Scutellaria lateriflora (Amerikansk skjoldbærer): egenskaper og bruk

Scutellaria lateriflora L. / Amerikansk skjoldbærer er en flerårig urteaktig plante i familien Lamiaceae, hjemmehørende i Nord-Amerika og i århundrer verdsatt i tradisjoner som bruker den som beroligende urt. På norsk omtales den som amerikansk skjoldbærer, mens urtehandelen ofte bruker det engelske navnet skullcap. Gjennom historien ble planten brukt av en rekke nordamerikanske urfolk, og den fant etter hvert veien inn i tradisjonell medisin av europeisk opprinnelse, der den fortsatt brukes i dag. De små, blå, trompetformede blomstene åpner seg fra juli til september. Planten trives i fuktige habitater som sumper og enger, noe som viser hvor godt den er tilpasset ganske spesifikke miljøer. Moderne forskning har undersøkt plantens bioaktive forbindelser, særlig flavonoidene, i laboratorieforsøk, dyrestudier og små grupper av frivillige. Disse funnene er likevel foreløpige og er ikke nok til å bekrefte den tradisjonelle bruken.

Folkelige og internasjonale navn#

Navnet skjoldbærer alene er tvetydig, fordi det brukes om mer enn én art i slekten Scutellaria. Derfor er amerikansk skjoldbærer den mest presise norske formen når man skal identifisere Scutellaria lateriflora i tekster, oppskrifter og produktetiketter.

• Norsk: amerikansk skjoldbærer, skullcap.
• Engelsk: American skullcap, blue skullcap, hoodwort, mad dog skullcap, scullcap, side-flowering skullcap.
• Fransk: scutellaire latériflore.
• Italiensk: scutellaria, scutellaria lateriflora.
• Portugisisk: escutelária, escutelária-americana, skullcap, solidéu.
• Spansk: escutelaria, escutelaria de Virginia, tercianaria.
• Tysk: Helmkraut, Virginisches Helmkraut.

Botaniske synonymer for Scutellaria lateriflora#

Den botaniske litteraturen oppgir Cassida lateriflora (L.) som synonym for Scutellaria lateriflora L. Navnet stammer fra en eldre klassifisering der arten var flyttet til en annen slekt, og det brukes ikke lenger i de toneangivende taksonomiske databasene.

Botanisk familie: Lamiaceae#

Scutellaria lateriflora hører til familien Lamiaceae, på norsk kjent som leppeblomstfamilien. Det er en av de største og mest mangfoldige familiene av blomsterplanter, med rundt 7200 arter spredt over hele verden. Lamiaceae kjennetegnes av firkantede stengler, motsatte blader og leppeformede blomster, ofte samlet i kranser. Mange arter i familien er verdsatt for sine aromatiske, kulinariske og medisinske egenskaper, som basilikum, lavendel, mynte og rosmarin. Innholdet av eteriske oljer og fenoliske forbindelser, et tydelig kjennetegn for gruppen, forklarer mye av familiens brede medisinske og etnobotaniske bruk.

Brukte deler til te og tilberedninger#

I urtetradisjonen brukes de overjordiske delene av amerikansk skjoldbærer, det vil si blader, blomster og stengler, som danner grunnlaget for infusjonene, tinkturene og ekstraktene som beskrives lenger ned. Dette skiller den fra kinesisk skjoldbærer, en annen art der det er roten som brukes.

• Blader
• Blomster
• Stengler

Etnobotanisk og tradisjonell bruk#

De etnobotaniske opptegnelsene om amerikansk skjoldbærer omfatter urfolks og folkelig bruk i Nord-Amerika, i tillegg til en veletablert plass i vestlig urtemedisin. De bør leses som historisk og kulturell dokumentasjon, ikke som anbefaling om å bruke planten mot noen tilstand.

• Emmenagogum, det vil si stimulering av menstruasjonen, en bruk som er registrert blant kvinner av cherokeefolket.
• Hydrofobi (rabies) og hysteri, i folkelig bruk i Nord-Amerika fra 1773, i dag forlatt.
• Lindring av angst og stress, en bruk som mange urtepraktikere anbefaler.
• Mild sedasjon og støtte til søvnen i tradisjonell urtemedisin.

Terapeutiske egenskaper#

Egenskapene nedenfor oppsummerer hva tradisjonen tilskriver planten, og hva laboratorieforsøk, dyrestudier og små grupper av frivillige har begynt å undersøke. Ingen av dem er så langt bekreftet av store, godt kontrollerte kliniske studier.

• Angstdempende (tradisjonell bruk, undersøkt i små kliniske studier med friske frivillige)
• Antibakteriell (aktivitet observert i laboratoriestudier)
• Antikonvulsiv (effekt observert i dyremodeller, uten dokumentasjon hos mennesker)
• Antioksidant (virkning på frie radikaler observert i laboratoriet)
• Antiviral (aktivitet observert i laboratoriestudier)
• Beroligende (tradisjonelt brukt for avslapning og som støtte til søvnen)
• Betennelsesdempende (aktivitet beskrevet i foreløpige studier)
• Immunmodulerende (påvirkning av immunresponsen observert i foreløpige studier)
• Kolesterolsenkende (effekt på kolesterolet beskrevet i foreløpige studier)
• Krampeløsende (tradisjonelt brukt for å lindre muskelspasmer)
• Nevrobeskyttende (beskyttelse av nerveceller observert i laboratoriestudier)
• Ormdrivende (tradisjonelt brukt mot innvollsorm)

Fytokjemisk profil#

Den kjemiske profilen til amerikansk skjoldbærer domineres av polyfenoler, særlig flavonoider, en gruppe som omfatter baikalin, baikalein og wogonin. Planten inneholder også en liten andel eterisk olje med seskviterpener. Konsentrasjonen av disse stoffene varierer betydelig med ekstraksjonsmetoden som brukes når produktet fremstilles.

• Eterisk olje: β-elemen, α-humulen, τ-kadinen, kalamenen, α-kubeben.
• Flavonoider: baikalein, baikalin, daidzein, genkwanin, hesperetin, krysin, kvercetin, lateriflorin, naringenin, oroksylin A, rutin, skutellarin, wogonin.
• Øvrige forbindelser: krysin-6-C-arabinosylglukosid, trans-martinosid, melatonin, serotonin, trans-verbaskosid, viscidulin, viscidulin III-2′-O-glukosid, wogonosid.

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)#

Amerikansk skjoldbærer finnes i ulike former, fra de mest tradisjonelle, som infusjon av de tørkede overjordiske delene, til industrielle produkter som kapsler og ekstrakter. Valget mellom dem bør skje i samråd med helsepersonell, siden konsentrasjonen av virkestoffer varierer mye fra én form til en annen.

• Flytende ekstrakter
• Kapsler
• Te (infusjoner)
• Tinkturer

Uansett form er produktets opprinnelse avgjørende, fordi forfalskning med andre planter, som omtales under kontraindikasjoner, er den viktigste dokumenterte risikoen for dem som bruker amerikansk skjoldbærer.

Synergi med andre planter#

Angst og søvnløshet

I urtetradisjonen kombineres amerikansk skjoldbærer ofte med kamille (Matricaria chamomilla), legevendelrot (Valeriana officinalis) og pasjonsblomst (Passiflora incarnata). Slike blandinger brukes tradisjonelt for å forsterke den beroligende effekten og fremme søvnen i perioder med nervøsitet. Tanken bak blandingene er at flavonoidene i amerikansk skjoldbærer skal virke sammen med stoffene i de andre plantene, en hypotese som ennå ikke er bekreftet i kliniske studier. I tillegg nevnes kombinasjonen med vendelrot i rapportene om leverskade som er beskrevet under kontraindikasjoner, og den krever derfor faglig veiledning før bruk.

Stress og nervøs spenning

Ved stress og nervøs spenning kan amerikansk skjoldbærer kombineres med havre (Avena sativa) og sitronmelisse (Melissa officinalis), en sammensetning med tradisjonell forankring. I denne blandingen er sitronmelisse med på grunn av sitt rykte som beroligende og krampeløsende urt, mens havre bidrar med rollen som tonikum for nervesystemet, slik vestlig urtemedisin beskriver den. Ifølge denne tradisjonen skal kombinasjonen gi bredere støtte ved stress og irritabilitet, en effekt som bare er beskrevet i urtelitteraturen og ikke er bekreftet i kontrollerte studier.

Støtte for humøret

Amerikansk skjoldbærer forekommer også sammen med johannesurt (Hypericum perforatum) i blandinger som tradisjonelt brukes for det følelsesmessige velværet. Denne kombinasjonen krever ekstra forsiktighet, fordi johannesurt interagerer med mange legemidler, blant annet antidepressiva, blodfortynnende midler og p-piller. Av den grunn bør blandingen bare vurderes under oppfølging av helsepersonell, som kan gå gjennom legemidlene som brukes og vurdere om blandingen faktisk trengs.

Oppskrifter og bruksprotokoller#

Kapsler

Kapsler med tørrekstrakt av amerikansk skjoldbærer brukes tradisjonelt for å fremme avslapning, men konsentrasjonen i ekstraktene varierer mye mellom produsenter. Derfor bør mengde og hyppighet følge råd fra helsepersonell og ikke bare anvisningen på etiketten. Små kliniske studier med friske frivillige har testet ekstrakter av planten over korte perioder, med foreløpige resultater for humør og angst. Disse dataene gjør det ennå ikke mulig å fastsette en trygg og effektiv dose for langvarig bruk, så rådfør deg med helsepersonell før du begynner.

Te (infusjon)

Infusjon er den mest populære måten å bruke amerikansk skjoldbærer på, og den brukes tradisjonelt for å fremme avslapning og søvn mot slutten av dagen. Legg en liten mengde tørkede overjordiske deler, som blader og blomster, i en kopp varmt, men ikke kokende vann. La det trekke i 10 til 15 minutter, sil og drikk med en gang, og unngå alltid kokende vann for å bevare urtens flyktige forbindelser. Mengden urt og antall kopper per dag bør avtales med helsepersonell, særlig ved sammenhengende bruk.

Tinktur

Tinktur av amerikansk skjoldbærer er et konsentrert alkoholbasert preparat som tradisjonelt brukes for avslapning. Etter urtetradisjonen fortynnes den gjerne i litt vann eller juice og tas mellom måltidene. Ved hjemmelaging slik tradisjonen beskriver det, brukes forholdet 1:2, altså én del fersk urt til to deler 80 % alkohol, eller 1:4 når man bruker tørket urt. Blandingen står til trekk i noen uker før den siles. Fordi det er et konsentrert ekstrakt med alkohol, bør den daglige mengden fastsettes av helsepersonell. Tinkturen egner seg heller ikke for gravide, ammende, barn eller personer som må unngå alkohol.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier#

Blomsteressens

I blomsterterapien beskriver produsentene essensen av amerikansk skjoldbærer som støtte for følelsesmessig balanse og for forbindelsen mellom kropp og sjel. I dette språket anbefales den for personer som føler seg overveldet, har vanskelig for å slappe av eller opplever sterk selvforakt og selvkritikk. De samme produsentene tilskriver essensen evnen til å roe nervesystemet, hjelpe i møte med avhengighet, fremme intuisjonen og gi en følelse av indre ro. De snakker også om å lette integreringen av nye elektriske vibrasjoner, et begrep som hører hjemme i blomsterterapien. Ingen av disse ideene har vitenskapelig belegg, og essensen erstatter ikke medisinsk eller psykologisk oppfølging.

Homøopati

I homøopatien tilberedes Scutellaria lateriflora som et middel som brukes ved tretthet ledsaget av hodepine i pannen. Den brukes også som nervøst beroligende middel, særlig når frykt og uro dominerer. Den homøopatiske materia medica nevner den dessuten ved hjerteirritabilitet, korea, nervøs uro og spasmer hos barn, særlig i perioden med tannfrembrudd. Den beskrives som et middel som roer nervesystemet uten overdreven sedasjon, gjennom fortynnede doser som ifølge det homøopatiske prinsippet skal stimulere kroppens egen evne til å komme seg. Denne bruken er ikke dokumentert i kontrollerte kliniske studier, og hjertesymptomer, nevrologiske symptomer og alle plager hos barn krever derfor legeundersøkelse.

Kontraindikasjoner og bivirkninger#

Amerikansk skjoldbærer regnes vanligvis som trygg når den brukes riktig og produktet kommer fra en pålitelig kilde. Likevel finnes det klare kontraindikasjoner og bivirkninger som er beskrevet i faglitteraturen. Blant de rapporterte bivirkningene er forvirring, hjerterytmeforstyrrelser, kramper, levertoksisitet, muskelrykninger og stupor. Derfor bør leverfunksjonen overvåkes under bruk, og ethvert uvanlig symptom bør føre til at man straks slutter og søker legehjelp.

På grunn av manglende sikkerhetsdata bør amerikansk skjoldbærer unngås under graviditet og amming. At bruken som emmenagogum er registrert blant kvinner av cherokeefolket, understreker behovet for forsiktighet i svangerskapet. Barn, personer med eksisterende leversykdom og personer med kramper i sykehistorien bør heller ikke bruke planten uten individuell medisinsk veiledning.

Forfalskning og leverrisiko

Dokumenterte tilfeller av hepatitt tilskrevet produkter med skullcap/skjoldbærer er sporet tilbake til forfalskning av produktet med Teucrium chamaedrys (germander), en annen art som er kjent for å være levertoksisk; derfor er det avgjørende å bare kjøpe produkter med pålitelig botanisk identifikasjon, fra en seriøs leverandør. I tillegg til denne arten er også Teucrium canadense funnet blandet inn i produkter solgt som skjoldbærer. Begge plantene som kalles germander, inneholder diterpener som kan være levertoksiske og skade leveren. Av den grunn er det utviklet analyser av den fenoliske profilen for å skille ekte råvare fra forfalsket. Sjeldne leverskader er også knyttet til selve skjoldbæreren, særlig i kombinasjon med andre urter. I enkelte rapporter er kombinasjonen med vendelrot eller pau d’arco satt i sammenheng med alvorlige leverproblemer, noe som understreker hvor viktig det er å unngå blandinger uten faglig veiledning.

Forskjell fra kinesisk skjoldbærer

Scutellaria baicalensis, kjent som huang qin og brukt i tradisjonell kinesisk medisin, er en annen art enn amerikansk skjoldbærer. Hos denne arten er det roten som brukes, og det mest studerte virkestoffet er baikalin, som finnes konsentrert i roten. Derfor må bruken av de to plantene ikke forveksles, og sikkerhetsdata, mengder eller studieresultater skal ikke overføres fra den ene arten til den andre. Den samme forsiktigheten gjelder når man leser etiketter og velger kosttilskudd.

Legemiddelinteraksjoner

Amerikansk skjoldbærer har beroligende effekt og skal derfor ikke kombineres med alkohol, barbiturater eller benzodiazepiner. Det samme gjelder andre beroligende midler og legemidler som virker på sentralnervesystemet, som angstdempende midler og sovemidler, fordi effektene kan forsterke hverandre og gi økt søvnighet og svekkede reflekser. Den som bruker faste legemidler, særlig antidepressiva eller blodfortynnende, bør rådføre seg med helsepersonell før bruk. Rådet gjelder også blandingene med johannesurt som er nevnt under synergier, fordi denne planten interagerer med flere av disse legemidlene. Enkelte oppslagsverk nevner i tillegg mulig lungeskade knyttet til bruk av skjoldbærer, en lite dokumentert effekt som understreker behovet for faglig oppfølging.

Kuriositeter#

Det engelske navnet skullcap, som betegner en liten, tettsittende lue av samme type som en kalott, kommer av blomstenes særegne form, som minner om små hjelmer eller luer. Dette morfologiske trekket gjør Scutellaria lateriflora til en av de letteste artene å kjenne igjen i naturen. Historisk fikk planten tilnavnet mad dog skullcap, omtrent skjoldbærer for gal hund, på grunn av bruken i Nord-Amerika fra 1773, da den var et folkemiddel mot hydrofobi forårsaket av rabies og også mot hysteri. Denne bruken er i dag forlatt og har ingen vitenskapelig støtte, siden rabies er en alvorlig sykdom som krever vaksinasjon og øyeblikkelig legehjelp. Likevel viser den plantens lange historie i tradisjonell medisin og den gamle oppfatningen av dens beroligende og sederende egenskaper. Flere nordamerikanske urfolkskulturer verdsatte allerede disse egenskapene, noe som sikret amerikansk skjoldbærer en fast plass i etnobotanikken. Navnet skjoldbærer, og det engelske skullcap, brukes også om andre arter i slekten, for eksempel Scutellaria baicalensis fra kinesisk medisin. Det forklarer hvorfor formen amerikansk skjoldbærer foretrekkes for Scutellaria lateriflora.

Ofte stilte spørsmål#