Rask oppsummering
Mangifera indica L. / Mangotre, treet som gir mangofrukten, er et tropisk frukttre i familien Anacardiaceae, verdsatt over hele verden for fruktene og med en lang historie i tradisjonell medisin. Mangotreet stammer fra Sør- og Sørøst-Asia, særlig det indiske subkontinentet, har vært dyrket i over 4000 år og har en…
Viktigste forsiktighetsregel: Obs: mango inneholder ikke urushiol. Den inneholder alkylresorcinoler, som heptadekadienylresorcinol, stoffer beslektet med urushiol som gir kryssreaksjon hos personer som allerede er sensibilisert for planter i slekten…
Mangifera indica L. / Mangotre, treet som gir mangofrukten, er et tropisk frukttre i familien Anacardiaceae, verdsatt over hele verden for fruktene og med en lang historie i tradisjonell medisin. Mangotreet stammer fra Sør- og Sørøst-Asia, særlig det indiske subkontinentet, har vært dyrket i over 4000 år og har en viktig plass i ayurveda; i Brasil er det en innført og mye dyrket art som har tilpasset seg klimaet så godt at mange tror den er hjemmehørende, selv om den ikke er det.

I tillegg til frukten, som først og fremst er en matvare rik på fiber, vitamin C og karotenoider, bruker tradisjonen mangotreets blader, stammebark, blomster og frø i te og andre tilberedninger ved fordøyelsesplager, betennelser og hudproblemer. Mangiferin, et stoff som særlig finnes i bladene og barken, er mye undersøkt, men de antidiabetiske, antiinflammatoriske og antioksidante egenskapene kommer hovedsakelig fra prekliniske studier, med få små og kortvarige forsøk på mennesker, og er derfor fortsatt under utforskning.
- Norsk: mangotre (tre), mango (frukt).
- Engelsk: indian mango, mango, mango tree (tre).
- Fransk: manguier (tre), mangue (frukt).
- Italiensk: mango (tre og frukt).
- Portugisisk: mangueira (tre), manga (frukt).
- Spansk: mango (tre og frukt), manga, mangó.
- Tysk: Mangobaum (tre), Mango (frukt).
Botaniske synonymer
Selv om Mangifera indica L. er det allment godtatte vitenskapelige navnet, har flere historiske og regionale betegnelser vært brukt gjennom århundrene, mange av dem laget for dyrkede sorter med frukter i ulike former, farger og smaker. Disse synonymene hjelper med å identifisere arten i gamle tekster og regionale floraer.
- Mangifera amba Forssk.
- Mangifera anisodora Blanco
- Mangifera austroyunnanensis Hu
- Mangifera balba Crevost & Lemarié
- Mangifera cambodiana (Pierre) Anon.
- Mangifera domestica Gaertn.
- Mangifera equina Crevost & Lemarié
- Mangifera gladiata Bojer
- Mangifera kukulu Blume
- Mangifera laxiflora Desr.
- Mangifera linnaei Korth. ex Hassk.
- Mangifera maritima Lechaume
- Mangifera mekongensis (Pierre) Anon.
- Mangifera montana B.Heyne ex Wight & Arn.
- Mangifera oryza Crevost & Lemarié
- Mangifera rostrata Blanco
- Mangifera rubra Bojer
- Mangifera sativa Roem. & Schult.
- Mangifera siamensis Warb. ex Craib
- Mangifera viridis Bojer
Botanisk familie: Anacardiaceae
Mangotreet tilhører familien Anacardiaceae, en variert gruppe tropiske og subtropiske trær og busker som omfatter arter av stor økonomisk betydning, som cashewtreet og pistasjen. Familien kjennetegnes av harpikskanaler og, hos flere slekter, av fenoliske forbindelser som kan gi kontaktallergi, som urushiolet i giftsumak og de lignende stoffene i væsken fra skallet på cashewnøtter og i aroeira-brava.
Hos mangotreet er de allergifremkallende stoffene ikke urushiol, men alkylresorcinoler, stoffer beslektet med urushiol som finnes i plantesaften, fruktskallet og bladene, noe som forklarer eksemet enkelte får når de skreller frukten. Familien er også rik på fenoliske forbindelser av farmakologisk interesse, og oppbyggingen av blomster og frukter, som mangoens kjøttfulle steinfrukt, er blant kjennetegnene.
Brukte deler til te og tilberedninger
- Blader
- Blomster
- Frukter (fruktkjøtt, som mat)
- Frø (kjernen i steinen)
- Røtter
- Stammebark
Etnobotanisk og tradisjonell bruk
- Astma og bronkitt (tradisjonelt nevnt; krever medisinsk oppfølging)
- Blødninger (tradisjonelt nevnt; krever medisinsk hjelp)
- Diabetes (registrert tradisjonell bruk av bladene; erstatter ikke legemidler)
- Diaré og dysenteri (tradisjonell bruk av bark og frø)
- Fordøyelsesforstyrrelser, som manglende matlyst og mageplager (tradisjonell bruk)
- Forkjølelse og hoste (folkebruk)
- Generelt tonikum (tradisjonelt nevnt)
- Hvit utflod (tradisjonelt nevnt)
- Høyt blodtrykk (tradisjonelt nevnt; erstatter ikke medisinsk behandling)
- Innvollsorm (tradisjonelt nevnt)
- Revmatisme (folkebruk)
- Søvnløshet (folkebruk)
- Tannpine (folkebruk)
Terapeutiske egenskaper
- Antiallergisk (foreløpige laboratoriestudier)
- Antibakteriell (aktivitet observert i laboratoriestudier)
- Antidiabetisk (under utforskning, med hovedsakelig prekliniske data og få små forsøk på mennesker)
- Antidiaré (tradisjonell bruk av barken; dyrestudier)
- Antifungal (aktivitet observert i laboratoriestudier)
- Antiinflammatorisk (under utforskning, med hovedsakelig prekliniske data)
- Antioksidant (evne til å nøytralisere frie radikaler i laboratorietester)
- Antiparasittær (foreløpige in vitro- og dyrestudier)
- Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
- Blodtrykkssenkende (foreløpige dyrestudier)
- Immunmodulerende (foreløpige laboratoriestudier)
- Leverbeskyttende (foreløpige dyrestudier)
- Lipidsenkende (under utforskning, med data fra dyrestudier)
- Magebeskyttende (foreløpige dyrestudier)
- Smertestillende (foreløpige dyrestudier)
Vær oppmerksom når du leser om dette temaet: mange studier bruker isolert mangiferin fra andre planter, som Anemarrhena, Salacia eller Cyclopia, og disse resultatene bekrefter ikke effekten av te av mangoblader.
Fytokjemisk profil
- Alanin
- Alkylresorcinoler (som heptadekadienylresorcinol, stoffer beslektet med urushiol)
- Fenolsyrer
- Fiber (fruktkjøtt)
- Flavonoider
- Friedelin
- Gallussyre
- Glykosider
- Glysin
- Indikosider A og B
- Karotenoider (betakaroten, xantofyller)
- Katekin
- Lignaner
- Mangiferin (xanton)
- Mangiferonol
- Polyfenoler
- Saponiner
- Sykloartaner
- Terpenoider
- Triterpenoider
- Vitaminer (A, C)
Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)
- Avkok (stammebark, frø)
- Ekstrakter
- Fersk frukt, i juice, salater og desserter
- Pulver (frø)
- Te (infusjon av bladene)
- Tinktur
Synergi med andre planter
Tradisjonelle kombinasjoner knyttet til blodsukkeret
I folkelige tilberedninger kombineres mangoblader med vassarve (Stellaria media) eller kanel (Cinnamomum verum), planter som også undersøkes i studier av blodsukker. Dette er en registrert tradisjonell bruk og ikke en behandling: kombinasjonen kontrollerer ikke diabetes og erstatter ikke legemidler, og på grunn av en mulig samlet virkning med blodsukkersenkende legemidler, som ennå ikke er klinisk bekreftet, bør den som behandles for diabetes informere legen før kombinasjonen brukes.
Tradisjonelle fordøyelseskombinasjoner
Ved fordøyelsesubehag kombinerer tradisjonen tilberedninger fra mangotreet med peppermynte (Mentha × piperita) og ingefær (Zingiber officinale), planter som i folkemedisinen er kjent for bruk mot henholdsvis luft i magen og kvalme. Kombinasjonen brukes tradisjonelt ved kvalme, fordøyelsesbesvær og lette kramper, uten studier som viser en samlet virkning.
Kombinasjoner rike på polyfenoler
Mangoens mangiferin og karotenoider kombineres ofte i oppskrifter og drikker med grønn te (Camellia sinensis) og gurkemeie (Curcuma longa), som også er rike på polyfenoler som undersøkes for antioksidant aktivitet i laboratoriet. Disse kombinasjonene gir mening kulinarisk, men det finnes ingen dokumentasjon for at de beskytter mot kroniske sykdommer.
Oppskrifter og bruksprotokoller
Tradisjonell te av mangoblader
Avkok av unge mangoblader er en registrert tradisjonell bruk i India og andre tropiske områder, som forbindes med blodsukkeret.
Ingredienser: noen unge, friske mangoblader og vann.
Tilberedning: skyll bladene godt, kok opp vannet, tilsett bladene og la det koke i 5 til 10 minutter, sil deretter og la teen bli lunken. Det finnes ikke nok data til å fastsette en trygg dose, og derfor bør mengde og hyppighet avtales med helsepersonell. Teen erstatter ikke diabetesmedisiner, og den som bruker blodsukkersenkende legemidler, bør informere legen før teen drikkes; gravide, ammende og barn bør ikke bruke konsentrerte bladekstrakter.
Tradisjonelt avkok av stammebarken
Stammebarken fra mangotreet brukes tradisjonelt som sammensnerpende middel ved diaré, og ekstraktene er fortsatt under utforskning.
Ingredienser: tørket stammebark fra mangotreet i liten mengde og vann.
Tilberedning: skyll barken, legg den i vannet og la det koke i 15 til 20 minutter, sil deretter og la det bli lunkent. Mengden bør fastsettes av helsepersonell. Ved all diaré er væskeinntak viktigst, og tilfeller med blod, feber, varighet over to dager eller tegn på uttørking krever medisinsk hjelp.
Tradisjonell infusjon av blomstene
Infusjon av tørkede mangoblomster forekommer i tradisjonell indisk medisin i forbindelse med fordøyelsesbesvær og manglende matlyst.
Ingredienser: en liten mengde tørkede mangoblomster og 250 ml kokende vann.
Tilberedning: ha blomstene i en kopp, hell over det kokende vannet, dekk til og la det trekke i 10 minutter, sil deretter og drikk lunkent. Den som noen gang har hatt en allergisk reaksjon på mango, bør unngå tilberedninger med blomster og blader.
Tradisjonelt pulver av steinkjernen
Den tørkede kjernen fra mangosteinen brukes i indisk tradisjon som sammensnerpende middel og ved luftveisplager.
Tilberedning: etter at frukten er spist, skylles og tørkes steinen godt, den knekkes for å ta ut den indre kjernen, kjernen soltørkes og males til et fint pulver. Det finnes ingen sikkerhetsdata som gjør det mulig å anbefale en dose, og bruken bør drøftes med helsepersonell; astma krever medisinsk oppfølging og må aldri håndteres med planter alene.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede terapier
Aromaterapi
Eterisk olje av mango er ikke vanlig, men fruktens søte, fruktige duft dukker opp i parfymer og duftspredere og forbindes med velvære og minner om tropisk klima. Dette er aromatisk og sanselig bruk, uten dokumentert terapeutisk effekt.
Klinisk fytoterapi
I dagens fytoterapi undersøkes standardiserte ekstrakter av blader og bark fra Mangifera indica, særlig de som er rike på mangiferin, for antioksidant og antiinflammatorisk aktivitet og for virkninger på blodsukkeret. Det meste av dokumentasjonen er fortsatt preklinisk, med få små og kortvarige forsøk på mennesker, og derfor bør disse ekstraktene ikke brukes som erstatning for behandling av diabetes, kolesterol eller hjerte- og karsykdommer.
Ernæring og dietetikk
Som matvare gir mango fiber, vitamin C, karotenoider som betakaroten og andre mikronæringsstoffer, og frukten kan inngå i et balansert kosthold, spist fersk eller i juice, salater eller desserter. For personer med diabetes bør mengde og tidspunkt avtales individuelt med helsepersonell, uten noen generell regel om å tillate eller forby.
Kontraindikasjoner og bivirkninger
Kontakteksem og kryssreaksjon
Obs: mango inneholder ikke urushiol. Den inneholder alkylresorcinoler, som heptadekadienylresorcinol, stoffer beslektet med urushiol som gir kryssreaksjon hos personer som allerede er sensibilisert for planter i slekten Toxicodendron, som giftsumak. Disse stoffene finnes i plantesaften eller lateksen fra fruktstilken og greinene, i fruktskallet og i bladene, mens det skrelte fruktkjøttet vanligvis tåles godt. Det typiske bildet er kontakteksem rundt munnen eller på hendene, som viser seg forsinket, fra timer til dager etter kontakten.
Den ferske plantesaften irriterer dessuten huden hos alle gjennom direkte påvirkning, uavhengig av allergi, det som kalles forbrenning fra mangomelk. I Brasil er den mest relevante parallellen ikke giftsumak, en nordamerikansk plante, men andre lokale Anacardiaceae, som aroeira-brava (slekten Lithraea) og væsken fra skallet på cashewnøtter; den som reagerer på dem, bør være forsiktig når mango skrelles.
Umiddelbare allergiske reaksjoner
Det finnes sjeldne kasusrapporter om umiddelbar allergisk reaksjon og til og med anafylaksi mot frukten, også med kryssreaktivitet beskrevet ved lateks-frukt-syndromet. Hevelse i leppene eller halsen eller tung pust etter å ha spist mango krever akutt medisinsk hjelp.
Identitet og vanlige forvekslinger
- Afrikansk mango: slankekosttilskuddet som selges som African mango, er Irvingia gabonensis fra familien Irvingiaceae, en annen plante og en annen familie, og ingen studier med den kan tilskrives mangotreet.
- Mangaba og mangostan: mangaba (Hancornia speciosa) og mangostan (Garcinia mangostana) har lignende navn, men er helt forskjellige arter.
- Mangiferin fra andre planter: studier med mangiferin isolert fra Anemarrhena, Salacia eller Cyclopia bekrefter ikke virkninger av te av mangoblader.
Interaksjoner og spesielle grupper
- Blodsukkersenkende legemidler: det finnes en teoretisk samlet virkning, ikke klinisk bekreftet, mellom bladekstrakter og diabetesmedisiner, og derfor må legen informeres før de kombineres.
- Graviditet, amming og barn: frukten som matvare er trygg uten spesielle forbehold, men konsentrerte ekstrakter av blader eller bark har ikke nok sikkerhetsdata og anbefales ikke.
- Diabetes og inntak av frukten: rådene bør være individuelle, sammen med helsepersonell, med tanke på porsjon og resten av kostholdet.
- For mye frukt: store mengder kan gi fordøyelsesplager som diaré eller oppblåsthet hos følsomme personer.
Kuriositeter
Fruktenes konge
Mangoen er blant verdens eldste dyrkede frukter, med en historie på over 4000 år på det indiske subkontinentet, der den kalles fruktenes konge og inngår i religiøse ritualer og festivaler. Den er nasjonalfrukt i India, Pakistan og Filippinene, og mangotreet er nasjonaltre i Bangladesh, i flere asiatiske kulturer forbundet med kjærlighet, velstand og fruktbarhet.
Hundrevis av sorter
Mangfoldet av mangosorter er enormt, med hundrevis av sorter som skiller seg i smak, konsistens, farge, trevlethet og aroma og er tilpasset ulike klima og regionale preferanser. I Brasil, der arten er innført og dyrkes, har mangotreet blitt så vanlig i hager, på torg og langs gater at det er en del av bybildet i mange byer.
Mango med melk
I Brasil lever fortsatt folketroen om at det er skadelig å spise mango og drikke melk samtidig. Dette er en myte uten vitenskapelig grunnlag, med dårlig dokumentert opprinnelse, og kombinasjonen brukes helt vanlig i smoothies og desserter.
Ofte stilte spørsmål
Kan man spise skallet på mango?
Skallet inneholder alkylresorcinoler, stoffer beslektet med urushiol, som hos følsomme personer kan gi forsinket kontakteksem rundt munnen. Det skrelte fruktkjøttet tåles vanligvis godt, og den som tidligere har reagert på mango eller beslektede planter, bør skrelle frukten og bare spise fruktkjøttet.
Kan personer med diabetes spise mango?
Det finnes ingen generell regel om å tillate eller forby. Mango inneholder naturlige sukkerarter, og mengde og tidspunkt bør avtales individuelt med helsepersonell.
Kontrollerer te av mangoblader blodsukkeret?
Bruken av bladene i forbindelse med blodsukker er tradisjonell, og studiene med mangiferin er hovedsakelig prekliniske, med få små forsøk på mennesker. Teen kontrollerer ikke diabetes og erstatter ikke legemidler, og den som bruker blodsukkersenkende legemidler, bør informere legen før teen drikkes.
Hvorfor kan mango gi allergi rundt munnen eller på hendene?
Mango inneholder ikke urushiol, men alkylresorcinoler, stoffer beslektet med urushiol som finnes i plantesaften, fruktskallet og bladene og kan gi forsinket eksem hos sensibiliserte personer. Den ferske plantesaften irriterer dessuten huden hos alle, og det skrelte fruktkjøttet tåles vanligvis godt.
Er afrikansk mango samme plante som mangotreet?
Nei. Kosttilskuddet som selges som afrikansk mango, er Irvingia gabonensis fra en annen botanisk familie, og studier med den gjelder ikke mangotreet. Mangaba og mangostan er også helt forskjellige arter.
Hva gir mango som matvare?
Fruktkjøttet gir fiber, vitamin C og karotenoider og kan inngå i et balansert kosthold. Dette er data om næringsinnhold, som ikke betyr en forebyggende eller behandlende virkning på sykdommer.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Slik siterer du denne artikkelen
NATUGREENS. Mangifera indica (Mangotre): egenskaper og fordeler. Natugreens, 20 nov. 2026. Disponível em: https://natugreens.com/no/mangifera-indica-mangotre/. Åpnet: 20 nov. 2026.
Natugreens. (2026). Mangifera indica (Mangotre): egenskaper og fordeler. Natugreens. https://natugreens.com/no/mangifera-indica-mangotre/
Referanser og vitenskapelige studier
- PMC2021 Kumar M, et al. Mango (Mangifera indica L.) Leaves: Nutritional Composition, Phytochemical Profile, and Health-Promoting Bioactivities. Antioxidants (Basel). 2021.
- PMC2023 Minniti G, et al. Mangifera indica L., By-Products, and Mangiferin on Cardio-Metabolic and Other Health Conditions: A Systematic Review. Life (Basel). 2023.
- PMC2025 Mendonça D, et al. A Review on Phytochemistry, Ethnopharmacology, and Antiparasitic Potential of Mangifera indica L.. Pharmaceuticals (Basel). 2025.
- PMC2015 Jahurul MH, et al. Mango (Mangifera indica L.) by-products and their valuable components: a review. Food Chem. 2015.
- PMC2021 Kim H, et al. Mango (Mangifera indica L.) Polyphenols: Anti-Inflammatory Intestinal Microbial Health Benefits, and Associated Mechanisms of Actions. Molecules. 2021.
Du Vil Kanskje Også Like
Ta deg god tid, og skriv alt du tenker, også detaljene. Hvert svar blir lest av noen i redaksjonen vår og tas med når artikkelen revideres. Ærlig kritikk hjelper oss mer enn høflig ros.
Ta deg god tid, og skriv alt du tenker, også detaljene. Hvert svar blir lest av noen i redaksjonen vår og tas med når artikkelen revideres. Ærlig kritikk hjelper oss mer enn høflig ros.





