Aprikoskjerneolje: bruk, sammensetning og sikkerhet

Har du kjøpt massasjeolje eller en uparfymert kroppskrem, har du sannsynligvis allerede brukt aprikoskjerneolje, som står i mange formler under navnet Prunus Armeniaca Kernel Oil. Oljen har et beskjedent rykte, men historien bak den omfatter domestiseringen av en asiatisk frukt, kjemien i oljer som er rike på oljesyre og et av de mest kjente tilfellene av helsesvindel i det 20. århundre. Denne guiden skiller mellom det laboratorieanalyser bekrefter, det tradisjonen har registrert og det man aldri skal gjøre med kjernen.

Hva er aprikoskjerneolje

Aprikoskjerneolje er en fet planteolje utvunnet av frøet i aprikosen, frukten til Prunus armeniaca L. Arten tilhører rosefamilien, Rosaceae, samme familie som mandeltreet og ferskentreet, og dette slektskapet forklarer langt på vei hvorfor oljene fra disse frøene ligner så mye på hverandre. Råvaren er verken fruktkjøttet eller den treaktige steinen, men det lyse frøet som ligger inni, og som i handelen kalles aprikoskjerne. Fordi den er flytende ved romtemperatur og består nesten bare av triglyserider (glyserol bundet til tre fettsyrer), regnes den som en olje og ikke som et smør eller en voks. Det engelske navnet apricot kernel oil dukker ofte opp på importerte etiketter, ved siden av INCI-navnet. Industrien setter pris på oljen for den lette følelsen på huden og den nesten nøytrale duften, selv om kaldpressede varianter av bitre kjerner kan minne svakt om marsipan.

Plantens opprinnelse og historie

Planten og hvor den vokser

Aprikostreet er et lite til middels stort tre som trenger kulde om vinteren for å blomstre godt. Blomstene springer ut tidlig, allerede på slutten av vinteren, så treet er utsatt for sen frost og trives best i områder med kalde vintrer og tørre vårer. I 2021 sekvenserte en studie i Nature Communications rundt 600 genomer fra aprikostrær. Forfatterne viste at aprikosene i Europa og Kina utgjør to adskilte genetiske grupper, domestisert hver for seg fra ville bestander i Sentral-Asia. I dag er Tyrkia blant verdens største produsenter, og Malatya-regionen, kjent for sine tørkede aprikoser, står også for et stort tilbud av steiner. Mye av dette er restprodukter fra tørkefruktindustrien, noe som forklarer det rikelige tilbudet og den lave prisen på oljen.

Historiske kilder

Artsepitetet armeniaca kommer fra latin og viser til Armenia, veien frukten tok inn i den gresk-romerske verden. Romerne kalte altså en plante med opphav langt lenger øst for armensk. Derfra spredte dyrkingen seg rundt Middelhavet og, mange hundre år senere, til Sentral-Europa. I det vestlige Himalaya fikk frøet en annen rolle, ettersom fjellsamfunn i generasjoner har presset kjerner fra ville aprikoser til eget husholdningsbruk. I kinesisk farmakopé er det derimot det bitre frøet, ikke oljen, som står oppført som tradisjonell droge, et poeng som får betydning i avsnittet om sikkerhet. Industriell utnyttelse i stor skala er likevel av nyere dato og har fulgt veksten i industrien for tørket og hermetisert frukt.

Slik utvinnes aprikoskjerneolje

Først skilles steinene fra fruktkjøttet, tørkes og knekkes. Kjernen som kommer fram, er rik på olje, som gjerne utgjør rundt halvparten av vekten, avhengig av sort og region. Ved kaldpressing knuser en skruepresse kjernene uten tilført varme, og oljen renner klar ut, strågul og med mild duft. Metoden tar bedre vare på tokoferolene, men etterlater mer olje i pressekaken enn løsemiddelekstraksjon. Siden friksjonen i skruen i seg selv varmer opp massen, regulerer gode produsenter hastigheten på pressen for ikke å gå på bekostning av kvaliteten.

Løsemiddelekstraksjon, nesten alltid med heksan, gir mer olje, men krever raffinering etterpå. Raffineringen nøytraliserer frie fettsyrer, bleker og deodoriserer oljen. Resultatet blir nesten fargeløst, luktfritt og mer stabilt, men mister en del av antioksidantene. Det finnes også ekstraksjon med superkritisk CO₂, en ren og effektiv, men kostbar metode som mest brukes i forskning og i premiumserier. Amygdalinet, som løser seg godt i vann og dårlig i fett, blir på sin side i hovedsak igjen i pressekaken, den faste resten etter pressingen.

Aprikoskjerneoljens sammensetning og egenskaper

Fettsyreprofil

Aprikoskjerneolje domineres av oljesyre, en enumettet omega-9-fettsyre, fulgt av linolsyre, en flerumettet omega-6-fettsyre. Intervallene nedenfor er omtrentlige og bygger på analyser av sorter fra Tyrkia og Pakistan. Fordi forholdet mellom oljesyre og linolsyre varierer mye med sort og klima, kan en enkeltprøve havne utenfor dem.

Med rundt 90 % umettede fettsyrer holder oljen seg flytende ved romtemperatur. Jodtallet, som måler graden av umettethet, og forsåpningstallet ligger nær verdiene for søt mandelolje. Siden oljen nesten ikke inneholder omega-3, er den oksidative stabiliteten god til å være en så umettet olje. Komedogenitet, altså tendensen til å tette porer, oppgis på ikke-standardiserte skalaer som i stor grad bygger på gamle dyremodeller og ikke uten videre kan overføres til menneskehud.

Uforsåpbar fraksjon og antioksidanter

Den uforsåpbare fraksjonen, den delen som ikke blir til såpe i reaksjon med en base, er liten og består av tokoferoler, steroler og pigmenter. I ni sorter fra Malatya fant en studie fra 2007 fire former for tokoferol, der gamma-tokoferol dominerte med rundt 475 mg/kg. Samme arbeid identifiserte seks fytosteroler, med beta-sitosterol i spissen. I pakistanske sorter lå gamma-tokoferol mellom 330 og 520 mg/kg, et intervall som stemmer godt med det tyrkiske. Slike sterolprofiler gjør det for øvrig lettere å karakterisere oljen og sammenligne den med andre oljer fra rosefamilien. Polyfenoler forekommer bare i små mengder og varierer mye med utvinningsmetoden, og de finnes i størst mengde i kaldpressede oljer.

Hva forskningen har vist om aprikoskjerneolje

Forskningen på aprikoskjerneolje er solid når det gjelder kjemi, men svak når det gjelder klinikk. Dusinvis av studier beskriver fettsyrer, steroler og tokoferoler i sorter fra mange land. Vi har likevel ikke funnet noen kontrollert klinisk studie som har testet ren olje på hud eller hår med et relevant antall frivillige. Fordelene markedet tilskriver oljen, bygger dermed på slutninger ut fra sammensetningen, ikke på direkte sammenligning med placebo.

De mest robuste dataene gjelder sikkerhet. I 2017 vurderte ekspertpanelet i Cosmetic Ingredient Review (CIR) 244 planteoljer, blant dem aprikosolje. Konklusjonen var at disse oljene er trygge ved de beskrevne bruksmåtene i kosmetikk, med lavt potensial for irritasjon og sensibilisering. Den vurderingen handler imidlertid om sikkerhet, ikke om effekt.

Utover dette finnes det laboratoriearbeider med antioksidant og antimikrobiell aktivitet in vitro, der resultatene fortsatt spriker mye mellom prøvene. Det finnes også dyrestudier med ekstrakter av kjernen, ikke med oljen, så funnene kan ikke overføres til den kosmetiske oljen på flasken.

Til slutt finnes en Cochrane-oversikt fra 2015 om laetril, et amygdalinpreparat som selges som et påstått vitamin B17. Den fant ingen kontrollerte studier som støttet nytte mot kreft, og pekte på en betydelig risiko for cyanidforgiftning. Betegnelsen vitamin B17 er en dokumentert markedsføringssvindel, og stoffet har aldri vært anerkjent som vitamin.

Tradisjonell bruk og etnobotaniske kilder

I landsbyene i det vestlige Himalaya er olje fra kjerner av ville aprikoser tradisjonelt brukt til å beskytte huden mot tørr kulde og glatte håret, uten klinisk bekreftelse. De samme kildene nevner oljen i oljelamper og i det lokale kjøkkenet, alltid laget av kjerner som lokalsamfunnet selv har bearbeidet. I Europa fikk den plass i massasjetradisjonen som et billigere alternativ til mandelolje, en bruk som festet seg på grunn av den behagelige konsistensen og ikke på grunn av studier. I tradisjonell kinesisk medisin er det hele bitre frøet (ku xing ren) registrert brukt mot hoste, uten klinisk bekreftelse. Denne bruken innebærer reell forgiftningsrisiko og må ikke gjentas hjemme. Ingen av disse kildene gjelder uansett den industrielt framstilte kosmetiske oljen som selges i dag.

Aprikoskjerneolje til huden

Fuktighet

Som alle planteoljer virker den først og fremst mykgjørende og lett okklusivt: den fyller mellomrommene mellom cellene i hudens ytterste lag og reduserer vanntapet. Konsistensen er mer flytende enn hos søt mandelolje, noe som passer dem med normal til tørr hud som ikke liker en fet følelse. Påført mens huden ennå er fuktig, etter dusjen, varer den behagelige effekten lenger.

Hudbarrieren

Dermatologisk litteratur beskriver linolsyre som en bestanddel av viktige lipider i hudbarrieren, og denne logikken brukes ofte for å begrunne planteoljer på tørr hud, selv om aprikosolje har mindre linolsyre enn solsikke- og druekjerneolje. Oljesyren, som dominerer, er derimot studert som et stoff som letter passasjen av andre stoffer gjennom hornlaget, og det er ikke nødvendigvis ideelt for svekket hud. Personer med aktiv dermatitt kan derfor heller velge testede produkter og rådføre seg med hudlege.

Negler og neglebånd

På neglebåndene mykgjør oljen huden rundt neglen og gjør det lettere å skyve den tilbake uten å skade den, en rent mekanisk smørende effekt. En eller to dråper massert inn om kvelden er vanligvis nok.

Aprikoskjerneolje til håret

I håret virker oljen hovedsakelig på overflaten. Laboratoriestudier på hårstrå tyder på at kokosolje trenger lenger inn i hårfiberen enn de fleste andre oljer, og tilsvarende data finnes ikke for aprikosolje. Den forventede effekten av aprikosolje er derfor å smøre kutikula, det ytre laget av skjell på hårstrået. Dermed glir håret med mindre friksjon, floker seg mindre og reflekterer mer lys.

Fordi den er lett, tynger den mindre enn tykke oljer og passer til fint eller bølgete hår, så lenge den bare påføres lengdene og tuppene. Den kan også brukes som kur før hårvask, påført 20 til 30 minutter før vask, for å redusere uttørkingen fra sterke vaskemidler. Det finnes imidlertid ingen dokumentasjon for at den styrker hårrøttene eller får håret til å vokse, og vedvarende håravfall bør vurderes av hudlege. I fet hodebunn er det best å bruke lite eller ingenting, siden all ekstra olje kan gjøre håret tungt ved roten.

Bruk i mat

Enkelte produksjonsområder har en lokal tradisjon for å bruke aprikoskjerneolje i matlaging. I de fleste markeder er den likevel ikke en regulert matolje. Oljen som selges i kosmetikkbutikker, apotek og nettbutikker for aromaterapi, er laget og merket for utvortes bruk. Derfor bør du ikke innta kosmetisk olje eller bruke den som kosttilskudd, og du skal aldri spise rå aprikoskjerner, den farlige delen av frukten. Leter du etter en matolje med lignende profil, er olivenolje et regulert og godt studert alternativ.

Slik bruker du aprikoskjerneolje i praksis

Ta en kontakttest før første gangs bruk. Påfør en dråpe på innsiden av underarmen, dekk med plaster og følg med i 24 til 48 timer. Får du rødhet, kløe eller hevelse, skal du ikke bruke oljen.

I ansiktet holder det med to til tre dråper varmet mellom håndflatene og presset mot fuktig hud, helst om kvelden. På kroppen dekker 5 til 10 ml bein og armer etter dusjen. Til massasje kan du varme flasken i lunkent vannbad i noen minutter og bruke rundt 15 ml til ryggen.

Tre enkle blandinger:

• Avslappende massasjeolje: 30 ml aprikoskjerneolje med 6 dråper eterisk lavendelolje, en fortynning på rundt 1 % for voksne.
• Hårkur før vask for tørre tupper: 5 ml aprikoskjerneolje med 5 ml arganolje i lengdene, 30 minutter før hårvask.
• Neglebåndsbalsam: 10 ml aprikoskjerneolje med 2 g bivoks, smeltet sammen i vannbad og helt over i en liten krukke.

For å ta vare på oljen bør flasken være godt lukket og stå beskyttet mot lys og varme, siden oksygen og høy temperatur fremskynder harskning. Oljen er relativt stabil, men oppbevaring i kjøleskap etter åpning gir lengre holdbarhet, særlig for den kaldpressede varianten.

Slik velger du en god aprikoskjerneolje

Begynn med etiketten. En ren olje har bare én ingrediens i INCI-listen, Prunus Armeniaca Kernel Oil, noen ganger sammen med tokoferol som antioksidant. Står det andre oljer, parfyme eller bare basisolje uten nærmere forklaring, er det en blanding.

Prosessen bør også gå tydelig fram av emballasjen. Kaldpresset og uraffinert betyr en strågul olje med mild duft som kan minne om marsipan. Den raffinerte er på sin side nesten fargeløs og luktfri, billigere og mer stabil, men inneholder mindre tokoferoler. Begge fungerer til kosmetisk bruk, så lenge de kommer fra en pålitelig produsent og selges på flaske av ravfarget glass eller ugjennomsiktig materiale.

Noen varianter er økologisk sertifisert, noe som dokumenterer opprinnelse og regler for bearbeiding, men ikke sier noe om hvordan oljen fungerer. Aprikoskjerneolje er for øvrig et klassisk forfalskningsmiddel i søt mandelolje, siden fettsyreprofilen er lik og prisen lavere. Byttet merkes knapt på lukten, så bare laboratorieanalyse kan avsløre det, noe du kan lese mer om i guiden vår om søt mandelolje.

Harskning kjenner du igjen på lukt av maling, kitt eller gamle nøtter og på en tykkere konsistens. Da bør oljen kastes.

Aprikoskjerneolje sammenlignet med lignende oljer

Aprikosolje og søt mandelolje kan brukes nesten om hverandre i de fleste oppskrifter, men aprikosoljen er gjerne litt mer flytende. Druekjerneolje oksiderer raskere på grunn av linolsyren. Macadamiaolje skiller seg derimot ut med palmitoleinsyre, som er sjelden i planteoljer.

Sikkerhet, allergi og kontraindikasjoner ved aprikoskjerneolje

Aprikoskjernen, særlig fra bitre sorter, inneholder amygdalin, som frigjør cyanid under fordøyelsen. Det er farlig å spise kjernene rå, og bare noen få kan gi forgiftning hos en voksen. Aprikoskjerneolje til kosmetisk bruk er noe annet: pressingen etterlater amygdalinet i den faste resten, og den ferdige oljen er beregnet på utvortes bruk. Ikke bruk oljen eller kjernene som kosttilskudd, te eller alternativ behandling mot noen sykdom.

I 2016 fastsatte Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) en akutt referansedose på 20 µg cyanid per kilo kroppsvekt. Etter EFSAs beregning er tre små rå kjerner, eller én stor, nok til at en voksen overskrider denne grensen. For et lite barn er én enkelt kjerne nok. I kosmetisk olje er det derimot høyst spor av benzaldehyd igjen, stoffet som gir duften av bittermandel, uten toksikologisk betydning ved bruk på huden.

På huden har oljen lavt irritasjonspotensial ifølge CIR, men individuelle allergiske reaksjoner forekommer. Det gjelder særlig dem som allerede reagerer på andre frukter i rosefamilien, som fersken, kirsebær og plomme. Har du allergi mot nøtter og andre oljefrø, bør du være ekstra forsiktig med kontakttesten. Ved graviditet og amming mangler det egne studier, og moderat utvortes bruk følger samme logikk som for andre planteoljer med lav risiko, aldri inntak. For babyer og barn bør du velge produkter laget for alderen og snakke med barnelege før bruk på skadet hud. Oppbevar kjerner og flasker utilgjengelig for barn og kjæledyr, som kjernen også er giftig for.

Bærekraft og samfunnsmessig betydning

Aprikoskjerneolje er først og fremst et biprodukt. Steinene blir til overs i produksjonen av tørkede aprikoser, fruktpuré og hermetikk, og når de gjøres om til olje, unngår man at store mengder havner som avfall. Pressekaken og de treaktige skallene har også industrielle bruksområder som er undersøkt, noe som reduserer svinnet ytterligere.

I Tyrkia dreier verdikjeden seg om Malatya, der familiebruk soltørker frukten og selger steinene separat. I Himalaya gir innsamling av ville aprikoser og håndpressing et tilskudd til inntekten i landsbysamfunn høyt til fjells. Kjøper du olje med sporbar opprinnelse, helst med økologisk sertifisering eller sertifisering for rettferdig handel, bidrar du til at inntekten blir værende i områdene som dyrker frukten.

Ofte stilte spørsmål