre
• Triterpener
• Vanillinsyre

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)

Mastikstre tilberedes på flere måter avhengig av plantedel og tradisjonelt formål, og formene som oftest nevnes i litteraturen, står i listen nedenfor.

• Avkok
• Eterisk olje
• Fet olje
• Flytende ekstrakt
• Infusjon
• Kapsler
• Tabletter
• Tinktur
• Tyggegummi (mastiksharpiks)
• Tørrekstrakt
• Utvortes bruk (kremer, salver)

Harpiksen finnes vanligvis som kapsler, tabletter og tyggegummi, bladene brukes i infusjoner, avkok og tinkturer, og den eteriske oljen er forbeholdt aromatisk og utvortes bruk, alltid fortynnet. Innvortes bruk av harpiksen anbefales bare for voksne, og konsentrerte produkter bør brukes i tråd med produsentens anvisninger og etter råd fra helsepersonell.

Synergi med andre planter

Fordøyelseshelse

Urtetradisjonen kombinerer ofte Pistacia lentiscus med planter som peppermynte (Mentha × piperita) og ingefær (Zingiber officinale). Tanken er å forene de karminative og antiinflammatoriske egenskapene deres for å lindre fordøyelsesplager som dyspepsi og luftplager. Etter dette resonnementet skulle triterpenene i mastikstre, mentolen i peppermynte og gingerolene i ingefær virke utfyllende på hverandre, roe fordøyelseskanalen og dempe kramper. Det mangler imidlertid kliniske studier som vurderer denne kombinasjonen direkte.

Antioksidantstøtte

Som antioksidantstøtte kan mastikstre kombineres med planter som er rike på polyfenoler, som grønn te (Camellia sinensis) eller granateple (Punica granatum). I laboratorieforsøk nøytraliserer flavonoidene og fenolforbindelsene i Pistacia lentiscus, katekinene i grønn te og ellagitanninene i granateple frie radikaler. Forventningen om en samlet effekt som beskytter cellene mot oksidativt stress, er en tradisjonell oppfatning og en forskningshypotese, ikke et resultat som er vist hos mennesker.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Mastikskapsler for fordøyelsen

Ingredienser: mastikspulver, som fås i helsekostbutikker, og tomme kapsler av gelatin eller plantebasert materiale.

Tilberedning: Fyll de tomme kapslene med mastikspulveret og oppbevar dem i et tett lukket glass, beskyttet mot fuktighet. Denne tilberedningen brukes tradisjonelt ved mild dyspepsi og ubehag i fordøyelsen, men erstatter ikke legeoppfølging av magesår. Den daglige mengden må fastsettes individuelt, så rådfør deg med helsepersonell før bruk. Innvortes bruk av harpiksen anbefales bare for voksne, og hvis dyspepsien vedvarer i mer enn 2 uker med bruk, må du oppsøke lege i stedet for å forlenge selvmedisineringen.

Te av mastikstreblader

Ingredienser: tørkede blader av Pistacia lentiscus og kokende vann, i mengder som helsepersonell bør gi råd om.

Tilberedning: Legg bladene i en kopp, hell over det kokende vannet, dekk til og la det trekke i omtrent 10 minutter før du siler. I middelhavstradisjonen drikkes denne teen etter måltidene og brukes tradisjonelt for å støtte fordøyelsen og lindre luftplager, en bruk som knyttes til fenolforbindelsene i bladene. Fordi det ikke finnes nok sikkerhetsdata til å fastsette en dose, bør du rådføre deg med helsepersonell før bruk og unngå langvarig bruk, bruk under graviditet og amming og bruk hos barn.

Mastiksolje til utvortes bruk

Ingredienser: 5 dråper eterisk mastiksolje og 30 ml bærerolje, for eksempel søtmandelolje eller jojobaolje.

Tilberedning: Bland den eteriske mastiksoljen med bæreroljen i en mørk glassflaske og påfør med lett massasje på områder med milde hudbetennelser, små sår eller muskelsmerter. Denne tradisjonelle bruken bygger på den antiinflammatoriske og antimikrobielle aktiviteten som er observert i laboratoriet. Før du bruker oljen på større områder, bør du teste den på et lite hudområde og vente i 24 timer, og du bør unngå dype eller infiserte sår, ikke bruke den på små barn uten faglig veiledning og la være å bruke den hvis du er allergisk mot pistasj, cashew eller mango.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier

Aromaterapi

Den eteriske oljen fra Pistacia lentiscus utvinnes hovedsakelig fra bladene og greinene og er rik på monoterpener som alfa-pinen og limonen. I aromaterapi brukes den for sine friske, harpiksaktige toner, og tradisjonen verdsetter den for rensende, oppkvikkende og sammentrekkende egenskaper. Den kan spres i rommet med tanke på å fremme mental klarhet og en følelse av friere pust, eller fortynnes i bæreroljer til massasje som tradisjonelt brukes ved muskelsmerter og milde betennelser. Duften av mastikstre antas å virke oppfriskende og støttende for luftveiene, noe som forklarer hvorfor den brukes i meditasjonsrom og i blandinger som skal gi luften en god duft. Disse effektene avhenger likevel først og fremst av den enkeltes opplevelse og er ikke klinisk dokumentert, og den eteriske oljen skal verken svelges eller påføres ufortynnet på huden.

Fytoterapi

I fytoterapien finnes Pistacia lentiscus i standardiserte ekstrakter, tinkturer og oljer som tradisjonelt brukes ved ulike plager. Mest kjent er mastiksharpiksen, som brukes ved mage- og tarmplager som dyspepsi og, ifølge tradisjonen, peptiske sår, på grunn av virkningen mot Helicobacter pylori og den antiinflammatoriske aktiviteten som er observert i studier. Ekstrakter av blader og frukter forskes på for sine antioksidante og antidiabetiske egenskaper og inngår allerede i produkter rettet mot metabolsk støtte, selv om den kliniske effekten av disse produktene ikke er fastslått. Moderne fytoterapi søker å bygge bro mellom tradisjonell kunnskap og vitenskapelig validering, og all langvarig bruk eller bruk sammen med legemidler bør skje i samråd med helsepersonell.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Generelle kontraindikasjoner

Bivirkninger av mastikstre beskrives vanligvis som sjeldne, men sikkerheten avhenger av plantedelen, tilberedningsformen og hvem som bruker den. Det er risiko for kryssallergi hos personer som er allergiske mot andre Anacardiaceae (pistasj, cashew, mango), og disse bør unngå harpiksen, bladene og den eteriske oljen. Innvortes bruk av harpiksen (mastiks) anbefales bare for voksne, og barn bør ikke få te, konsentrerte ekstrakter eller eterisk olje uten veiledning fra barnelege. Mastikstre anbefales ikke under graviditet og amming på grunn av manglende sikkerhetsdata for disse gruppene.

Dyspepsi som vedvarer i mer enn 2 uker med bruk, krever medisinsk vurdering, ikke langvarig selvmedisinering. Langvarige fordøyelsesplager kan ha årsaker som må diagnostiseres, som magesår, infeksjon med Helicobacter pylori eller mer alvorlige sykdommer i magesekken og spiserøret.

Vanlige bivirkninger

Når bivirkninger oppstår, er de vanligvis milde og omfatter mage- og tarmubehag som kvalme eller diaré, særlig ved store mengder mastiks. Ved utvortes bruk kan det oppstå hudirritasjon hos følsomme personer. Ved enhver allergisk reaksjon, som kløe, hevelse eller pustevansker, eller ved plager som vedvarer, skal bruken avbrytes og lege oppsøkes.

Legemiddelinteraksjoner

Eksperimentelle studier tyder på at mastikstre påvirker blodsukker og blodlipider. Derfor kan Pistacia lentiscus i teorien forsterke virkningen av diabetesmedisiner, som insulin og blodsukkersenkende tabletter, og av kolesterolsenkende legemidler, med risiko for at nivåene faller for mye. Personer som bruker blodfortynnende midler, bør også være forsiktige, fordi enkelte bestanddeler i mastikstre kan påvirke blodets koagulasjon. Alle som bruker legemidler fast, bør rådføre seg med helsepersonell før de begynner å bruke mastikstre.

Advarsel om navneforveksling

På brasiliansk portugisisk viser navnet aroeira til en annen art, Schinus terebinthifolia, som har sin egen sammensetning, egne bruksområder og egne forsiktighetsregler, og navnet skal derfor ikke regnes som et synonym for mastikstre. Opplysningene i denne artikkelen gjelder bare Pistacia lentiscus, og forveksling av de to plantene ved kjøp eller tilberedning kan føre til at man bruker en annen art enn den man hadde tenkt.

Kuriositeter

Mulig omtale i Bibelen

Enkelte forskere identifiserer mastikstreet med det hebraiske ordet «bakha» (בכא), som forekommer i Bibelen, blant annet i omtalen av Baka-dalen i Salme 84. Siden ordet ser ut til å komme av det hebraiske verbet for «gråte» eller «klage», er hypotesen at det viser til «tårene» av harpiks som renner ned langs stammen. Denne tolkningen antyder en gammel forbindelse mellom planten og kulturtradisjonene i Middelhavsområdet og Midtøsten.

Opprinnelsen til mastiks fra Khios

Mastiks, også kalt «tårene fra Khios», kommer fra Pistacia lentiscus var. chia, som dyrkes utelukkende på den greske øya Khios. Produksjonen er så tett knyttet til stedet at EU har gitt harpiksen merket Beskyttet opprinnelsesbetegnelse (BOB). Høstingen er en håndverksprosess med tusenårige røtter, der dyrkerne lager snitt i barken slik at harpiksen renner ut og stivner i solen før den samles inn. Tradisjonen viser hvor stor kulturell og økonomisk betydning mastikstreet har i regionen.

Tyggegummi siden antikken

Mastiks har vært brukt som tyggegummi i minst 2400 år, med kilder som går tilbake til antikkens Hellas, og romerne brukte den også for å styrke tannkjøttet og friske opp pusten. I middelalderen var harpiksen svært ettertraktet i sultanenes haremer, både for den friske pusten, de kosmetiske bruksområdene og de antatte helbredende egenskapene. Selve navnet bærer på denne historien, siden «mastiks» kommer av det greske «mastichao», som betyr «tygge». Ordet er beslektet med latin «masticare», opphavet til det portugisiske verbet «mastigar» og det engelske «masticate».

Ofte stilte spørsmål

Er te av mastikstre trygt for barn?

Det finnes ikke nok sikkerhetsdata til å anbefale te av mastikstreblader til barn, og den bør derfor bare gis etter råd fra barnelege. Innvortes bruk av harpiksen (mastiks) anbefales bare for voksne, og konsentrerte produkter eller eterisk olje skal ikke gis til små barn. Selv harpiks som tygges som tyggegummi, kan gi allergiske reaksjoner hos følsomme personer, særlig hos dem som allerede er allergiske mot pistasj, cashew eller mango.

Brukes mastikstre mot fordøyelsesplager?

Ja, mastikstre brukes tradisjonelt for å støtte fordøyelsen og lindre plager som dyspepsi og luftplager. EMA anerkjenner mastiks som et tradisjonelt legemiddel ved milde dyspeptiske plager, basert på lang brukshistorie. Virkningen mot Helicobacter pylori og harpiksens antiinflammatoriske aktivitet blir studert, men de kliniske studiene er fortsatt små og gir ikke grunnlag for egenbehandling ved magesår. Dyspepsi som vedvarer i mer enn 2 uker med bruk, krever medisinsk vurdering, ikke langvarig selvmedisinering.

Har mastikstre antidiabetiske egenskaper?

Laboratorie- og dyrestudier undersøker denne muligheten, med resultater som vekker interesse. I disse studiene hemmet ekstrakter fra ulike plantedeler enzymer som er knyttet til omsetningen av sukker og fett, som alfa-glukosidase, alfa-amylase og pankreaslipase. Triterpenforbindelser fra harpiksen har også, i datamodeller og cellemodeller, vist virkning på enzymet 11β-HSD1 og reseptoren PPARγ. Dataene fra mennesker er fortsatt foreløpige, og mastikstre bør ikke regnes som behandling av type 2-diabetes eller erstatte foreskrevne legemidler. Den som bruker diabetesmedisiner, bør snakke med legen før bruk av mastikstre, fordi effektene kan forsterke hverandre og blodsukkeret falle for mye.

Hvilke deler av mastikstreet brukes?

De mest brukte delene av Pistacia lentiscus er harpiksen (mastiks), bladene og fruktene, og harpiksen er den best studerte på grunn av de gastroprotektive og antimikrobielle virkningene som er observert i forskningen. Blader og frukter er rike på fenolforbindelser og flavonoider og inngår i infusjoner og ekstrakter som studeres for sin antioksidante, antiinflammatoriske og antidiabetiske aktivitet. Bark og overjordiske deler inneholder også bioaktive forbindelser og forekommer i kilder fra tradisjonell medisin.

Er mastikstre og aroeira samme plante?

Nei, på brasiliansk portugisisk er aroeira navnet på en annen art, Schinus terebinthifolia, som tilhører samme botaniske familie, men har en annen sammensetning, andre bruksområder og andre forsiktighetsregler. Opplysningene om mastikstre gjelder bare Pistacia lentiscus og skal ikke overføres til aroeira, eller omvendt.

Hvem bør unngå mastikstre?

Det er risiko for kryssallergi hos personer som er allergiske mot andre Anacardiaceae (pistasj, cashew, mango), og disse bør unngå planten i alle former. Mastikstre anbefales ikke under graviditet og amming på grunn av manglende data, og innvortes bruk av harpiksen anbefales bare for voksne. Personer som bruker blodfortynnende midler, diabetesmedisiner eller kolesterolsenkende legemidler, bør snakke med helsepersonell før bruk.