Carica papaya L. / Papaya, i dagligtale kalt papaya eller papayatre, er en flerårig, treaktig plante i familien Caricaceae med opprinnelse i Mesoamerika, nærmere bestemt det sørlige Mexico og Mellom-Amerika. I dag dyrkes den i så å si alle tropiske strøk av verden for sine næringsrike frukter. Ved siden av den viktige plassen i kostholdet har papaya også en betydelig rolle i den tradisjonelle medisinen hos mange folk, som bruker blader, frukt, frø og lateks (den melkeaktige plantesaften) til svært ulike formål, nesten alltid med kunnskap som er overlevert fra generasjon til generasjon.
Papayatreet vekker oppmerksomhet med sin raske vekst og en fruktproduksjon som pågår nesten hele året. De store, håndformede bladene og frukten inneholder bioaktive forbindelser som enzymet papain, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Moderne forskning har undersøkt mange av disse tradisjonelle bruksområdene og har allerede bekreftet fruktens næringsverdi. De fleste medisinske virkningene som tilskrives planten, bygger likevel fortsatt på laboratorie- og dyrestudier, og det krever forsiktighet når tradisjon skal omsettes i helseråd.
Fordi papaya dyrkes på flere kontinenter, har den fått egne navn på hvert språk. Noen av dem skiller mellom treet og frukten, slik som mamoeiro og mamão på portugisisk eller papayer og papaye på fransk. På nordamerikansk engelsk betegner pawpaw også en annen plante, Asimina triloba, noe som krever oppmerksomhet når man leser utenlandske tekster.
- Norsk: papaya, papayatre.
- Engelsk: papaw, papaya, pawpaw.
- Fransk: papaye, papayer.
- Italiensk: carica, papaia.
- Portugisisk: mamão, mamoeiro, papaia; papaeira (Portugal).
- Spansk: fruta bomba (Cuba), lechosa, papaya, papayón.
- Tysk: Melonenbaum, Papaya.
Botaniske synonymer
Det aksepterte vitenskapelige navnet på papaya er Carica papaya L., publisert av Linné, men gjennom botanikkens historie har arten fått flere andre navn som i dag regnes som synonymer. Navnene gjenspeiler klassifiseringer og observasjoner gjort av botanikere fra ulike epoker og regioner, og det er avgjørende å kjenne dem for å kunne identifisere arten presist i vitenskapelige studier, herbarier og eldre verk. Selve slekten Papaya Mill., som inngår i en del av disse navnene, regnes i dag som et synonym for Carica.
- Carica bourgeaei Solms
- Carica citriformis J.Jacq. ex Spreng.
- Carica cubensis Solms
- Carica hermaphrodita Blanco
- Papaya carica Gaertn.
- Papaya cimarrona Sint. ex Kuntze
- Papaya citriformis (Jacq.) A. DC.
- Papaya communis Noronha
- Papaya edulis var. pyriformis Bojer
Botanisk familie: Caricaceae
Carica papaya tilhører familien Caricaceae, som omfatter seks slekter og omtrent 34 arter av trær og busker. Plantene finnes først og fremst i tropiske strøk av Mellom- og Sør-Amerika, med noen få arter som er hjemmehørende i Afrika, og de kjennetegnes av lateks i vevet og av frukter som vanligvis er store og kjøttfulle. Blant dem er papaya den mest kjente arten, både på grunn av den økonomiske betydningen og den tradisjonelle medisinske bruken.
Brukte deler til te og tilberedninger
Tradisjonell medisin benytter ulike deler av papayatreet, hver med egne bruksområder og forholdsregler. Den modne frukten er vanlig mat, mens den umodne frukten, frøene og lateksen krever særlig oppmerksomhet, spesielt under graviditet.
- Blader (friske og tørkede)
- Frukter (modne og umodne)
- Frø
- Lateks (fra umoden frukt)
Etnobotanisk og tradisjonell bruk
Bruksområdene nedenfor gjengir opptegnelser fra folkemedisinen i ulike tropiske regioner og er ikke dokumenterte indikasjoner, så ingen av dem erstatter medisinsk vurdering eller konvensjonell behandling.
- Allmenntonikum (kraftløshet)
- Antiseptisk
- Astma (røyking av bladene, en tradisjonell praksis som frarådes fordi røyken irriterer luftveiene)
- Bakterielle infeksjoner
- Betennelsesdempende
- Denguefeber (te eller juice av bladene ved feber; erstatter ikke legehjelp)
- Diabetes (tradisjonell bruk; erstatter ikke legemidler)
- Feber (særlig med te eller juice av bladene)
- Fordøyelsesplager (dyspepsi, luft i magen, dårlig fordøyelse)
- Forstoppelse
- Fruktbarhetsstimulerende (tradisjonell bruk)
- Hudlidelser (liktorner og vorter)
- Høyt blodtrykk
- Lindring av menstruasjonssmerter
- Mage- og tarmproblemer (sår, ormeinfeksjoner)
- Magesmerter
- Malaria (tradisjonell bruk; erstatter ikke malariabehandling)
- Ormedrivende (tradisjonelt brukt til å drive ut innvollsorm, særlig med frøene)
- Prevensjonsmiddel og abortfremkallende middel (tradisjonell bruk knyttet til umoden frukt og frø; farlig bruk, se Kontraindikasjoner)
- Sårheling (tradisjonell utvortes bruk)
Terapeutiske egenskaper
Egenskapene nedenfor er hovedsakelig beskrevet i laboratorie- og dyrestudier, nesten alltid med ekstrakter av blader, frukt eller frø i konsentrasjoner som skiller seg sterkt fra det man får i seg ved å spise frukten. Kliniske studier på mennesker er derimot fortsatt få.
- Antibakteriell (aktivitet observert i laboratoriestudier)
- Antioksidant (virkning på frie radikaler i laboratorie- og dyreforsøk)
- Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
- Antiviral (aktivitet undersøkt i foreløpige studier)
- Betennelsesdempende (virkning beskrevet i prekliniske studier med bladekstrakter)
- Blodsukkersenkende (lavere blodsukker observert i dyremodeller; erstatter ikke legemidler)
- Fordøyelsesfremmende (papain er et enzym som bryter ned proteiner)
- Hjertebeskyttende (virkning antydet i dyrestudier)
- Immunmodulerende (påvirkning av immunforsvaret undersøkt i foreløpige studier)
- Kolesterolsenkende (lavere kolesterol observert i foreløpige studier)
- Nevrobeskyttende (virkning undersøkt i eksperimentelle modeller)
- Sårhelende (tradisjonell utvortes bruk undersøkt i foreløpige studier)
Fytokjemisk profil
Papayatreets kjemiske sammensetning varierer mye mellom plantens deler og etter hvor moden frukten er. Lateksen i umoden frukt er rik på de proteinspaltende enzymene papain og kymopapain. Det modne fruktkjøttet inneholder på sin side karotenoider som betakaroten og lykopen, og forholdet mellom dem endrer seg mellom skall og fruktkjøtt og mellom sorter med gult eller rødt fruktkjøtt. Forskere har også fulgt benzylglukosinolat og avledningen benzylisotiocyanat gjennom fruktens utvikling og modning, og de har dessuten påvist cyanogene glykosider, som prunasin, i plantens vev.
- Alkaloider (karpain, i bladene)
- Benzylglukosinolat
- Benzylisotiocyanat
- Betakaroten
- Cyanoglykosider (prunasin)
- Enzymer (papain, kymopapain)
- Fenoliske forbindelser
- Flavonoider
- Karotenoider
- Lutein
- Lykopen
- Mineraler (jern, kalium, kalsium, magnesium, mangan, sink)
- Saponiner
- Tanniner
- Vitaminer (A, C, E)
Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)
Den modne frukten spises som mat, naturell eller i juice og desserter, mens de tradisjonelle medisinske tilberedningene først og fremst bruker bladene, enten innvortes eller utvortes. Ekstrakter, tinkturer og andre konsentrerte former bør bare brukes etter råd fra helsepersonell, som kan vurdere riktig konsentrasjon og brukstid for hver enkelt.
- Flytende ekstrakt
- Grøtomslag (blader, umoden frukt)
- Juice (blader)
- Kompresser (med infusjonen)
- Krem (med ekstrakter)
- Moden frukt (som mat)
- Te eller infusjon (friske eller tørkede blader)
- Tinktur (blader)
- Tørrekstrakt
Synergi med andre planter
Fordøyelseshelse
Kombinasjonen av papaya (Carica papaya), ingefær (Zingiber officinale) og peppermynte (Mentha × piperita) brukes tradisjonelt ved fordøyelsesbesvær som dårlig fordøyelse, luft i magen og kvalme. I denne blandingen bidrar fruktens papain til nedbrytningen av proteiner, mens ingefær og peppermynte i tradisjonen er kjent for sine karminative og krampeløsende egenskaper, noe som forklarer den felles bruken i folkelige opptegnelser rettet mot velvære i mage og tarm.
Immunstøtte
I perioder med influensa og forkjølelse forbinder tradisjonen papaya med rød solhatt (Echinacea purpurea) og svarthyll (Sambucus nigra). Kombinasjonen forener fruktens vitaminer og antioksidanter med forbindelser fra disse to plantene, som studeres for sin mulige virkning på immunforsvaret. Kombinasjonen erstatter verken vaksiner eller legehjelp, og personer med autoimmune sykdommer eller som bruker immundempende legemidler, bør rådføre seg med helsepersonell før de bruker solhatt.
Betennelsesdempende virkning
Kombinasjonen av papaya med gurkemeie (Curcuma longa) eller ingefær (Zingiber officinale) går igjen i tradisjonelle opptegnelser knyttet til ledd- og muskelsmerter og kroniske betennelsestilstander. Her kommer papain og antioksidantene i papaya i tillegg til kurkuminet i gurkemeie og gingerolene i ingefær, forbindelser som er undersøkt for sin betennelsesdempende virkning i eksperimentelle studier. Fordi ingefær og gurkemeie også kan påvirke blodkoagulasjonen, bør de som bruker blodfortynnende legemidler, unngå kombinasjonen uten faglig veiledning.
Oppskrifter og bruksprotokoller
Oppskriftene nedenfor beskriver tradisjonelle tilberedninger og bør unngås av gravide, og mengdene må fastsettes sammen med helsepersonell, siden det ikke finnes doser for papayatreets blader og frø som er fastslått i kliniske studier.
Te av papayablader (infusjon)
Ingredienser: en liten mengde hakkede friske papayablader eller tørkede blader, og vann.
Tilberedning: skyll de friske bladene godt eller bruk tørkede, kok opp vannet, slå av varmen og tilsett bladene. La teen trekke under lokk i 10 til 15 minutter for friske blader eller 5 til 10 minutter for tørkede, sil den og drikk den lunken. Teen kan søtes med honning eller smakes til med noen dråper sitron om ønskelig. Mengden blader, hvor ofte og hvor lenge teen brukes, bør avtales med helsepersonell, fordi papayablader varierer mye i størrelse, noe som gjør husholdningsmål lite pålitelige.
Tradisjonell bruk: teen brukes tradisjonelt ved fordøyelsesbesvær og ved feber.
Juice av papayablader
Ingredienser: friske papayablader, i en mengde anbefalt av helsepersonell, og litt vann.
Tilberedning: skyll og hakk de friske bladene, kjør dem i blender med vannet til en jevn blanding, sil og drikk straks. I enkelte kulturer brukes denne juicen tradisjonelt ved feber, også ved denguefeber, og da er legeoppfølging helt nødvendig, fordi sykdommen kan utvikle seg med faresignaler som krever øyeblikkelig hjelp.
Papayafrø (i matlaging og tradisjonell bruk)
Ingredienser: friske eller tørkede papayafrø.
Tilberedning: frøene kan tygges friske eller tørkes og males til krydder i salater, smoothies og annen mat, alltid i små mengder, fordi de har en skarp smak og i store mengder kan virke avførende eller gi mage- og tarmplager. Tradisjonen bruker dem mot innvollsorm og som fordøyelseshjelp, men medisinsk bruk bør skje etter råd fra helsepersonell, og frøene er kontraindisert under graviditet.
Grøtomslag av umoden papaya
Ingredienser: revet fruktkjøtt av umoden papaya.
Tilberedning: riv fruktkjøttet av en umoden papaya og legg det på insektstikk, små overfladiske sår eller betente hudområder, dekk til med rent gasbind og la det virke i 20 til 30 minutter. Tradisjonen tilskriver papainet i den umodne frukten en rolle i rengjøring av sår og lindring av lokal betennelse, men lateksen kan irritere huden og gi allergisk reaksjon, så det er lurt å teste på et lite område først og unngå bruk på dype eller infiserte sår og hos personer med lateksallergi.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede terapier
Homøopati
I homøopatien brukes Carica papaya som modertinktur og i potenserte fortynninger, som 30 CH, som den homøopatiske tradisjonen anvender ved fordøyelsesplager som dårlig fordøyelse og dyspepsi, og ved leverrelaterte forstyrrelser. Ifølge produsenter av homøopatiske preparater fremstilles tinkturen av den melkeaktige saften fra umoden frukt, som er rik på papain. Det finnes ingen klinisk dokumentasjon for effekt ved disse bruksområdene, og vedvarende symptomer, som vekttap uten åpenbar årsak, krever medisinsk utredning før enhver komplementær tilnærming. Valg av potens og dosering bør overlates til en fagperson med utdanning i homøopati.
Ernæring og fordøyelsesenzymer
Papain utvunnet fra lateksen i umoden frukt brukes av næringsmiddelindustrien som kjøttmørner og finnes i kosttilskudd med fordøyelsesenzymer, som bør brukes etter faglig råd, særlig av personer med allergi mot lateks, papaya eller selve papainet. I ernæringssammenheng verdsettes den modne frukten som en kilde til karotenoider, vitamin C og fiber i et variert kosthold.
Kontraindikasjoner og bivirkninger
Graviditet, umoden frukt, frø og lateks
Den modne frukten av papayatreet er vanlig og trygg som mat, men den umodne frukten (ikke moden), frøene og lateksen inneholder forbindelser med uterotonisk (livmorstimulerende) virkning som tradisjonelt forbindes med risiko for abort og for tidlig fødsel. Derfor er umoden papaya, frø og lateks kontraindisert under graviditet, på grunn av den tradisjonelle bruken som abortfremkallende middel og innholdet av papain i en konsentrasjon som kan stimulere livmorsammentrekninger, mens moden frukt i vanlige matmengder ikke innebærer denne risikoen. En studie på rotter konkluderte med at lateksen, som finnes i høy konsentrasjon i umoden og halvmoden frukt, gir markerte livmorsammentrekninger, mens inntak av moden frukt ikke viste noen betydelig risiko. Te, juice og ekstrakter av bladene bør også unngås under svangerskap og amming, i likhet med medisinsk bruk hos barn, fordi sikkerhetsdata mangler.
Allergier og generelle kontraindikasjoner
Papaya (Carica papaya) er kontraindisert for personer med kjent allergi mot planten eller noen av bestanddelene, som papain. Reaksjonene kan omfatte kontaktdermatitt, elveblest og, i sjeldne tilfeller, anafylaksi. Lateksen kan også gi allergisk kontaktreaksjon hos personer som er overfølsomme for naturlateks (kryssallergi), og derfor bør de som reagerer på hansker eller andre produkter av naturgummi, være ekstra forsiktige med frukten og særlig med lateksen.
Personer med koagulasjonsforstyrrelser eller som bruker blodfortynnende legemidler, bør være forsiktige, fordi medisinske papayapreparater kan forsterke virkningen av disse legemidlene. Personer med leversykdom eller diabetes bør bare bruke medisinske papayaprodukter under legetilsyn, ettersom planten kan interagere med legemidler og endre blodsukkernivået.
Vanlige bivirkninger
Bivirkningene av papaya er som regel milde og sjeldne og kan omfatte mage- og tarmplager som kvalme, oppkast, diaré eller mageirritasjon, særlig ved inntak av blader eller ekstrakter i høye doser. Frø i store mengder kan virke avførende eller gi mage- og tarmbesvær, og utvortes bruk av lateks eller ekstrakter kan gi hudirritasjon eller allergiske reaksjoner hos følsomme personer.
Legemiddelinteraksjoner
Papaya kan interagere med blodfortynnende legemidler som warfarin og øke risikoen for blødning. Eksperimentelle studier tyder dessuten på at ekstrakter av planten påvirker omsetningen av andre legemidler via cytokrom P450-systemet. De som bruker blodsukkersenkende legemidler mot diabetes, må følge nøye med på blodsukkeret, fordi medisinske preparater muligens kan påvirke blodsukkernivået. Rådfør deg med helsepersonell før du bruker papaya i medisinsk øyemed, særlig sammen med andre legemidler.
Kuriositeter
Columbus og englenes frukt
Det fortelles at Christofer Columbus, da han smakte papaya for første gang, skal ha kalt den «englenes frukt» på grunn av den søte smaken og den myke konsistensen, selv om det eksakte opphavet til uttrykket er usikkert. Sann eller ikke har historien bidratt til å spre det positive inntrykket frukten gjorde på de europeiske oppdagelsesreisende.
Første transgene frukttre med sekvensert genom
Carica papaya var det første transgene frukttreet som fikk genomet sitt sekvensert, i et arbeid publisert i 2008 med sorten ‘SunUp’. Den genetiske modifiseringen ble utviklet som svar på ødeleggelsene som papaya ringspot-viruset (PRSV) forårsaket på Hawaii på 1990-tallet, da resistente sorter som ‘SunUp’ og ‘Rainbow’ ble godkjent for dyrking og bidro til å redde regionens papayaproduksjon.
Gammel bruk i matlaging og medisin
Urfolkene i Mesoamerika har brukt papaya i århundrer, både som mat og i tradisjonell medisin. Den umodne frukten og lateksen, som er rike på papain, ble brukt til å møre kjøtt og i husråd mot ulike plager, en praksis som lever videre i mange kulturer den dag i dag.
Ulike kjønn hos papayatreet
Papayaplanter kan ha tre kjønn: hannplanter, som bare produserer pollen; hunnplanter, som vanligvis setter frukt når de blir pollinert; og tvekjønnede planter, med blomster som har både hann- og hunnorganer og kan selvpollinere. De fleste kommersielle plantasjer bruker tvekjønnede planter, nettopp for å sikre fruktproduksjon uten å være avhengig av hannplanter.
Ofte stilte spørsmål
Er te av papayablader trygt for alle?
Tilgjengelige opplysninger beskriver i hovedsak milde virkninger hos voksne, som mage- og tarmbesvær. Likevel passer teen ikke for alle: gravide, ammende, barn, personer med allergi mot papaya, papain eller lateks og de som bruker blodfortynnende eller blodsukkersenkende legemidler, bør unngå teen eller rådføre seg med lege før bruk. Faglig oppfølging anbefales også for personer med leversykdom.
Hva er de tradisjonelle bruksområdene for papayate?
Te av papayablader brukes tradisjonelt ved fordøyelsesbesvær og ved feber. Laboratoriestudier undersøker mulige betennelsesdempende, antioksidante og immunmodulerende virkninger. I enkelte kulturer brukes teen også ved denguefeber, med sikte på å øke antallet blodplater, en bruk som fortsatt krever mer forskning og aldri gjør legeoppfølging overflødig.
Hvordan lager man te av papayablader?
Ved tradisjonell tilberedning legges godt skylte og hakkede friske blader, eller tørkede blader, i nykokt vann og får trekke under lokk i 10 til 15 minutter for friske blader eller 5 til 10 minutter for tørkede, før teen siles og drikkes lunken. Fordi bladene varierer mye i størrelse og det ikke finnes noen fastsatt dose, bør mengde og hyppighet avtales med helsepersonell.
Kan te av papayablader hjelpe ved denguefeber?
Te og juice av papayablader brukes tradisjonelt i enkelte regioner for å lindre symptomer på denguefeber. En klinisk studie publisert i 2013 observerte en raskere økning i antallet blodplater hos pasienter som fikk juice av bladene. Likevel finnes det ingen avgjørende bevis for at den virker som behandling, og denguefeber krever alltid legevurdering, siden sykdommen kan utvikle seg til alvorlige former.
Kan gravide spise papaya?
Moden frukt i vanlige matmengder er en del av et alminnelig kosthold og innebærer ikke risikoen som forbindes med papaya i svangerskapet. Umoden papaya, frø og lateks er derimot kontraindisert under graviditet, på grunn av den tradisjonelle bruken som abortfremkallende middel og innholdet av papain i en konsentrasjon som kan stimulere livmorsammentrekninger, og te og juice av bladene bør også unngås i denne perioden.
Kan personer med lateksallergi spise papaya?
Personer som er overfølsomme for naturlateks, må være forsiktige, fordi lateksen fra papayatreet kan gi allergisk kontaktreaksjon gjennom kryssallergi, og noen reagerer også på selve frukten. De som har hatt allergi mot lateks, papaya eller papain, bør snakke med en allergolog før de spiser frukten eller bruker noe preparat av planten.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Referanser og vitenskapelige studier
Se Alle 16 Siterte Kilder
Fagfellevurderte Vitenskapelige Studier (10)
- PMC2002 Adebiyi A, et al. Papaya (Carica papaya) consumption is unsafe in pregnancy: fact or fable? Scientific evaluation of a common belief in some parts of Asia using a rat model. Br J Nutr. 2002.
- PMC2021 Kong YR, et al. Beneficial Role of Carica papaya Extracts and Phytochemicals on Oxidative Stress and Related Diseases: A Mini Review. Biology (Basel). 2021.
- PMC2021 Lim XY, et al. Carica papaya L. Leaf: A Systematic Scoping Review on Biological Safety and Herb-Drug Interactions. Evid Based Complement Alternat Med. 2021.
- PMC2008 Ming R, et al. The draft genome of the transgenic tropical fruit tree papaya (Carica papaya Linnaeus). Nature. 2008.
- PMC2010 Rivera-Pastrana DM, et al. Phenolic and carotenoid profiles of papaya fruit (Carica papaya L.) and their contents under low temperature storage. J Sci Food Agric. 2010.
- PMC2008 Rossetto MR, et al. Benzylglucosinolate, benzylisothiocyanate, and myrosinase activity in papaya fruit during development and ripening. J Agric Food Chem. 2008.
- PMC2022 Roy JR, et al. Carica papaya Reduces Muscle Insulin Resistance via IR/GLUT4 Mediated Signaling Mechanisms in High Fat Diet and Streptozotocin-Induced Type-2 Diabetic Rats. Antioxidants (Basel). 2022.
- PMC2002 Seigler DS, et al. Cyanogenic allosides and glucosides from Passiflora edulis and Carica papaya. Phytochemistry. 2002.
- PMC2019 Shen YH, et al. Exploring the differential mechanisms of carotenoid biosynthesis in the yellow peel and red flesh of papaya. BMC Genomics. 2019.
- PMC2013 Subenthiran S, et al. Carica papaya Leaves Juice Significantly Accelerates the Rate of Increase in Platelet Count among Patients with Dengue Fever and Dengue Haemorrhagic Fever. Evid Based Complement Alternat Med. 2013.
Supplerende Lesning (6)
- 2017 Chávez-Pesqueira M, Núñez-Farfán J. Domestication and Genetics of Papaya: A Review. Frontiers in Ecology and Evolution. 2017.
- 2007 Heywood VH, et al. Flowering Plant Families of the World. Firefly Books. 2007.
- 2016 Mishra R, Gaur RK, Patil BL. Current Knowledge of Viruses Infecting Papaya and Their Transgenic Management. I: Plant Viruses: Evolution and Management. Springer. 2016.
- 1987 Morton JF. Papaya. I: Fruits of Warm Climates. Purdue University, Center for New Crops and Plant Products. 1987.
- 2010 Ronse De Craene L. Floral Diagrams: An Aid to Understanding Flower Morphology and Evolution. Cambridge University Press. 2010.
- 2011 Siar SV, et al. Papaya ringspot virus resistance in Carica papaya via introgression from Vasconcellea quercifolia. Euphytica. 2011.
