Kigelia africana (Lam.) Benth. / Pølsetre, som på norsk kalles pølsetre og finnes i store deler av Afrika, er et tre i familien Bignoniaceae som opprinnelig ble beskrevet av Jean-Baptiste Lamarck på 1700-tallet under navnet Bignonia africana, før George Bentham flyttet det til slekten Kigelia i 1849. De store, avlange fruktene som henger ned fra greinene og minner om pølser, har gitt arten navnet, og treet har en fremtredende plass i tradisjonell afrikansk medisin, der det inngår i en rekke plantemedisinske tilberedninger laget av barken, bladene og den bearbeidede frukten.
Afrikansk urtetradisjon tillegger pølsetreet en viktig rolle ved en rekke lidelser, med bruksområder som spenner fra mage- og tarmplager til betennelsestilstander og hudproblemer. Den fytokjemiske sammensetningen, som er rik på fenoler, flavonoider og iridoider, knyttes til den antibakterielle, betennelsesdempende og antioksidative aktiviteten som er observert i laboratoriestudier, og moderne forskning har undersøkt flere av disse tradisjonelle bruksområdene, selv om bekreftelsen fra kliniske studier på mennesker fortsatt er begrenset. Før man tar planten i bruk, bør man vite at den rå frukten er giftig og sterkt avførende, og tradisjonen bruker den derfor bare etter at den er tørket, fermentert eller stekt.
- Norsk: pølsetre.
- Engelsk: cucumber tree, sausage tree, sausagetree.
- Fransk: arbre à saucisses, faux baobab, saucissonnier.
- Italiensk: albero dei salami, albero delle salsicce.
- Portugisisk: árvore-da-salsicha, árvore das salsichas, árvore-talismã, quigélia.
- Spansk: árbol de las salchichas, salchichas.
- Tysk: Leberwurstbaum.
Botaniske synonymer
Kigelia pinnata (Jacq.) DC. er det best kjente botaniske synonymet for Kigelia africana og dukker fortsatt ofte opp i litteraturen om planten; navnet, som ble foreslått av Augustin Pyramus de Candolle, gjenspeiler artens kompliserte taksonomiske historie. Andre registrerte synonymer er Bignonia africana Lam., Crescentia pinnata Jacq., Kigelia abyssinica A. Rich., Kigelia acutifolia Engl. ex Spreng., Kigelia aethiopica Decne., Kigelia aethiopum (Fenzl) Dandy, Kigelia elliottii Sprague, Kigelia elliptica Sprague, Kigelia impressa Sprague, Kigelia spragueana Wernham, Kigelia talbotii Hutch. & Dalziel, Kigelia tristis A. Chev., Sotor aethiopium Fenzl og Tanaecium pinnatum (Jacq.) Willd. Dette mangfoldet av navn henger sammen med treets store geografiske utbredelse og med de morfologiske variasjonene som er observert mellom bestander i ulike deler av Afrika.
Botanisk familie: Bignoniaceae
Familien Bignoniaceae omfatter en variert gruppe blomsterplanter, blant dem trær, busker og lianer, med stor utbredelse i tropiske og subtropiske strøk. Artene har ofte store, iøynefallende blomster, gjerne trompetformede, og kapselfrukter eller treaktige frukter, og Kigelia africana, med sine umiskjennelige blomster og frukter, er et av de best kjente eksemplene i gruppen. Bignoniaceae rommer arter av betydning som prydplanter, som tømmertrær og som medisinplanter, og den medisinske betydningen henger sammen med innholdet av ulike bioaktive forbindelser.
Brukte deler til te og tilberedninger
- Bark
- Blader
- Frukter (bare tørket, fermentert eller stekt, aldri rå)
- Frø (ristet)
- Røtter
Stammebarken og den bearbeidede frukten står for mesteparten av de tradisjonelle tilberedningene og de fytokjemiske studiene, mens blader, røtter og frø inngår i mer avgrensede bruksområder. Frukten brukes aldri rå, verken gjennom munnen eller på huden, fordi den er giftig.
Etnobotanisk og tradisjonell bruk
De etnobotaniske kildene beskriver svært varierte bruksområder for pølsetreet, fra mat til fremstilling av redskaper. Helsebruken som er listet opp nedenfor, gjengir tradisjonell praksis i afrikanske lokalsamfunn og er ikke det samme som en dokumentert medisinsk indikasjon.
- Alkoholholdig drikk (fermentert tørket frukt)
- Betennelsestilstander (psoriasis, revmatisme)
- Gynekologiske plager og brystplager
- Heling av sår og hudsår
- Hemoroider
- Hodepine
- Hudsykdommer (eksem, byller, bakterie- og soppinfeksjoner)
- Kosmetikk (tørket frukt i pulverform, for å holde huden glatt)
- Mage- og tarmplager (diaré, dysenteri, dyspepsi, magesmerter)
- Malaria (tradisjonelt registrert bruk; sykdommen krever diagnose og behandling hos lege)
- Mat (ristede frukter; blader som dyrefôr)
- Nyreplager
- Redskaper og bygging (tre til buer, kanoer, brensel og møbler)
- Slangebitt (tradisjonelt registrert bruk; slangebitt krever akutt medisinsk hjelp)
- Syfilis (tradisjonelt registrert bruk uten klinisk belegg)
Terapeutiske egenskaper
Egenskapene nedenfor oppsummerer det tradisjonen og prekliniske studier tilskriver pølsetreet, og de fleste av dem bygger på laboratorie- og dyreforsøk som ennå ikke er bekreftet i kliniske studier på mennesker.
- Analgetisk (smertelindring rapportert ved tradisjonell bruk)
- Antibakteriell (aktivitet mot bakterier observert i laboratoriet)
- Antidyspeptisk (tradisjonell bruk ved dårlig fordøyelse)
- Antimykotisk (aktivitet mot sopp observert i laboratoriet)
- Antioksidativ (aktivitet observert i laboratorieforsøk)
- Antiparasittær (tradisjonelt registrert bruk med foreløpige studier)
- Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk bekreftelse)
- Betennelsesdempende (effekt observert i laboratoriestudier)
- Blodsukkersenkende (senket blodsukker observert i dyrestudier, uten klinisk bekreftelse)
- Diaréhemmende (tradisjonell bruk ved diaré)
- Malariahemmende (aktivitet undersøkt i foreløpige studier)
- Sårhelende (tradisjonell bruk på sår, med foreløpige studier in vitro)
Fytokjemisk profil
De fytokjemiske analysene av pølsetreet, som først og fremst er gjort på fruktene og stammebarken, har påvist et bredt spekter av stoffklasser, som er listet opp nedenfor. Flavonoider, naftokinoner og hydrolyserbare tanniner, som gallotanniner og ellagitanniner, er blant gruppene som oftest nevnes i studiene av plantens biologiske aktivitet.
- Alkaner
- Diterpener
- Ellagitanniner
- Estere
- Fenoler
- Fenolsyrer
- Flavonoider (6-hydroksyluteolin, luteolin, kvercetin og deres glykosider)
- Gallotanniner
- Iridoider
- Isokumariner
- Kinoner
- Kumariner
- Lignaner
- Naftokinoner (inkludert monoterpenoide naftokinoner)
- Palmitinsyre
- Steroler (beta-sitosterol)
- Triterpener
- Umettede fettsyrer
Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)
I afrikansk tradisjon tilberedes hver plantedel på sin egen måte ut fra hva den skal brukes til, og frukten blir alltid tørket, fermentert eller stekt før den brukes på noen som helst måte. De viktigste tilberedningsformene som er registrert i tradisjonen, er listet opp nedenfor.
- Avkok
- Ekstrakter (vannbaserte, metanolbaserte, oljebaserte)
- Fermentering (til drikker, med tørket frukt)
- Grøtomslag og kompresser
- Infusjoner
- Pulver (av bark, blader, tørket frukt, frø)
Metanolekstraktene som nevnes i litteraturen, er laboratoriepreparater som brukes i forskning og ikke hører hjemme i hjemmebruk, siden metanol er giftig for mennesker.
Synergi med andre planter
Forskningen på samspillet mellom Kigelia africana og andre medisinplanter er fortsatt begrenset, selv om tradisjonell urtemedisin gjerne kombinerer urter med utfyllende egenskaper. Ut fra den betennelsesdempende, antibakterielle og antioksidative aktiviteten som er beskrevet i laboratoriet, kunne pølsetreet i teorien kombineres med sårhelende eller antiseptiske planter i tilberedninger for huden, eller med karminative og krampeløsende urter ved fordøyelsesbesvær, men det mangler studier som har vurdert slike kombinasjoner.
Blant de få kombinasjonene som faktisk er undersøkt, er en studie på diabetiske rotter som vurderte den samlede effekten av pølsetre og Garcinia kola, et frø som på engelsk kalles bitter kola, på nivåene av insulin og enzymet paraoksonase 1. Et annet arbeid, som bare ble utført i laboratoriet, undersøkte cytotoksisiteten til kombinerte ekstrakter av Kigelia africana og Spathodea campanulata, en annen afrikansk art i familien Bignoniaceae. Dette er eksperimentelle resultater uten etablert klinisk anvendelse, og enhver kombinasjon bør skje med forsiktighet og under veiledning av helsepersonell, særlig for den som bruker legemidler mot diabetes.
Oppskrifter og bruksprotokoller
Tradisjonelt grøtomslag ved hudplager
Ingredienser: fersk bark eller ferske blader av Kigelia africana og filtrert vann. Den rå frukten skal ikke brukes i denne tilberedningen.
Tilberedning: Knus barken eller de ferske bladene til en jevn masse, og tilsett litt vann om nødvendig for at massen skal henge sammen. Før første gangs bruk bør du teste massen på et lite hudområde og vente noen timer for å utelukke irritasjon. I afrikansk tradisjon legges massen på overfladiske sår, hudsår, eksem eller psoriasis, dekkes med et rent tøystykke og får virke i 30 minutter til 1 time to ganger daglig for å fremme heling og dempe betennelse. Dype eller store sår og sår med tegn på infeksjon må vurderes av lege og skal ikke behandles med hjemmelaget grøtomslag.
Tradisjonell infusjon ved mage- og tarmplager
Ingredienser: en liten mengde tørket bark eller tørkede blader av Kigelia africana og kokende vann, i et mengdeforhold som avtales med helsepersonell.
Tilberedning: I afrikansk tradisjon trekker barken eller bladene i det kokende vannet under lokk i 10 til 15 minutter, og drikken siles og drikkes lunken ved diaré, dysenteri og magesmerter. Siden det ikke finnes tilstrekkelige sikkerhetsdata for innvortes bruk av planten, skal mengde og hyppighet ikke fastsettes på egen hånd, så rådfør deg med helsepersonell før bruk. Vedvarende eller blodig diaré, eller diaré med feber, krever legeundersøkelse, og frukten må aldri brukes i denne tilberedningen.
Ansiktsmaske med tørket fruktpulver
Ingredienser: 1 spiseskje pulver av tørket frukt fra Kigelia africana, ferdig bearbeidet etter tradisjonell metode, og rosevann eller hydrolat av trollhassel.
Tilberedning: Bland pulveret med rosevannet eller trollhasselhydrolatet til en myk masse, og test den først på et lite hudområde. Påfør masken på ren ansiktshud, men hold den unna området rundt øynene, la den virke i 15 til 20 minutter og skyll av med lunkent vann. Tradisjonen bruker denne masken for å holde huden glatt, og den antioksidative og betennelsesdempende aktiviteten som er observert i laboratoriet, bidrar til å forklare den kosmetiske interessen for planten. Bytt aldri ut det bearbeidede pulveret med fersk, rå frukt, som kan irritere huden og gi blemmer.
Tilberedningene ovenfor følger tradisjonelle nedtegnelser og erstatter ikke faglig veiledning. Før all innvortes bruk bør du lese gjennom kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede terapier
Klinisk fytoterapi
I moderne klinisk fytoterapi vekker Kigelia africana interesse på grunn av de farmakologiske egenskapene som er observert i prekliniske studier, og standardiserte ekstrakter av frukten og barken undersøkes med tanke på utvikling av utvortes og innvortes preparater. I praksis brukes utvortes preparater som støtte ved betennelsestilstander i huden, som eksem og psoriasis, og ved sårheling, hovedsakelig på grunnlag av tradisjonell bruk og laboratorieresultater. Plantens antiproliferative aktivitet studeres også i tumorceller, men det finnes ingen klinisk indikasjon for kreft, og all bruk hos personer som får kreftbehandling, må drøftes med det medisinske teamet. Forskrivningen må tilpasses den enkelte, med tanke på plantens sammensatte fytokjemiske innhold og mulige interaksjoner med andre legemidler.
Homøopati
Kigelia africana, som også omtales som Kigelia pinnata, hører ikke til de mest kjente homøopatiske midlene, og bruken innen denne praksisen er dårlig dokumentert, med omtaler av preparater rettet mot hudtilstander og betennelsestilstander. Homøopatien bygger på likhetsprinsippet, der et stoff som kan fremkalle symptomer hos friske mennesker, skulle brukes i svært små doser mot lignende symptomer hos syke. Ut fra plantens tradisjonelle bruk ved hudproblemer kunne et homøopatisk middel basert på den tenkes brukt på dette området, men det mangler forskning og klinisk validering som kan underbygge en slik anvendelse.
Kontraindikasjoner og bivirkninger
Giftighet i den rå frukten
Den rå frukten av Kigelia africana er giftig og sterkt avførende når den inntas ubearbeidet, og den kan gi blemmer på tungen og huden, og derfor bruker afrikansk tradisjon den bare etter at den er tørket, fermentert eller stekt. Frukten må aldri inntas rå. Utvortes bruk av den rå frukten kan også gi irritasjon og blemmer på huden, og preparater til utvortes bruk må derfor følge de tradisjonelle bearbeidingsmetodene, aldri direkte påføring av fersk, ubearbeidet frukt.
Generelle kontraindikasjoner
Personer med kjent allergi mot planter i familien Bignoniaceae bør unngå Kigelia africana på grunn av faren for allergiske reaksjoner, og av forsiktighetshensyn anbefales det å rådføre seg med lege før regelmessig bruk, særlig for dem som er følsomme for andre planter. At alvorlige tilstander som malaria, syfilis og slangebitt finnes blant plantens tradisjonelle bruksområder, gir ikke grunnlag for å bruke den i stedet for medisinsk diagnose og behandling av disse tilstandene. Personer med diabetes bør også være forsiktige, siden det er observert senket blodsukker i dyrestudier.
Graviditet, amming og barn
Det finnes ikke tilstrekkelige data om sikkerheten ved bruk av Kigelia africana under graviditet og amming, og fordi det mangler avgjørende studier, anbefales ikke bruk av planten for gravide og ammende. Av samme grunn anbefales heller ikke innvortes bruk til barn, og i alle disse tilfellene må man rådføre seg med helsepersonell før man vurderer noen form for tilberedning med pølsetre.
Legemiddelinteraksjoner
Det sammensatte fytokjemiske innholdet i Kigelia africana tyder på at planten kan gi legemiddelinteraksjoner, siden forbindelser som kumariner og flavonoider kan påvirke omsetningen av legemidler, særlig blodfortynnende og blodsukkersenkende midler og andre legemidler som er avhengige av cytokrom P450-systemet. Pasienter som bruker legemidler fast, bør søke råd hos lege eller farmasøyt før de begynner å bruke planten, for å unngå uønskede interaksjoner.
Kuriositeter
Slektsnavnet Kigelia kommer av kigeli-keia, et bantunavn som brukes i Mosambik, noe som understreker plantens afrikanske opprinnelse. De folkelige navnene «pølsetre» og det engelske «cucumber tree», altså agurktre, spiller direkte på de store, avlange fruktene som henger så særpreget ned fra greinene. På afrikaans kalles planten worsboom, som også betyr pølsetre, mens det arabiske navnet kan oversettes med «posenes far», nok en henvisning til fruktenes form.
Kulturell og åndelig betydning
Kigelia africana har dyp kulturell og åndelig betydning for mange afrikanske lokalsamfunn, som regner den som et hellig tre. Fruktene selges som talismaner på lokale markeder og antas å bringe hell i mange ulike situasjoner, noe som understreker at planten ikke bare er en medisinsk ressurs, men også et sentralt element i tradisjonene og spiritualiteten til en rekke folk på kontinentet.
Eldgammel bruk av treverket
Arkeologiske funn ved Kalambo Falls i Zambia har avdekket at treverket fra Kigelia africana ble brukt til å lage redskaper for svært lenge siden. Funnene, som er datert til mellom 390 000 og 324 000 år før nåtid, omfatter kiler, gravestokker, kappede stokker og tilskårne greiner, og de viser både hvor allsidig og holdbart treverket er og hvor lang historie samspillet mellom mennesker og dette treet har helt fra forhistorisk tid.
Ofte stilte spørsmål
Er frukten av pølsetreet spiselig?
Den rå frukten av Kigelia africana er giftig og sterkt avførende og må aldri inntas i rå tilstand. Frøene spises tradisjonelt etter at de er ristet, og i enkelte afrikanske kulturer fermenteres den tørkede frukten til alkoholholdige drikker, som muratina, en tradisjonell drikk fra Kenya, en prosess som tradisjonen anser som nødvendig for å gjøre frukten egnet til inntak.
Kan den rå frukten legges direkte på huden?
Nei, for utvortes bruk av den rå frukten kan gi irritasjon og blemmer på huden, og preparater til utvortes bruk må følge de tradisjonelle bearbeidingsmetodene, som bruk av tørket frukt i pulverform. Før du tar i bruk et nytt preparat, bør du teste det på et lite hudområde.
Kan pølsetre brukes ved hudproblemer?
Tradisjonell afrikansk medisin bruker ekstrakter av Kigelia africana utvortes på sår, hudsår, eksem, psoriasis, byller og sopp- og bakterieinfeksjoner, og laboratoriestudier har observert betennelsesdempende, antibakteriell og sårhelende aktivitet som bidrar til å forklare denne bruken. Det mangler fortsatt kliniske studier som bekrefter effekten hos mennesker, og den rå frukten må aldri legges direkte på huden.
Hva er de viktigste virkestoffene i Kigelia africana?
Kigelia africana inneholder et stort mangfold av fytokjemiske stoffer, blant dem umettede fettsyrer, alkaner, kumariner, diterpener, estere, steroler som beta-sitosterol, fenoler, iridoider, kinoner og triterpener. Flavonoider som 6-hydroksyluteolin, luteolin og kvercetin, i tillegg til naftokinoner, gallotanniner og ellagitanniner, er også blant de mest studerte forbindelsene og knyttes til den biologiske aktiviteten som er beskrevet for planten.
Finnes det kontraindikasjoner for bruk av Kigelia africana?
Ja, og den viktigste er at den rå frukten er giftig og aldri må inntas eller legges direkte på huden. Personer med allergi mot planter i familien Bignoniaceae bør unngå planten, og fordi det mangler sikkerhetsdata, frarådes bruk under graviditet og amming og innvortes bruk hos barn. Planten kan også gi interaksjoner med legemidler som blodfortynnende og blodsukkersenkende midler, så man bør rådføre seg med helsepersonell før man begynner med noen form for bruk.
Hva sier forskningen om Kigelia africana og kreft?
Laboratoriestudier av ekstrakter fra fruktene og stammebarken har observert antiproliferativ aktivitet i cellelinjer fra svulster, som delvis tilskrives forbindelser som gallotanniner og ellagitanniner. Forskningen er fortsatt på et tidlig stadium og mangler bekreftelse fra kliniske studier, og disse resultatene gir ikke grunnlag for å bruke planten som alternativ til kreftbehandling.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Referanser og vitenskapelige studier
- PMC2022 Assanti G, et al. Biology, chemistry, and pharmacological activity of Kigelia africana (Bignoniaceae) and Garcinia kola (Clusiaceae) – a review. J Med Act Plants. 2022.
- PMC2016 Bello I, et al. Kigelia africana (Lam.) Benth. (Sausage tree): Phytochemistry and pharmacological review of a quintessential African traditional medicinal plant. J Ethnopharmacol. 2016.
- PMC2020 Nabatanzi A, et al. Antioxidant and Anti-Inflammatory Activities of Kigelia africana (Lam.) Benth. Evid Based Complement Alternat Med. 2020.
- PMC2020 Nabatanzi A, et al. Ethnobotany, Phytochemistry and Pharmacological Activity of Kigelia africana (Lam.) Benth. (Bignoniaceae). Plants (Basel). 2020.
- PMC2026 Nabatanzi A, et al. Cytotoxicity and synergistic anticancer activity of Kigelia africana (Lam.) Benth. and Spathodea campanulata P. Beauv. polyherbal extracts. Sci Rep. 2026.
