Alpinia galanga (Galangarot): egenskaper og fordeler

Galangarot, også kjent som thaiingefær, er en medisinplante som verdsettes for sin tradisjonelle bruk i mange kulturer. Planten stammer fra Sørøst-Asia og har en aromatisk jordstengel som brukes både i matlaging og i folkemedisinen, særlig i form av te og infusjoner. Jordstengelen er den delen av planten som brukes mest, og den skiller seg ut med sin skarpe smak og karakteristiske aroma, som gjør den til en ettertraktet ingrediens på kjøkkenet og et gammelt hjelpemiddel i tradisjonelle velværepraksiser.

Folkelige og internasjonale navn

• Norsk: galanga, galangarot, stor galanga, thaiingefær.
• Engelsk: blue ginger, greater galangal, lengkuas, Siamese ginger, Thai ginger, wild galangal.
• Fransk: galanga, galanga de l’Inde, gingembre siamois, grand galanga.
• Italiensk: galanga, galanga maggiore, galangal, zenzero siamese.
• Portugisisk: galanga, galanga-maior, gengibre-da-China, gengibre-de-Laos, gengibre-selvagem, gengibre-siamês, gengibre-tailandês.
• Spansk: galanga, galanga mayor, galangal, galangal de Java, jengibre azul, jengibre siamés, jengibre tailandés, laos.
• Tysk: Galgant, großer Galgant, Siam-Ingwer.

Botaniske synonymer

Botaniske synonymer er andre vitenskapelige navn som Alpinia galanga har blitt beskrevet eller klassifisert under gjennom historien. Selv om Alpinia galanga (L.) Willd. i dag er det aksepterte navnet, gjør kjennskap til synonymene det lettere å finne arten i taksonomiske studier, herbarier og eldre verk. Forkortelsen (L.) viser at Linné opprinnelig beskrev planten i en annen slekt, og det var Willdenow som senere flyttet den til Alpinia, en slekt som samler flere andre aromatiske arter i ingefærfamilien.

• Amomum galanga (L.) Lour.
• Languas galanga (L.) Stuntz
• Maranta galanga L. (basionym, det opprinnelige navnet Linné ga planten)

Botanisk familie: Zingiberaceae

Alpinia galanga tilhører plantefamilien Zingiberaceae, ingefærfamilien, som er kjent for å samle mange aromatiske medisinplanter, blant dem ingefær (Zingiber officinale) og gurkemeie (Curcuma longa). Dette slektskapet forklarer de morfologiske og kjemiske likhetene mellom disse plantene. Ingefærfamilien kjennetegnes av underjordiske jordstengler, som ofte brukes i matlaging og tradisjonell medisin fordi de inneholder en stor del av plantens bioaktive forbindelser.

Brukte deler til te og tilberedninger

• Blader (aromatiske, brukes i infusjoner)
• Frukt (brukes i tradisjonell kinesisk medisin)
• Jordstengel (den delen som brukes mest i medisin og matlaging)

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

Galangarot har en lang historie i en rekke medisinske tradisjoner rundt om i Asia. I unanimedisinen, der den kalles Khulanjan, verdsettes den som tonikum for hjerte og mage. I deler av den ayurvediske tradisjonen omtales den som rasna og regnes blant midlene som beroliger Vata-doshaen (Vata Shamana), og som tradisjonelt brukes ved betennelsestilstander. Siddhamedisinen kombinerer på sin side galangarot, der kalt perarathai, med lakrisrot i tilberedninger som tradisjonelt brukes ved forkjølelse og sår hals. Plantens frukt har dessuten en rekke beskrevne anvendelser i tradisjonell kinesisk medisin.

Terapeutiske egenskaper

Egenskapene nedenfor samler opplysninger fra tradisjonell medisin og funn fra foreløpige studier, for det meste utført i laboratoriet eller med få deltakere, og de tilsvarer derfor ikke dokumenterte kliniske indikasjoner.

• Afrodisiakum (tradisjonell opplysning i unanimedisinen; mannlig seksualfunksjon ble vurdert i en liten klinisk studie, med foreløpige resultater)
• Analgetisk (tradisjonell bruk for å lindre smerter, undersøkt i foreløpige studier)
• Antiinflammatorisk (tradisjonelt brukt ved betennelsestilstander, med virkning undersøkt i foreløpige studier)
• Antimykotisk (aktivitet observert i laboratoriet og utnyttet i hårprodukter mot flass)
• Antioksidativ (aktivitet mot skader fra frie radikaler observert i laboratoriestudier)
• Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
• Diuretisk (tradisjonelt beskrevet som et middel som øker urinutskillelsen)
• Ekspektorerende (tradisjonell opplysning i unani- og siddhamedisinen, for å lette utskillelsen av slim)
• Immunmodulerende (virkning på immunresponsen undersøkt i foreløpige studier)
• Karminativ (tradisjonelt brukt for å redusere luft i tarmen)
• Kognitiv støtte (virkning på årvåkenhet vurdert i en liten klinisk studie med standardisert ekstrakt, med foreløpige resultater)
• Muskelavslappende (tradisjonelt brukt ved muskelspenninger og kramper)
• Stimulerende (tradisjonelt beskrevet som et generelt tonikum for kroppen)

Fytokjemisk profil

Jordstengelen til Alpinia galanga inneholder en rekke fytokjemiske forbindelser som knyttes til de tradisjonelle egenskapene. Blant dem skiller galangin seg ut, en flavonol med antioksidativ virkning observert i laboratoriet, sammen med galangol, som er knyttet til den eteriske oljen som gir planten dens karakteristiske aroma. Andre viktige bestanddeler er cineol, pinen og eugenol, som laboratoriestudier tilskriver antiinflammatorisk og antimikrobiell aktivitet. Verdt å nevne er også 1′-acetoksychavikolacetat, hovedbestanddelen i jordstengelen, og effektene av dette stoffet studeres hovedsakelig i eksperimentelle modeller. Den kjemiske profilen fullføres av gallussyre, alkaloider, flavonoider som kaempferol, kinoner, saponiner og tanniner, en kombinasjon som forklarer forskningens økende interesse for arten.

• 1′-acetoksychavikolacetat (fenylpropanoid og hovedbestanddel i jordstengelen, studert i eksperimentelle modeller)
• Alkaloider (nitrogenholdige forbindelser påvist i jordstengelen)
• Cineol (monoterpen i den eteriske oljen, med kamferaktig aroma)
• Eugenol (aromatisk fenylpropanoid i den eteriske oljen)
• Flavonoider (gruppe plantepigmenter med antioksidativ aktivitet)
• Galangin (flavonol med antioksidativ virkning observert i laboratoriet)
• Galangol (bestanddel knyttet til aromaen i den eteriske oljen)
• Gallussyre (fenolsyre med antioksidativ aktivitet)
• Kaempferol (flavonol som også finnes i mange frukter og grønnsaker)
• Kinoner (oksiderte forbindelser av fenolisk opprinnelse)
• Pinen (monoterpen i den eteriske oljen, med harpiksaktig aroma)
• Saponiner (glykosider som danner skum i vannløsning)
• Tanniner (polyfenoler med snerpende smak)

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)

Galangarot kan brukes på mange måter, fra de enkleste hjemmelagde tilberedningene til de standardiserte ekstraktene som brukes i forskning, og formen man velger, har direkte betydning for hvor mye av forbindelsene som når kroppen.

• Avkok (jordstengel i skiver eller biter, kokt i vann)
• Ekstrakter (konsentrerte løsninger, som etanolekstrakt, som krever faglig veiledning)
• Eterisk olje (utvunnet ved destillasjon, til aromatisk eller utvortes bruk, alltid fortynnet)
• Fersk (jordstengel i biter eller skiver til matlaging)
• Infusjon (te laget av jordstengelen eller av de aromatiske bladene)
• Pulver (tørket og malt jordstengel, tilsatt mat eller drikke)
• Sirup (søtet flytende tilberedning, tradisjonelt brukt ved hoste)

Synergi med andre planter

Galangarot kombineres med andre planter både i tradisjonelle kilder og i laboratorieforskning, men disse kombinasjonene beskriver bruk og eksperimentelle funn, ikke løfter om resultater. I en studie publisert i 2011 i et næringsmiddelvitenskapelig tidsskrift viste ekstrakter av rosmarin (Rosmarinus officinalis) og eukalyptus (Eucalyptus staigerana) synergistisk antimikrobiell aktivitet når de ble testet sammen med ekstrakt av galangarot. I folketradisjonen blandes galangarot også med honning og andre urter i tilberedninger som brukes ved milde astmaanfall, en tradisjonell bruk som ikke erstatter medisinsk oppfølging av sykdommen. Gurkemeie (Curcuma longa) og eterisk olje av sitrongress (Cymbopogon citratus) nevnes til slutt sammen med galangarot som mulige naturlige konserveringsmidler i enkelte matprodukter.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Te av galangarot ved fordøyelsesubehag

Denne infusjonen brukes tradisjonelt som hjelp for fordøyelsen og for å lindre ubehag i magen. Legg 3 til 4 små biter galangarot, fersk eller tørket, i 500 ml nykokt vann, legg på lokk og la det trekke i 5 til 10 minutter før du siler og drikker teen lunken.

Siden oppskriften bruker mengder som ligger nær dem som brukes i matlaging, holder den seg innenfor plantens vanlige bruk som mat, mens konsentrerte ekstrakter og kapsler krever veiledning fra helsepersonell.

Galangarot i det thailandske kjøkkenet

På kjøkkenet er galangarot en uunnværlig ingrediens i thailandske retter som curryer og supper, blant dem den kjente tom kha kai. Den kan brukes fersk, skåret i tynne skiver eller biter, eller revet over fisk og fjærkre for å gi en skarp og aromatisk smak. Jordstengelen passer også utmerket i gryteretter med kylling, fisk, sjømat og grønnsaker, alltid i mengder som er vanlige for et krydder.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier

Ayurveda

I ayurvedisk medisin omtales galangarot som rasna og klassifiseres som et Vata Shamana-middel, det vil si et middel som beroliger Vata-doshaen. Den brukes tradisjonelt ved ulike betennelsestilstander og ved revmatisme, med mål om å balansere doshaene og fremme kroppens generelle velvære.

Homeopati

I homeopatien brukes galangarot som fordøyelsesstimulerende middel, og denne tradisjonen verdsetter den som støtte for fordøyelsessystemet og for lindring av symptomer knyttet til mage-tarmplager, ut fra et syn på kroppens balanse.

Siddhamedisin

Siddhamedisinen, et tradisjonelt system fra Sør-India, bruker galangarot (perarathai) sammen med lakrisrot i en blanding som folkelig brukes for å lindre symptomer på forkjølelse og sår hals, en kombinasjon som viser plantens allsidighet i ulike tradisjonelle tilnærminger.

Unanimedisin

I unanimedisinen, der den er kjent som Khulanjan, regnes galangarot som hjertetonikum (muqawwi qalb), stemningshevende middel (mufarreh), slimløsende middel (munaffise balgam), magetonikum (muqawwi meda) og afrodisiakum (muqawwi bah). Den brukes tradisjonelt ved astma, hoste og sår hals, noe som gjenspeiler det brede spekteret av bruksområder denne tradisjonen tilskriver den.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Stor galanga (Alpinia galanga) er et asiatisk krydder og en tradisjonell medisinplante med en veletablert sikkerhetsprofil som næringsmiddel i kulinariske doser, og vanlige doser i mat og matlaging medfører ingen vesentlig risiko. Likevel finnes det kontraindikasjoner og mulige bivirkninger som fortjener oppmerksomhet når planten brukes i medisinske doser eller i form av konsentrerte ekstrakter.

Personer med allergi mot planter i ingefærfamilien (Zingiberaceae), som ingefær eller gurkemeie, bør unngå inntak. Konsentrerte ekstrakter skal ikke brukes under graviditet og amming uten medisinsk veiledning. Siden populære kilder tilskriver planten abortfremkallende virkning i høye medisinske doser, bør gravide og ammende unngå medisinsk bruk og holde seg til de vanlige mengdene i matlaging. Barn og personer med høyt blodtrykk eller syreplager i magen bør bruke galangarot med forsiktighet og under medisinsk veiledning.

Legemiddelinteraksjoner

Forsiktighet anbefales for personer som bruker antikoagulantia eller blodplatehemmende legemidler, på grunn av mulig additiv effekt på blodets koagulasjon, og i slike tilfeller bør all medisinsk bruk avtales med lege, særlig før operasjoner. Personer som bruker antidepressiva, bør også snakke med legen før de tar i bruk konsentrerte ekstrakter, fordi dataene om denne kombinasjonen fortsatt er sparsomme og stammer fra små studier.

Vanlige bivirkninger

Konsentrerte doser (ekstrakter og kapsler) kan gi ubehag i mage og tarm, og milde gastrointestinale bivirkninger er også rapportert. I enkelte tilfeller kan inntak av galangarot gi hodepine, hjertebank, svimmelhet og plutselig energifall, mens svært høye doser, særlig i dyrestudier, har gitt alvorlige effekter som et betydelig blodtrykksfall. Derfor bør man holde seg til mengdene som brukes i mat, unngå overdrevent inntak og kontakte helsepersonell ved tvil eller uønskede reaksjoner.

Kuriositeter

Galangarot har vært en kulinarisk og medisinsk ingrediens i Sørøst-Asia i århundrer, og både omtalen i gamle tekster og plassen i mange tradisjonelle kjøkken vitner om plantens kulturelle og historiske betydning. Navnet galangal kommer trolig fra persisk qulanjan eller arabisk khalanjan, som igjen kan være en tilpasning av kinesisk gao liang jiang. Den samme roten går igjen i Khulanjan, navnet planten har i unanimedisinen. I Thailand er jordstengelen helt sentral i ikoniske retter som tom kha kai, og populariteten strekker seg over hele Asia, der den verdsettes for sin særegne smak og for plassen den har i tradisjonene for helse og omsorg.

Ofte stilte spørsmål

Hva er galangarot?

Galangarot er en plante i ingefærfamilien med det vitenskapelige navnet Alpinia galanga, og jordstengelen brukes mye i matlaging og tradisjonell medisin i Sørøst-Asia på grunn av den markante aromaen og den skarpe smaken. I det thailandske kjøkkenet er den en uunnværlig ingrediens i supper og curryer som tom kha kai.

Hva brukes te av galangarot til?

Tradisjonelt brukes te av galangarot ved fordøyelsesubehag, hoste og forkjølelse, og planten studeres for antiinflammatorisk og antioksidativ aktivitet som hovedsakelig er observert i laboratoriet. Virkninger på årvåkenhet og mannlig seksualfunksjon er vurdert i små kliniske studier med foreløpige resultater, og ingen av disse bruksområdene erstatter medisinsk oppfølging.

Hvordan lager man te av galangarot?

Legg 3 til 4 små biter galangarot, fersk eller tørket, i 500 ml nykokt vann, la det trekke i 5 til 10 minutter, sil og drikk teen lunken. Plantens aromatiske blader kan også brukes i infusjoner, alltid i mengder som ligger nær dem som brukes i matlaging.

Har galangarot kontraindikasjoner?

Ja, personer med allergi mot planter i ingefærfamilien (Zingiberaceae) bør unngå galangarot, og barn og personer med høyt blodtrykk eller syreplager i magen bør bruke den med forsiktighet og under medisinsk veiledning. Konsentrerte doser, som ekstrakter og kapsler, kan gi ubehag i mage og tarm, og ved høye doser er det også rapportert hodepine og hjertebank.

Kan gravide og personer som bruker blodfortynnende legemidler, bruke galangarot?

Mengdene som brukes i matlaging, medfører ingen vesentlig risiko, men konsentrerte ekstrakter bør ikke brukes under graviditet og amming uten medisinsk veiledning, og gravide bør begrense seg til bruk i matlaging. Personer som bruker antikoagulantia eller blodplatehemmende legemidler, bør være forsiktige på grunn av mulig additiv effekt på blodets koagulasjon, og avtale all medisinsk bruk med lege.

Er galangarot og ingefær samme plante?

Nei, selv om de tilhører samme plantefamilie (Zingiberaceae) og ligner hverandre, har galangarot og ingefær ulik smak og aroma. Galangarot har en skarpere, mer sitruspreget og harpiksaktig smak, mens ingefær smaker friskere og mer bitende, og begge brukes i matlaging og tradisjonell medisin med noe ulike smaksprofiler og fytokjemiske profiler.