Magnolia officinalis (Houpomagnolia): egenskaper og fordeler

Magnolia officinalis Rehder & Wilson / Houpomagnolia, på folkemunne kjent som magnolia, houpomagnolia eller magnoliabark, er et løvfellende tre som vokser vilt i fjell og daler i Kina, der det har vært brukt i tradisjonell kinesisk medisin i årtusener, og bruken er også dokumentert i tradisjonell japansk medisin. Treet kan bli opptil 20 meter høyt og verdsettes først og fremst for den aromatiske barken, kalt houpo, som er den viktigste delen i urtepreparatene. Tradisjonen tyr til den ved plager som spenner fra mage-tarmproblemer til angst og nedstemthet, bruksområder som i dag undersøkes i laboratoriestudier og i noen få små kliniske forsøk, og det forklarer den fremtredende plassen arten har i fytoterapien i flere land.

Folkelige og internasjonale navn

• Norsk: houpomagnolia, magnolia, magnoliabark.
• Engelsk: houpu magnolia, magnolia, magnolia bark.
• Fransk: écorce de magnolia, houpo, magnolia.
• Italiensk: corteccia di magnolia, houpo, magnolia.
• Kinesisk: hou po (厚朴).
• Portugisisk: casca de magnólia, houpo, magnólia, magnólia-houpo, magnólia-houpu.
• Spansk: corteza de magnolia, houpu, magnolia.
• Tysk: Houpo-Magnolie, Magnolienrinde.

Botaniske synonymer

• Houpoea officinalis (Rehder & E.H.Wilson) N.H.Xia & C.Y.Wu
• Magnolia hypoleuca Veitch (ikke Sieb. & Zucc.)
• Magnolia officinalis var. pubescens C.Y.Deng

Navnet Houpoea officinalis brukes i klassifikasjoner som skiller slekten Houpoea ut fra Magnolia, mens de som beholder gruppen innenfor Magnolia, regner det som et synonym for Magnolia officinalis, og derfor står begge navnene side om side i den vitenskapelige litteraturen og på produktetiketter. Artens taksonomi er fortsatt gjenstand for forskning, og varieteten Magnolia officinalis var. biloba, som kjennetegnes av blader med et innhakk i spissen, regnes gjerne som en kultigen, altså en form som har oppstått og blir opprettholdt gjennom dyrking.

Botanisk familie: Magnoliaceae

Magnoliaceae er en av de eldste slektslinjene blant de dekkfrøede plantene og kjennetegnes av store, iøynefallende og ofte duftende blomster med mange støvbærere og fruktblader ordnet i spiral. Familien omfatter rundt 210 arter, hovedsakelig utbredt i tempererte og tropiske strøk av Asia og Amerika, og de er kjent både for prydverdien og for den medisinske bruken, siden flere av dem inngår i tradisjonell medisin fordi de inneholder bioaktive forbindelser.

Magnolia officinalis deler mange av familiens typiske kjennetegn, som de hvite og duftende blomstene, som kommer i mai og juni i det opprinnelige utbredelsesområdet, og de brede, ovale bladene. Familien er rik på alkaloider, lignaner og eteriske oljer, stoffer som står bak de farmakologiske egenskapene til mange av artene, og dette kjemiske mangfoldet blir grundig utforsket i utviklingen av plantebaserte legemidler og naturlige kosttilskudd.

Brukte deler til te og tilberedninger

• Bark (hoveddelen som brukes, kjent som houpo)
• Blader (lite dokumentert bruk)
• Blomster (sekundær bruk)
• Frø (lite dokumentert bruk)

Barken, som tas fra stammen, grenene og roten på voksne trær, har høyest innhold av honokiol og magnolol og er referansedelen i kinesisk tradisjon, mens de andre plantedelene har langt mer begrenset bruk og er mye mindre undersøkt.

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

• Angst og nervøsitet
• Astma
• Feber
• Hodepine
• Lett depresjon (tradisjonelt registrert, erstatter ikke behandling)
• Luftveisplager
• Mage-tarmplager (diaré, fordøyelsesbesvær, forstoppelse, magekramper)
• Qi-stagnasjon (kinesisk medisin)
• Stress
• Søvnløshet og søvnforstyrrelser
• Vektkontroll (moderne bruk i kosttilskudd)

De fleste av disse opplysningene stammer fra tradisjonell kinesisk medisin, som bruker barken for å lindre oppblåsthet i magen og slimopphopning, mens bruken knyttet til vektkontroll er ny og først og fremst finnes i kosttilskudd, og ingen av disse bruksområdene gjør det unødvendig å få en vurdering fra helsepersonell.

Terapeutiske egenskaper

• Angstdempende (effekt observert i studier med honokiol og magnolol)
• Antibakteriell (aktivitet mot bakterier observert i laboratoriet)
• Antidepressiv (effekt på stemningsleiet undersøkt i foreløpige studier)
• Antimikrobiell (virkning på mikroorganismer observert i laboratoriet)
• Antimykotisk (aktivitet mot sopp observert i laboratoriet)
• Antioksidativ (nøytralisering av frie radikaler i laboratoriestudier)
• Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
• Antiviral (aktivitet observert i laboratoriet, uten klinisk dokumentasjon)
• Beroligende (tradisjonelt registrert og observert i studier, med en virkning som fremmer avslapning og søvn)
• Betennelsesdempende (reduksjon av betennelsesmarkører i eksperimentelle studier)
• Blodsukkersenkende (mild effekt på blodsukkeret observert i foreløpige studier)
• Hjertebeskyttende (effekt på hjerte og kar undersøkt i eksperimentelle studier)
• Krampeløsende (tradisjonelt brukt for å lindre spasmer og magekramper)
• Leverbeskyttende (beskyttelse av leveren observert i dyrestudier)
• Nevrobeskyttende (beskyttelse av nerveceller undersøkt i eksperimentelle studier)
• Smertestillende (smertelindring rapportert i eksperimentelle studier)

Det meste av denne kunnskapen kommer fra forskning på to neolignaner i barken, honokiol og magnolol, som i laboratorie- og dyrestudier har vist antioksidativ, betennelsesdempende, angstdempende, antidepressiv og nevrobeskyttende aktivitet. Studiene på mennesker er fortsatt få og små, som regel gjort med ekstrakter som kombinerer magnolia med Phellodendron amurense og rettet mot stress, angst og søvn, mens interessen for metabolske tilstander og kreft nesten utelukkende bygger på eksperimentelle data. At disse molekylene kan passere blod-hjerne-barrieren, forklarer oppmerksomheten de får innen nevrologiske lidelser, men det trengs fortsatt større kliniske studier for å bekrefte effekt og sikkerhet for hvert enkelt bruksområde.

Fytokjemisk profil

• Alkaloider
• Flavonoider
• Honokiol (neolignan, en av barkens to viktigste markører)
• Lignaner
• Magnolol (neolignan, barkens andre hovedmarkør)
• Terpenoider (finnes i barkens eteriske olje)

Honokiol og magnolol er isomerer, det vil si molekyler med samme kjemiske formel, men ulik oppbygning, og innholdet av dem brukes som referanse for å standardisere ekstrakter, som kan variere mye avhengig av barkens opprinnelse, treets alder og ekstraksjonsmetoden.

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)

• Kapsler
• Standardiserte ekstrakter
• Tabletter
• Te (infusjon eller avkok av barken)
• Tinkturer

Riktig mengde avhenger av tilberedningsformen, konsentrasjonen av honokiol og magnolol i produktet og den enkeltes helsetilstand, og derfor finnes det ingen felles mengde som passer for alle. Siden kvaliteten og innholdet i ekstraktene varierer mye fra produsent til produsent, er det tryggest å følge råd fra helsepersonell og anvisningene på etiketten, og å velge produkter med kjent opprinnelse som er laget av dyrket bark.

I kinesisk tradisjon tilberedes barken vanligvis som avkok, som trekker ut stoffene fra harde plantedeler bedre enn en vanlig infusjon, og den inngår ofte i sammensatte formler med andre urter.

Synergi med andre planter

Angst og søvnløshet

Magnolia brukes sammen med andre planter som tas for søvnen, som legevendelrot (Valeriana officinalis) og pasjonsblomst (Passiflora incarnata), i kombinasjoner som tradisjonelt brukes ved angst og søvnløshet. Man antar at honokiol og magnolol virker sammen med valerensyrene i legevendelrot og flavonoidene og alkaloidene i pasjonsblomst, men nettopp denne summen av beroligende effekter krever forsiktighet, fordi kombinasjonen kan gi uttalt døsighet. Derfor bør den bare brukes etter råd fra helsepersonell og aldri sammen med benzodiazepiner, alkohol eller andre midler som demper sentralnervesystemet.

Fordøyelsesplager

Ved mage-tarmplager kombineres magnolia tradisjonelt med ingefær (Zingiber officinale) og peppermynte (Mentha × piperita), og tanken bak kombinasjonen er at den krampeløsende og betennelsesdempende virkningen som tilskrives stoffene i barken, skal utfylle de luftdrivende og fordøyelsesfremmende effektene til de to andre plantene. Det dreier seg om tradisjonell bruk ved dårlig fordøyelse, luftplager, magekramper og kvalme, uten kliniske studier som dokumenterer effekten av blandingen.

Stress og stemningsleie

En annen kombinasjon som tradisjonelt brukes ved stress og humørsvingninger, samler magnolia og adaptogener som ginseng (Panax ginseng) eller ashwagandha (Withania somnifera). Tanken er at neolignanene i magnolia, som undersøkes for sin virkning på nevrotransmittere, skal virke side om side med ginsenosidene i ginseng og withanolidene i ashwagandha for å balansere kroppens stressrespons og følelsen av tretthet, en hypotese som fortsatt må bekreftes i kliniske studier. Siden ginseng kan påvirke blodfortynnende legemidler og ashwagandha også har en beroligende effekt, bør denne kombinasjonen drøftes med helsepersonell, særlig av dem som bruker faste medisiner.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Avkok av barken, tradisjonelt brukt ved angst og søvnløshet

Ingredienser: tørket, oppkuttet magnoliabark i en mengde fastsatt av helsepersonell, og omtrent 250 ml vann.

Tilberedning: Ha barken i kokende vann og la det småkoke på lav varme i 10 til 15 minutter, siden avkok trekker ut stoffene i barken mer fullstendig enn infusjon. Sil og drikk lunkent, helst om kvelden, som er tidspunktet tradisjonen gjerne bruker drikken for å fremme avslapning. Rådfør deg med helsepersonell om hvor ofte og hvor lenge den skal brukes, særlig hvis du bruker andre legemidler.

Tinktur tradisjonelt brukt i stressende perioder

Ingredienser: 50 g tørket, pulverisert magnoliabark og 250 ml kornsprit fortynnet til 70 %.

Tilberedning: Ha den pulveriserte barken i en mørk glassflaske, dekk med alkoholen, lukk godt og la det trekke i 2 til 4 uker på et kjølig og mørkt sted, og rist flasken hver dag. Sil deretter og oppbevar tinkturen i en godt lukket brun glassflaske, beskyttet mot lys og varme. Fordi tinkturen inneholder alkohol og konsentrerer de aktive stoffene, egner den seg ikke for gravide, ammende og barn, heller ikke for personer som må unngå alkohol eller bruker beroligende midler, og antall dråper, alltid fortynnet i vann, bør fastsettes etter faglige råd; rådfør deg med helsepersonell.

Kapsler med standardisert ekstrakt

Bruk: Kapsler med standardisert magnoliaekstrakt har en fastsatt konsentrasjon av honokiol og magnolol, noe som gjør dem til en praktisk måte å få et jevnere innhold av aktive stoffer på enn med hjemmelaget te.

Mengden varierer mye fra produsent til produsent, og derfor bør bruken følge anvisningene på etiketten og, før det, en vurdering fra helsepersonell som tar hensyn til legemidlene du bruker og din helsetilstand; rådfør deg med helsepersonell før du begynner.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier

Aromaterapi

Eterisk olje fra magnoliabark er lite vanlig på markedet, men nevnes i aromaterapien for en duft som oppleves som rolig og avslappende. Innånding via diffusor, eller utvortes bruk alltid fortynnet i vegetabilsk olje, brukes tradisjonelt for å lindre nervøs anspenthet og skape en rolig atmosfære, som et supplement til den innvortes bruken av planten og uten å erstatte faglig oppfølging ved vedvarende stress eller angst.

Klinisk fytoterapi

I klinisk fytoterapi forskrives magnolia gjerne som standardiserte ekstrakter, som gir en jevnere konsentrasjon av honokiol og magnolol. Den brukes ved søvnforstyrrelser, angst og lett nedstemthet, og også som et supplement i programmer for vektkontroll og metabolsk helse, med individuell forskrivning som tar hensyn til pasientens tilstand og mulige legemiddelinteraksjoner.

Tradisjonell kinesisk medisin (TKM)

Magnoliabark, kalt hou po, er en av referanseurtene i TKM, som bruker den for å harmonisere magen og milten, fjerne fuktighet og slim og lindre oppblåsthet i magen. Den kombineres ofte med andre urter i sammensatte formler rettet mot fordøyelsesmessige, respiratoriske og emosjonelle plager, som avkoket av pinellia og magnolia (Ban Xia Hou Po Tang), beskrevet i klassiske tekster som tilskrives Zhang Zhongjing, og tradisjonen verdsetter den for evnen til å sette stagnert Qi i bevegelse og bringe kroppens energibalanse i likevekt.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Generelle kontraindikasjoner

Magnolia officinalis regnes vanligvis som trygg ved kortvarig bruk hos friske voksne, men bør unngås under graviditet, fordi tradisjonell kinesisk medisin regner den som kontraindisert i denne perioden, og under amming, fordi det mangler sikkerhetsdata. Bruk hos barn anbefales heller ikke uten råd fra lege, og personer med kjent allergi mot planter i familien Magnoliaceae bør unngå den. Personer med eksisterende lever- eller nyresykdom bør bare bruke planten med forsiktighet og under medisinsk oppfølging, fordi barken kan være giftig i høye doser og i sjeldne tilfeller er blitt satt i forbindelse med nyreproblemer.

Sedasjon, alkohol og kirurgi

Honokiol og magnolol har beroligende og angstdempende effekt i studier, og derfor skal magnolia ikke kombineres med benzodiazepiner, alkohol eller andre midler som demper sentralnervesystemet, på grunn av risikoen for kraftig døsighet. Bruken skal stanses minst to uker før kirurgi, fordi det er risiko for additiv sedasjon sammen med anestesimidler, og kirurgen og anestesilegen må få vite at planten er brukt.

Vanlige bivirkninger

Bivirkningene av magnolia er som regel milde og sjeldne og kan omfatte diaré, døsighet, halsbrann, kvalme og svimmelhet. Døsighet er den vanligste, særlig ved høye doser eller når planten brukes sammen med andre beroligende midler, og derfor bør man ikke kjøre bil eller betjene maskiner etter inntak før man kjenner sin egen reaksjon på planten.

Legemiddelinteraksjoner

Magnolia kan interagere med beroligende legemidler, som benzodiazepiner og barbiturater, forsterke virkningen deres og gi kraftig døsighet, og også med angstdempende midler og antidepressiver, som virker på sentralnervesystemet. Den kan dessuten interagere med blodfortynnende og blodplatehemmende legemidler, som warfarin og acetylsalisylsyre, og øke risikoen for blødning, og den som bruker blodsukkersenkende legemidler mot diabetes, bør følge med på blodsukkeret, siden planten kan ha en svak blodsukkersenkende effekt. Rådfør deg med helsepersonell før du kombinerer magnolia med noen form for medisin.

Barkens opprinnelse og forveksling med andre arter

Bark fra viltvoksende trær legger press på de naturlige bestandene av arten i Kina, og derfor anbefales det å velge dyrket materiale med kjent opprinnelse. Man bør heller ikke forveksle Magnolia officinalis med Magnolia grandiflora, en prydmagnolia som er vanlig i parker og hager i varmere strøk, eller med ekstrakter som selges som «magnolia», men er laget av andre arter i slekten, siden sammensetningen og sikkerheten til disse plantene ikke er den samme.

Kuriositeter

Opprinnelse og historie

Magnolia officinalis er hjemmehørende i Kina og har en brukshistorie i tradisjonell kinesisk medisin som strekker seg mer enn 2000 år tilbake, en periode der den fikk status som en av de 50 grunnleggende urtene i denne tradisjonen, der den er kjent som hou po. Den tradisjonelle bruken omfatter mage-tarmplager, angst, depressive tilstander og astma, og treets lange levetid, sammen med motstandskraften mot skadedyr og sykdommer, bidro til at det ble mye brukt og dyrket gjennom historien.

Varieteter

Det finnes to hovedvarieteter av Magnolia officinalis: var. officinalis, med spisse blader, og var. biloba, med blader som har et innhakk i spissen, som regnes som en kultigen og ikke forekommer vilt i naturen. Treet, som er løvfellende og kan bli 20 meter høyt, verdsettes ikke bare for de medisinske egenskapene, men også for prydverdien til de store, duftende blomstene som springer ut om våren.

Dyrking og innhøsting

Arten trives i temperert klima og foretrekker fruktbar, veldrenert og svakt sur jord, og den kan formeres med frø eller stiklinger. Barken høstes tradisjonelt fra voksne trær, vanligvis eldre enn 10 år, for at konsentrasjonen av aktive stoffer skal være optimal, og den tas forsiktig av, tørkes og bearbeides til medisinsk bruk. Fordi barkhøsting kan skade treet, er bærekraftig innhøsting og kommersiell dyrking viktig for å bevare de ville bestandene av arten.

Ofte stilte spørsmål

Kan magnolia brukes til vektnedgang?

Det finnes ingen dokumentasjon for at Magnolia officinalis i seg selv gir vektnedgang. Små studier med et ekstrakt som kombinerer magnolia og Phellodendron amurense fant lavere kortisol og bedre stemningsmål hos moderat stressede personer, og siden kronisk stress kan øke appetitten og bidra til fettopphopning rundt magen, er det lansert en hypotese om en indirekte effekt på vekten. Likevel er planten ingen løsning for vektnedgang, og hvis den brukes, bør det skje som del av en sunn livsstil med balansert kosthold, fysisk aktivitet og faglig oppfølging.

Er det trygt å bruke magnolia under graviditet?

Nei, Magnolia officinalis bør unngås under graviditet, en periode der tradisjonell kinesisk medisin regner planten som kontraindisert, og også under amming, fordi det mangler data om sikkerheten. Siden risikoen for mor og barn ikke er kjent, bør gravide og ammende snakke med helsepersonell før de bruker kosttilskudd eller medisinske planter.

Hjelper magnolia mot depresjon?

Dokumentasjonen gir ennå ikke grunnlag for å si det, selv om honokiol og magnolol har vist antidepressivt potensial i laboratorie- og dyrestudier, muligens fordi de påvirker nevrotransmittere som serotonin. Data fra mennesker er sparsomme og bekrefter ingen nytte ved depresjon, og magnolia erstatter ikke konvensjonell behandling og bør heller ikke kombineres med antidepressiver eller angstdempende midler uten råd fra lege, særlig ved klinisk depresjon.

Hva er de viktigste aktive stoffene i magnolia?

De viktigste aktive stoffene i Magnolia officinalis er honokiol og magnolol, to polyfenoliske neolignaner som tilskrives det meste av de studerte virkningene til planten, som de angstdempende, betennelsesdempende, antioksidative og nevrobeskyttende effektene som er observert i forskning. Barken inneholder også alkaloider, flavonoider og terpenoider, som fullstendiggjør en sammensatt fytokjemisk profil og bidrar til å forklare de mange tradisjonelle bruksområdene.

Hvordan interagerer magnolia med andre legemidler?

Magnolia officinalis kan forsterke legemidler som virker på sentralnervesystemet, som beroligende midler, benzodiazepiner, angstdempende midler og antidepressiver, og gi kraftig døsighet, og den kan også interagere med blodfortynnende legemidler og øke risikoen for blødning. Den skal ikke kombineres med alkohol og må stanses minst to uker før kirurgi, på grunn av risikoen for additiv sedasjon med anestesimidler. Fortell legen eller farmasøyten om alle legemidler og kosttilskudd du bruker, før du begynner å ta den.

Er hagemagnolia den samme planten som brukes i kinesisk medisin?

Nei, Magnolia grandiflora, som er mye plantet som prydtre, er en annen art og må ikke forveksles med Magnolia officinalis, hvis bark er houpo i tradisjonell kinesisk medisin. Derfor er det lurt å sjekke det vitenskapelige navnet på etiketten til ethvert produkt, være skeptisk til «magnolia»-ekstrakter uten angitt art og velge bark fra dyrkede trær, siden innsamling i naturen legger press på de ville bestandene i Kina.