Cymbopogon citratus (DC.) Stapf / Sitrongress
Cymbopogon citratus, på norsk kjent som sitrongress, er et flerårig, urteaktig gress som har en fremtredende plass både i tradisjonell medisin og i matlagingen i mange land. Planten stammer fra det tropiske Asia og dyrkes i dag i en rekke varme strøk over hele verden, takket være den intense sitrusduften, som kommer fra citralet som er konsentrert i bladene, og fordi den er så lett å formere i potter og hager. I de fleste hjem havner planten på bordet som te eller infusjon, laget av friske eller tørkede blader, selv om den også dukker opp i krydderblandinger, juice, parfymer og hygieneprodukter.
Sitrongress har samlet mange folkelige navn, og noen av dem, som det portugisiske erva-cidreira, brukes også om Melissa officinalis, noe som gjør det vitenskapelige binomenet til den sikreste referansen når man skal kjøpe eller identifisere arten.
- Norsk: sitrongras (nynorsk), sitrongress.
- Engelsk: citron grass, fever grass, lemon grass, West Indian lemongrass.
- Fransk: citronnelle, herbe citron, verveine des Indes.
- Italiensk: cimbopogone, citronella.
- Portugisisk: capim-cheiroso, capim-cidreira, capim-de-cheiro, capim-limão, capim-santo, erva-cidreira (Brasil); erva-príncipe (Portugal).
- Spansk: hierba limón, pasto limón, té limón.
- Tysk: Zitronengras.
Botaniske synonymer
Gjennom 1800- og 1900-tallet fikk arten flere ulike navn, de fleste i slekten Andropogon, der De Candolle opprinnelig beskrev den, inntil Otto Stapf overførte den til Cymbopogon, en kombinasjon som er akseptert i dag og angis med forkortelsen (DC.) Stapf.
- Andropogon ceriferus Hack.
- Andropogon citratus DC.
- Andropogon citratus DC. ex Nees
- Andropogon schoenanthus subsp. procerus (Hack.) Maire & Weiller
- Andropogon schoenanthus var. citratus (DC.) Benth.
- Cymbopogon nardus subsp. procerus (Hack.) Soenarko
- Cymbopogon nardus var. ceriferus (Hack.) Soenarko
- Cymbopogon nardus var. citratus (DC.) Soenarko
- Cymbopogon schoenanthus subsp. procerus Hack.
Botanisk familie: Poaceae
Sitrongress tilhører gressfamilien, Poaceae, også kalt Gramineae, som samler gressartene og omfatter kornslag som ris, mais og hvete, i tillegg til sukkerrør. Innenfor familien samler slekten Cymbopogon aromatiske gressarter som er rike på eterisk olje, blant dem sitronellgress (Cymbopogon nardus), som sitrongress ofte forveksles med både i handelen og i dagligtalen.
Brukte deler til te og tilberedninger
Bladene er den delen som brukes mest til te, mens stilkene, som er tykkere og lysere ved basen, først og fremst brukes i matlaging og i drikker. Fra bladene utvinnes også, ved destillasjon, den eteriske oljen som nevnes flere steder i denne artikkelen, en form som er langt mer konsentrert enn selve planten og som krever egne forsiktighetsregler.
- Blader.
- Stilker.
Etnobotanisk og tradisjonell bruk
I mange kulturer brukes sitrongress i folkemedisinen mot en rekke hverdagsplager, og planten verdsettes særlig som et mildt beroligende middel og som en hjelp for fordøyelsen. Tradisjonelle kilder beskriver teen som et middel for å lindre magesmerter, feber og hodepine, i tillegg til utvortes bruk av planten ved hudutslett og insektstikk. I enkelte samfunn drikkes den også med tanke på å senke blodtrykket og som middel mot krampeanfall, men disse bruksområdene hører til folkelig kunnskap og erstatter ikke medisinsk oppfølging. I Brasil kalles teen av tørkede blader abafado, og det var nettopp denne bruksformen brasilianske forskere undersøkte hos friske frivillige på 1980-tallet. Utenfor husapoteket er planten en markant ingrediens i det asiatiske kjøkkenet, der den gir en frisk sitrussmak til supper, retter og drikker.
Terapeutiske egenskaper
Egenskapene nedenfor samler tradisjonelle opplysninger og funn fra laboratorie- og dyrestudier, som ikke alltid bekreftes hos mennesker: en dobbeltblind studie med frivillige fant for eksempel ingen forskjell mellom teen og placebo når det gjaldt innsovning og søvnkvalitet.
- Angstdempende (effekt av den eteriske oljen observert hos mus, foreløpig uten bekreftelse i studier på mennesker)
- Antibakteriell (aktivitet av den eteriske oljen observert i laboratoriet)
- Antimykotisk (aktivitet av den eteriske oljen mot sopp observert i laboratoriet)
- Antioksidativ (aktivitet observert i laboratorieforsøk)
- Beroligende (tradisjonelt brukt som mildt beroligende middel; effekten på søvnen ble ikke bekreftet hos frivillige)
- Betennelsesdempende (effekt observert i eksperimentelle studier)
- Blodtrykkssenkende (mild effekt som tilskrives konsentrert te, undersøkt i foreløpige studier)
- Fordøyelsesfremmende (tradisjonell bruk av teen etter måltider)
- Kolesterolsenkende (effekt på kolesterolet undersøkt i foreløpige studier, uten klinisk dokumentasjon)
- Krampeløsende (tradisjonelt brukt mot kolikk og kramper)
- Luftdrivende (tradisjonelt brukt for å lindre luftplager i magen)
- Smertestillende (tradisjonelt brukt mot smerter; perifer effekt observert hos forsøksdyr og delvis tilskrevet myrcen)
- Vanndrivende (tradisjonelt beskrevet som å øke urinproduksjonen)
Fytokjemisk profil
Cymbopogon citratus konsentrerer sine bioaktive forbindelser i to hovedfraksjoner: den eteriske oljen, som domineres av citral og ledsages av andre monoterpener, og de vannbaserte ekstraktene av bladene, som selve teen, som er rike på fenolsyrer og flavonoider, blant annet stoffene som er oppført nedenfor.
- Citral (en blanding av geranial og neral, hovedbestanddelen i den eteriske oljen og opphavet til sitrusduften)
- Fenolsyrer (som kaffeoylkinasyre og klorogensyre)
- Flavonoider (som isoorientin og swertiajaponin)
- Geraniol (monoterpenalkohol med betennelsesdempende aktivitet beskrevet i eksperimentelle studier og, hos mus, knyttet til den tilhelingen av magesår som den eteriske oljen fremmet)
- Limonen (monoterpen med antioksidativ og betennelsesdempende aktivitet beskrevet i eksperimentelle studier)
- Myrcen (monoterpen med beroligende og smertestillende effekt observert hos forsøksdyr, der det etterlignet den perifere smertestillende virkningen til teen)
- Terpener (en rekke andre flyktige forbindelser som fullstendiggjør plantens aromaprofil)
Et interessant funn fra studiene på mus er at det var geraniol, og ikke citral, som ble knyttet til tilhelingen av magesårene, noe som viser at virkningen av en eterisk olje ikke alltid kan forklares med hovedbestanddelen.
Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)
Sitrongress kan tilberedes på flere måter, og infusjon av bladene er fortsatt den vanligste formen og den som er best undersøkt hos mennesker, mens tinkturer og konsentrerte ekstrakter krever faglig veiledning.
Infusjon (te)
Til en infusjon bruker du 1 til 2 teskjeer friske eller tørkede sitrongressblader per kopp varmt vann og lar det trekke under lokk i 5 til 10 minutter. Deretter siler du teen og serverer den varm eller kald, men husk at det nettopp er den sterkeste teen som forbindes med plantens milde blodtrykkssenkende effekt.
Tinktur
Tinkturer er alkoholekstrakter av planten, som vanligvis lages ved å trekke bladene i kornsprit i noen uker, og derfor må dosering og bruksmåte avtales med helsepersonell.
Eterisk olje og ekstrakter
Ekstrakter av sitrongress, inkludert den eteriske oljen, er svært konsentrerte former av planten som først og fremst brukes i aromaterapi og i produkter til utvortes bruk. Den eteriske oljen er irriterende for hud og slimhinner når den påføres ufortynnet, og den må ikke tas innvortes, så bruken må følge en spesialists anvisninger nøye, alltid med oljen fortynnet i en vegetabilsk olje.
Synergi med andre planter
Tradisjonen kombinerer gjerne sitrongress med andre folkemedisinske planter i blandinger som tradisjonelt brukes til avslapning, til en rolig fordøyelse og til hudpleie. Disse kombinasjonene bygger på tradisjonell bruk og er ikke noe løfte om resultater, og hver plante har sine egne kontraindikasjoner som må respekteres før man lager en blanding.
Tradisjonelle kombinasjoner for avslapning
I beroligende blandinger opptrer sitrongress sammen med planter som tradisjonelt brukes til det samme formålet, og den som allerede bruker beroligende eller angstdempende legemidler, må unngå å kombinere flere av dem uten faglig veiledning.
- Kamille (Matricaria chamomilla)
- Legevendelrot (Valeriana officinalis)
- Pasjonsblomst (Passiflora incarnata)
- Sitronmelisse (Melissa officinalis)
Tradisjonelle kombinasjoner for fordøyelsen
Ved fordøyelsesubehag etter måltider blander tradisjonen sitrongress med krydder og aromatiske urter som er vanlige i den daglige matlagingen.
- Fennikel (Foeniculum vulgare)
- Ingefær (Zingiber officinale)
- Peppermynte (Mentha piperita)
Tradisjonelle kombinasjoner for hudpleie
Til utvortes bruk kombinerer hjemmelagde preparater planten med ringblomst og prikkperikum, og sistnevnte krever forsiktighet med soleksponering etter påføringen.
- Prikkperikum (Hypericum perforatum)
- Ringblomst (Calendula officinalis)
Oppskrifter og bruksprotokoller
Sitrongress har bruksområder i hjemmet som strekker seg fra den tradisjonelle teen til kjøkkenet, og oppskriftene nedenfor bygger på tradisjonell overlevering og bruker mengder som ligger nær det man bruker i matlaging, et nivå der planten regnes som lite risikabel.
Enkel sitrongresste
Denne teen brukes tradisjonelt som en beroligende drikk på kvelden, og for å lage den koker du opp 1 liter vann, tilsetter 3 til 4 stilker sitrongress, knust og finhakket, og lar det trekke i 10 minutter med lokk på kjelen. Sil teen og server den varm eller iskald, med honning eller sitron etter smak.
Aromatisk krydderpasta til matlaging
Kjør noen stilker sitrongress med hvitløk, løk, koriander, olivenolje og salt i en blender, eller knus dem i en morter, til du får en jevn pasta som kan brukes til å krydre kjøtt, fisk eller grønnsaker med det friske sitruspreget som er typisk for kjøkkenet i Sørøst-Asia.
Forfriskende sitrongressdrikk med ingefær
Kjør 2 finhakkede stilker sitrongress, en bit fersk ingefær på omtrent 2 cm, saften av 1 sitron og 500 ml vann i en blender, og søt etter smak. Sil drikken og server den med isbiter som en forfriskende drikk på varme dager.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede terapier
Sitrongress forekommer i ulike komplementære tilnærminger, som kan komme i tillegg til, men aldri erstatte, vanlig medisinsk oppfølging.
Aromaterapi
I aromaterapien brukes den eteriske oljen av sitrongress på grunn av duften, som oppleves som avslappende, og tradisjonen forbinder innånding av den med mindre stress, økt velvære og lindring av hodepine og mental tretthet. Studier på mus har beskrevet en angstdempende effekt av oljen knyttet til GABA-systemet, men disse funnene må fortsatt bekreftes hos mennesker, og den eteriske oljen skal ikke brukes på spedbarn og små barn, heller ikke i diffusere i nærheten av dem.
Klinisk fytoterapi
Innen fytoterapien undersøkes sitrongress for mulige betennelsesdempende, antioksidative og antimikrobielle effekter, og standardiserte ekstrakter studeres ved fordøyelsesplager, infeksjoner og betennelsestilstander, alltid under faglig tilsyn. Den brasilianske studien med friske frivillige, publisert i 1986, fant ingen tegn til giftvirkning av teen drukket i to uker, men bekreftet heller ingen effekt på søvnen sammenlignet med placebo, noe som viser avstanden mellom folkelig bruk og klinisk dokumentasjon. En scoping-oversikt publisert i 2024 samlet de kliniske bruksområdene for den eteriske oljen som allerede er undersøkt hos mennesker, et forskningsfelt som fortsatt er åpent.
Homøopati
Selv om det er mindre vanlig, inngår Cymbopogon citratus i enkelte homøopatiske preparater, som den homøopatiske tradisjonen bruker ved fordøyelsesplager og nervøse plager etter sine egne prinsipper, uten spesifikk klinisk dokumentasjon for disse bruksområdene.
Kontraindikasjoner og bivirkninger
Sitrongress er en tradisjonell te med lav risiko i mengder som tilsvarer bruk i matlaging, og i studien der frivillige drakk abafado i to uker, ble det ikke funnet endringer i laboratorieverdier som ga kliniske symptomer. Likevel finnes det kontraindikasjoner, interaksjoner og mulige bivirkninger, særlig ved bruk av den eteriske oljen og av konsentrert te.
Kontraindikasjoner
- Allergier: Personer som er følsomme for planter i gressfamilien (Poaceae), kan få allergiske reaksjoner på sitrongress.
- Eterisk olje: Den eteriske oljen er irriterende for hud og slimhinner når den påføres ufortynnet, og den må ikke tas innvortes.
- Graviditet og amming: Gravide må rådføre seg med lege før de bruker planten i medisinske mengder. Bruk i store mengder eller i form av eterisk olje anbefales ikke under graviditet og amming, fordi det mangler entydige studier av sikkerheten.
- Lavt blodtrykk: Personer med lavt blodtrykk bør bruke konsentrert te med måte, på grunn av den milde blodtrykkssenkende effekten som tilskrives den.
- Lever- eller nyresykdom: Personer med kjent lever- eller nyresykdom bør rådføre seg med lege før de bruker planten, særlig i høye doser.
- Spedbarn og små barn: Den eteriske oljen skal ikke brukes på spedbarn og små barn, verken på huden eller i diffusere i nærheten av dem.
Legemiddelinteraksjoner
- Beroligende og angstdempende legemidler: Selv om effekten på søvnen ikke ble bekreftet hos frivillige, tillegger tradisjonen planten en beroligende virkning, og av forsiktighetshensyn bør den ikke kombineres med beroligende legemidler uten faglig veiledning.
- Blodfortynnende legemidler: Sitrongress nevnes blant plantene som kan gi interaksjoner med blodfortynnende legemidler, og den som bruker slike legemidler, bør rådføre seg med helsepersonell før regelmessig bruk.
- Blodtrykkssenkende legemidler: Den som bruker blodtrykkssenkende legemidler, må være forsiktig på grunn av den milde blodtrykkssenkende effekten av konsentrert te.
Bivirkninger
- Døsighet: På grunn av den beroligende virkningen som tilskrives planten, kan det oppstå døsighet, særlig når den kombineres med andre beroligende midler.
- Hudreaksjoner: Ufortynnet eterisk olje på huden kan gi irritasjon eller dermatitt, særlig hos følsomme personer.
- Mage- og tarmplager: Hos enkelte kan et for stort inntak gi kvalme, oppkast eller magesmerter.
Kuriositeter
Sitrongress har en lang historie med reiser mellom kontinentene, og den har satt spor i navnene sine, i kjøkkenet til mange folk og i aromaindustrien.
Mangfoldet av folkelige navn, som capim-santo, erva-príncipe og fever grass, gjenspeiler at planten er tatt i bruk i svært ulike kulturer og regioner. Det engelske navnet, som betyr noe sånt som febergress, minner om den tradisjonelle bruken av teen ved feber, mens erva-príncipe er navnet som brukes i Portugal.
Opprinnelse og spredning
Sitrongress er hjemmehørende i det tropiske Asia, trolig i Sørøst-Asia, og ble ført til mange deler av verden på grunn av sine aromatiske og medisinske egenskaper, og den økende populariteten gjorde den til en sentral ingrediens i mange kjøkken og tradisjonelle farmakopeer. I Brasil tilpasset planten seg så godt til hagene at den ble en svært utbredt hjemmelaget te, og den var allerede på 1980-tallet gjenstand for nasjonal farmakologisk forskning.
Bruk i parfymer og kosmetikk
I tillegg til den medisinske bruken og bruken i matlaging er den eteriske oljen av sitrongress mye brukt i parfyme- og kosmetikkindustrien takket være den friske sitrusduften, og den forekommer ofte i såper, lotioner og parfymer.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan oppbevarer man fersk sitrongress?
For å oppbevare fersk sitrongress kan du pakke stilkene inn i fuktig kjøkkenpapir og legge dem i en plastpose i kjøleskapet, der de vanligvis holder seg i opptil to uker. Det er også mulig å fryse de finhakkede stilkene og bruke dem senere i te og oppskrifter.
Har sitrongress interaksjoner med legemidler?
Ja, den kan samvirke med beroligende midler, blodtrykkssenkende legemidler og blodfortynnende legemidler, og den som bruker blodtrykkssenkende legemidler, må være forsiktig på grunn av den milde blodtrykkssenkende effekten av konsentrert te. Den som tar faste medisiner av noe slag, bør rådføre seg med helsepersonell før planten brukes regelmessig.
Hjelper sitrongresste deg å sove?
Folketradisjonen bruker teen som et mildt beroligende middel om kvelden, og studier på mus har observert en angstdempende effekt av den eteriske oljen. I en dobbeltblind studie med frivillige skilte teen seg imidlertid ikke fra placebo når det gjaldt innsovning og søvnkvalitet, så den kan være en del av en avslappende kveldsrutine, men erstatter ikke medisinsk vurdering ved langvarig søvnløshet.
Kan sitrongress brukes til vektnedgang?
Det finnes ingen dokumentasjon for at sitrongress gir vektnedgang, og den bør ikke betraktes som et slankemiddel. Den tradisjonelle bruken som fordøyelsesfremmende og vanndrivende middel kan gi en følelse av mindre oppblåsthet, men enhver vektendring avhenger av et balansert kosthold og sunne vaner.
Er sitrongress og sitronmelisse samme plante?
Selv om begge er kjent for sin sitrusaktige duft og for bruken som beroligende middel, er sitrongress (Cymbopogon citratus) og sitronmelisse (Melissa officinalis) to forskjellige planter fra ulike botaniske familier. Sitrongress er et gress med lange, smale blader, mens sitronmelisse har mer avrundede blader og en mildere duft, og forvirringen forsterkes av at sitrongress i deler av Brasil også kalles erva-cidreira, det samme navnet som brukes om sitronmelisse.
Kan eterisk sitrongressolje tas innvortes?
Nei, og dette er en av de viktigste sikkerhetsreglene for planten: den eteriske oljen er irriterende for hud og slimhinner når den påføres ufortynnet, og den må ikke tas innvortes, i tillegg til at den ikke må brukes på spedbarn og små barn. Til innvortes bruk er den tradisjonelle formen te av bladene, som regnes som lite risikabel i mengder tilsvarende matlaging, og gravide må rådføre seg med lege før de bruker planten i medisinske mengder.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Referanser og vitenskapelige studier
- PMC2011 Costa CA, et al. The GABAergic system contributes to the anxiolytic-like effect of essential oil from Cymbopogon citratus (lemongrass). J Ethnopharmacol. 2011.
- PMC2024 Kusuma IY, et al. Exploring the Clinical Applications of Lemongrass Essential Oil: A Scoping Review. Pharmaceuticals (Basel). 2024.
- PMC1986 Leite JR, et al. Pharmacology of lemongrass (Cymbopogon citratus Stapf). III. Assessment of eventual toxic, hypnotic and anxiolytic effects on humans. J Ethnopharmacol. 1986.
- PMC1991 Lorenzetti BB, et al. Myrcene mimics the peripheral analgesic activity of lemongrass tea. J Ethnopharmacol. 1991.
- PMC2021 Mukarram M, et al. Lemongrass Essential Oil Components with Antimicrobial and Anticancer Activities. Antioxidants (Basel). 2021.
- PMC2011 Shah G, et al. Scientific basis for the therapeutic use of Cymbopogon citratus, stapf (Lemon grass). J Adv Pharm Technol Res. 2011.
- PMC2018 Venzon L, et al. Essential oil of Cymbopogon citratus (lemongrass) and geraniol, but not citral, promote gastric healing activity in mice. Biomed Pharmacother. 2018.
