Levisticum officinale W.D.J. Koch / Løpstikke er en flerårig urt i skjermplantefamilien (Apiaceae), kjent både for sine medisinske bruksområder og for plassen den har på kjøkkenet. Arten stammer opprinnelig fra Afghanistan og Iran, men har vært dyrket i Europa i århundrer, der man utnytter blader, stengler, røtter og frø, og den har en fremtredende plass i europeisk folkemedisin, delvis takket være den kraftige smaken, som minner om en blanding av selleri og persille.
Plantens fytokjemiske sammensetning omfatter kumariner, ftalider og eteriske oljer, forbindelser som knyttes til de vanndrivende, fordøyelsesfremmende og betennelsesdempende virkningene tradisjonen tilskriver den. Moderne studier, for en stor del utført i laboratoriet, har undersøkt en del av disse bruksområdene, og bruken av urten går tilbake til antikke sivilisasjoner som allerede satte pris på den både som mat og som middel for å ta vare på helsen.
- Norsk: løpstikke, maggiurt.
- Engelsk: garden lovage, lovage, love parsley, Maggi plant, sea parsley.
- Fransk: ache des montagnes, herbe à Maggi, livèche.
- Italiensk: levistico, sedano di monte.
- Portugisisk: aipo-do-monte, erva-maggi, levístico, salsa-brava (BR).
- Spansk: apio de monte, hierba Maggi, levístico.
- Tysk: Liebstöckel, Maggikraut.
Botaniske synonymer
Det vitenskapelige navnet Levisticum officinale W.D.J. Koch er det mest aksepterte og mest brukte for denne planten, men den botaniske historien har registrert flere synonymer, noe som gjenspeiler hvor sammensatt plantetaksonomien er og hvor ulikt botanikere har tolket arten gjennom tidene. Det mest bemerkelsesverdige er Ligusticum levisticum L., navnet som Carl Linnaeus (Carl von Linné) brukte da han beskrev arten, før den ble overført til slekten Levisticum.
Synonymene som oftest nevnes i den botaniske litteraturen, er følgende:
- Angelica paludapifolia Lam.
- Levisticum caucasicum Lipsky
- Levisticum levisticum (L.) H.Karst.
- Ligusticum levisticum L.
Disse taksonomiske variantene gjør det lettere å følge plantens historie i ulike vitenskapelige og regionale sammenhenger, selv om Levisticum officinale fortsatt er standardbetegnelsen i dagens faglitteratur.
Botanisk familie: Apiaceae
Løpstikke hører til skjermplantefamilien, Apiaceae, som tidligere ble kalt Umbelliferae, en stor og mangfoldig gruppe blomsterplanter. Familien kjennetegnes av blomsterstander formet som skjermer, der små blomster samles i strukturer som minner om en paraply, og den omfatter mange arter med betydning i matlaging og medisin, som fennikel, gulrot, koriander, persille og selleri.
Planter i denne familien er ofte rike på eteriske oljer og bioaktive forbindelser som kumariner og ftalider, som står bak de aromatiske egenskapene og en god del av virkningene som tilskrives løpstikke, blant dem de fordøyelsesfremmende og vanndrivende virkningene som verdsettes i både tradisjonell og moderne urtemedisin. De samme kumarinene, særlig furanokumarinene, forklarer fotosensibiliseringen som beskrives lenger ned, under Kontraindikasjoner.
Brukte deler til te og tilberedninger
- Blader
- Blomster
- Frø
- Røtter
- Stengler
Blader og røtter er de delene som inngår i de medisinske tilberedningene som beskrives i denne artikkelen, i form av avkok, infusjoner og tinkturer, mens blader, frø og stengler også har sin plass i matlagingen, der de brukes som krydder i brød, kraft og supper.
Etnobotanisk og tradisjonell bruk
Europeisk folkemedisin har registrert bruk av løpstikke ved tilstandene som er listet opp nedenfor, og som gjenspeiler tradisjonell bruk og ikke effekt dokumentert i kliniske studier:
- Dårlig matlyst
- Feber
- Fordøyelsesbesvær
- Gulsott
- Kvalme
- Lindring av tarmkolikk og luft i magen
- Luftveisplager (hoste)
- Mageplager
- Nyrestein (steindannelse i nyrene)
- Støtte til fordøyelsen
Den tradisjonelle bruken ved nyrestein gjelder ikke for personer som har en eksisterende nyresykdom, har ødem som skyldes nyre- eller hjertesykdom eller allerede bruker vanndrivende legemidler, forhold som er nærmere beskrevet under Kontraindikasjoner. Gulsott er dessuten et tegn som krever medisinsk vurdering, og den historiske bruken av planten kan ikke erstatte en slik vurdering.
Terapeutiske egenskaper
- Antiallergisk (reduksjon av allergiske reaksjoner undersøkt i foreløpige studier)
- Antibakteriell (aktivitet mot bakterier observert i laboratoriet)
- Antidiabetisk (virkning på blodsukkeret undersøkt bare i foreløpige studier)
- Antioksidativ (nøytraliserer frie radikaler i laboratorieforsøk)
- Appetittvekkende (tradisjonelt brukt for å stimulere appetitten og fordøyelsen)
- Betennelsesdempende (virkning observert i eksperimentelle studier)
- Fordøyelsesfremmende (tradisjonelt brukt som hjelp for fordøyelsen)
- Leverbeskyttende (beskyttende virkning på leveren antydet i foreløpige studier)
- Menstruasjonsfremmende (stimulerer menstruasjonsblødningen ifølge tradisjonelle kilder, og det er grunnen til at planten er kontraindisert under graviditet)
- Nevrobeskyttende (beskyttelse av nervesystemet observert i en studie på dyr)
- Slimløsende (tradisjonelt brukt for å gjøre det lettere å kvitte seg med slim fra luftveiene)
- Smertestillende (smertelindring beskrevet i tradisjonell bruk)
- Stimulerende (økt funksjonell aktivitet beskrevet i tradisjonell bruk)
- Svettedrivende (stimulerer svettingen ifølge tradisjonelle kilder)
- Vanndrivende (øker urinproduksjonen; en anerkjent virkning som krever forsiktighet hos dem som bruker vanndrivende legemidler)
- Vinddrivende (tradisjonelt brukt for å redusere luft i tarmen)
Fytokjemisk profil
- Eteriske oljer (monoterpener, oksygenerte monoterpener)
- Fenolsyrer
- Flavonoider
- Ftalider (butylftalid, ligustilid, sedanolid)
- Kumariner, inkludert furanokumariner (apterin, bergapten, isopimpinellin, pimpinellin, psoralen, xantotoksin)
- Polysakkarider
Ftalidene står bak aromaen som minner om selleri, og de er undersøkt for antibakteriell aktivitet i ekstrakter fra roten, mens furanokumarinene, som er påvist i analyser av roten, er de forbindelsene som knyttes til fotosensibiliseringen planten kan fremkalle i hud som utsettes for sol.
Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)
- Avkok
- Ekstrakter
- Te/infusjoner
- Tinkturer
De tørkede bladene tilberedes vanligvis som infusjon, uten å kokes, for å bevare de eteriske oljene, mens roten kan småkoke i noen minutter som avkok, slik at forbindelsene frigjøres bedre. Standardiserte ekstrakter og tinkturer er de vanligste formene i vestlig urtemedisin, og doseringen av slike konsentrerte tilberedninger må fastsettes i samråd med helsepersonell.
Synergi med andre planter
Antibakteriell aktivitet i studier
Foreløpige studier tyder på at ekstrakter av løpstikke kan ha en synergistisk antibakteriell aktivitet når de kombineres med farmasøytiske antibiotika, med sterkere hemming av bakteriene enn det som ble observert når antibiotikaene ble brukt alene. Forskningen på dette feltet er fortsatt under utvikling, og det finnes ingen etablert klinisk anvendelse, så disse resultatene gir ikke grunnlag for å kombinere planten med antibiotika på egen hånd eller for å la den erstatte behandling av infeksjoner.
Tradisjonell kombinasjon med vanndrivende urter
Tradisjonen kombinerer løpstikke med andre vanndrivende urter, som stornesle (Urtica dioica) og åkersnelle (Equisetum arvense), i blandinger som brukes for å øke utskillelsen av væske og ved plager i urinveiene. Fordi de vanndrivende virkningene legger seg oppå hverandre og kan bli for kraftige, frarådes denne kombinasjonen for personer som har nyresykdom, har ødem som skyldes nyre- eller hjertesykdom eller allerede bruker vanndrivende legemidler, og i andre tilfeller skal den bare brukes etter råd fra helsepersonell.
Oppskrifter og bruksprotokoller
Infusjon av løpstikke
Denne tilberedningen brukes tradisjonelt etter måltider som hjelp for fordøyelsen, for å lindre luft i magen og for å øke urinmengden. Bruk 1 teskje tørkede blader eller 1/2 teskje tørket rot per 200 ml kokende vann, la det trekke i 10 til 15 minutter, sil og drikk teen lunken, høyst 3 ganger om dagen.
Unngå stort inntak på grunn av risikoen for fotosensibilisering, og ikke bruk infusjonen ved graviditet, nyresykdom, ødem som skyldes nyre- eller hjertesykdom, eller hvis du bruker vanndrivende legemidler.
Tinktur av løpstikkerot
Tinkturen er en tradisjonell måte å bruke roten på ved fordøyelsesplager som dårlig fordøyelse og luft i magen, og for å stimulere appetitten. Den lages av 1 del fersk rot til 3 deler 45 % alkohol, som står og trekker i 2 til 4 uker med daglig risting før væsken siles.
Siden det dreier seg om en konsentrert tilberedning, skal tinkturen tas fortynnet i litt vann, og både mengden og hvor lenge den brukes, må fastsettes individuelt: rådfør deg med helsepersonell før bruk.
Kulinarisk bruk i kraft og supper
Friske blader og stengler av løpstikke gir smak til kraft, supper, gryteretter og kjøttretter, med en kraftig profil som minner om selleri og som bør brukes med måte, siden smaken er svært konsentrert. Frøene fungerer som krydder i brød og kaker, og røttene kan kokes som grønnsaker, noe som gjør planten til en allsidig urt på kjøkkenet.
Tilberedningene ovenfor følger tradisjonelle nedtegnelser og erstatter ikke faglig veiledning. Les gjennom kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen, før du tar noe av dette innvortes.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede terapier
Aromaterapi
Den eteriske oljen av løpstikke, som hovedsakelig utvinnes fra røttene, har en kraftig, urteaktig duft og forekommer sjeldnere i aromaterapien enn andre oljer, der den brukes med sikte på å fremme avslapning og lindre stress. Den kan fordampes i rommet eller påføres huden, alltid fortynnet i en bæreolje, i tradisjonell bruk mot muskel- og leddsmerter, og som for alle konsentrerte tilberedninger av planten som påføres huden, bør man unngå sterk soleksponering etter bruk. Oljer av god kvalitet og veiledning fra en kvalifisert aromaterapeut hører også med til forsiktighetsreglene.
Vestlig urtemedisin
I vestlig urtemedisin verdsettes løpstikke for de vanndrivende, vinddrivende og fordøyelsesfremmende egenskapene som tilskrives den. Tradisjonelt brukes den som støtte for urinveisfunksjonen og for å lindre symptomer på dårlig fordøyelse, luft i magen og kolikk, vanligvis i form av standardiserte ekstrakter og tinkturer, med det formål å øke væskeutskillelsen og støtte fordøyelsen. Den tyske Kommisjon E og ESCOP anerkjenner denne tradisjonelle bruken, som ikke erstatter medisinsk behandling av urinveisinfeksjoner.
Homøopati
I homøopatien inngår Levisticum officinale i preparater som, ifølge denne tilnærmingens prinsipper, er ment for plager knyttet til urinveiene og fordøyelsessystemet, som smerter i korsryggen, menstruasjonsforstyrrelser og fordøyelsesproblemer med luft i magen. Det homøopatiske preparatet er sterkt fortynnet og har, ifølge denne skolen, som mål å stimulere organismens evne til selvhelbredelse; valg av potens og dose ligger hos en erfaren homøopat etter en individuell vurdering, og det gjør ikke medisinsk utredning av korsryggsmerter eller menstruasjonsforstyrrelser overflødig.
Kontraindikasjoner og bivirkninger
Løpstikke tåles som regel godt i de mengdene som brukes i matlaging og i tradisjonelle doser, men har kontraindikasjoner og bivirkninger som man må kjenne til før bruk. Å følge disse forholdsreglene reduserer helserisikoen, og det anbefales å rådføre seg med helsepersonell før man begynner å bruke urtepreparater, særlig ved eksisterende sykdom eller bruk av legemidler.
Nyresykdom og ødem
Løpstikke skal ikke brukes av personer med eksisterende nyresykdom, som nyresvikt, akutt nyrebetennelse eller alvorlig urinveisinfeksjon, fordi plantens flyktige oljer kan irritere nyrene, forverre nyreskaden og svekke organets funksjon. Siden planten har en anerkjent vanndrivende virkning, er den også kontraindisert, eller krever forsiktighet og faglig oppfølging, ved ødem som skyldes nyre- eller hjertesykdom og hos personer som bruker vanndrivende legemidler, fordi den samlede virkningen kan bli for kraftig.
Lysfølsomhet
Løpstikke inneholder furanokumariner som kan gi fotosensibilisering, det vil si hudreaksjoner i sollys etter kontakt med planten eller etter inntak. Disse fototoksiske reaksjonene omfatter kraftigere solbrenthet og dermatitt, og derfor må den som bruker konsentrerte tilberedninger på huden, unngå sterk soleksponering etter bruk, og også ved innvortes bruk er det tilrådelig å unngå mye sol og å bruke solkrem.
Graviditet og amming
På grunn av den menstruasjonsfremmende virkningen, som stimulerer menstruasjonsblødningen, er løpstikke kontraindisert under graviditet, siden den kan utløse sammentrekninger i livmoren og øke risikoen for spontanabort. Det finnes ikke tilstrekkelige data om sikkerheten under amming, og det klokeste er derfor å unngå bruk i denne perioden for å beskytte mor og barn mot risikoer som ennå ikke er vurdert.
Legemiddelinteraksjoner
På grunn av den vanndrivende virkningen kan løpstikke forsterke effekten av vanndrivende legemidler og føre til forstyrrelser i elektrolyttbalansen, siden den samlede virkningen kan bli for kraftig. Den kan også samvirke med blodfortynnende legemidler (antikoagulantia) og dermed øke blødningsrisikoen, og med diabetesmedisiner, der den kan forsterke den blodsukkersenkende effekten, så den som bruker legemidler fast, må rådføre seg med lege eller farmasøyt før planten tas i bruk.
Allergier
Personer med overfølsomhet eller allergi mot planter i skjermplantefamilien (Apiaceae), som fennikel, gulrot, persille eller selleri, kan få en allergisk reaksjon på løpstikke, med symptomer som spenner fra kontaktdermatitt til mer alvorlige systemiske reaksjoner. Den som har hatt allergi mot planter i denne familien, bør være forsiktig og ta en sensitivitetstest, med faglig veiledning, før urten brukes.
Kuriositeter
Løpstikke har en lang historie, og navnet, de gamle bruksområdene og plassen i folkekulturen viser hvor viktig urten har vært gjennom århundrene. Helt siden antikken har planten vært verdsatt for sine medisinske og kulinariske egenskaper, men også for symbolikken og legendene som har vokst frem rundt den.
Etymologi og legender
Det engelske navnet «lovage» knyttes ofte til «love-ache», der «ache» var en middelalderbetegnelse på persille, men denne koblingen til kjærligheten er folkeetymologi, siden ordet stammer fra latin levisticum, en omdannet form av ligusticum. Likevel festet assosiasjonen seg, og det fortelles at frø av løpstikke inngikk i kjærlighetsdrikker i middelalderen, noe som ga planten et romantisk og mystisk rykte og førte til at den i flere europeiske kulturer ble sett på som et afrodisiakum eller som en ingrediens i forføringsritualer.
Bruk i antikken
De gamle grekerne kjente allerede løpstikke og tygget frøene for å hjelpe fordøyelsen og lindre luft i magen, mens romersk medisin brukte den ved mageplager og som vanndrivende middel. Senere bekrefter plantens plass i hagene til middelalderens europeiske klostre, der munkene dyrket den både til legemidler og til daglig kost, hvor viktig den var som medisinsk urt og kjøkkenurt.
Maggi-smaken
Enkelte steder kalles løpstikke «maggiurt» eller, på tysk, «Maggikraut», fordi smaken og aromaen minner om det flytende Maggi-krydderet. Denne likheten har bidratt til at planten er mye brukt i europeisk matlaging, særlig i supper, kraft og gryteretter, der den intense aromaprofilen løfter rettene og gjør urten til en ingrediens som mange kokker setter pris på.
Ofte stilte spørsmål
Hva brukes te av løpstikke til?
Te av løpstikke brukes tradisjonelt som vanndrivende middel, for å øke utskillelsen av væske, og som hjelp ved fordøyelsesplager som dårlig fordøyelse, luft i magen og kolikk, en bruk som knyttes til de vinddrivende og krampeløsende egenskapene som tilskrives planten. Tradisjonen bruker den også som slimløsende middel ved hoste, men ingen av disse bruksområdene erstatter en medisinsk vurdering.
Hvordan lager man te av løpstikke?
Bruk 1 teskje tørkede blader eller 1/2 teskje tørket rot per 200 ml kokende vann, hell vannet over urten og la det trekke i 10 til 15 minutter før du siler og drikker teen lunken. Bladene skal ikke kokes, slik at de eteriske oljene bevares, mens roten kan koke i noen minutter for å frigjøre forbindelsene bedre, og teen kan søtes med honning om ønskelig.
Kan te av løpstikke brukes for nyrene?
Den tradisjonelle bruken bygger på plantens vanndrivende virkning, som øker urinproduksjonen, og derfor dukker teen opp i folkelige kilder knyttet til urinveiene og nyrestein. Denne bruken erstatter ikke behandling av urinveisinfeksjon eller nyrestein, og teen skal ikke brukes av personer med eksisterende nyresykdom, på grunn av de flyktige oljenes irriterende potensial, og heller ikke av personer som har ødem som skyldes nyre- eller hjertesykdom eller bruker vanndrivende legemidler.
Har te av løpstikke kontraindikasjoner?
Ja, teen er kontraindisert under graviditet på grunn av den menstruasjonsfremmende virkningen, som kan stimulere sammentrekninger i livmoren, og den skal unngås av personer med nyresykdom, som nyresvikt eller akutt betennelse, eller med ødem som skyldes nyre- eller hjertesykdom. Furanokumarinene kan øke hudens følsomhet for sollys, noe som krever varsomhet med soleksponering under bruk, og personer som er allergiske mot planter i skjermplantefamilien (Apiaceae), bør også være forsiktige.
Kan løpstikke gi interaksjoner med legemidler?
Ja, på grunn av den vanndrivende virkningen kan løpstikke forsterke effekten av vanndrivende legemidler og gi forstyrrelser i elektrolyttbalansen, og den kan dessuten samvirke med blodfortynnende legemidler, med økt blødningsrisiko som følge, og med diabetesmedisiner, der den kan forsterke den blodsukkersenkende effekten. Den som bruker legemidler av noe slag, må rådføre seg med lege eller farmasøyt før løpstikke tas i bruk.
Gir løpstikke økt følsomhet for sol?
Det kan den, fordi planten inneholder furanokumariner som kan fremkalle fotosensibilisering, med hudreaksjoner i sollys etter kontakt eller inntak. Den som bruker konsentrerte tilberedninger på huden, må unngå sterk soleksponering etter bruk, og den samme forsiktigheten med sol gjelder ved innvortes bruk av urten.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Referanser og vitenskapelige studier
- PMC2023 Amraie E, et al. Treadmill running and Levisticum Officinale extract protect against LPS-induced memory deficits by modulating neurogenesis, neuroinflammation and oxidative stress. Metabolic Brain Disease. 2023.
- PMC2021 Jakubczyk A, et al. Influence of Elicitation and Drying Methods on Anti-Metabolic Syndrome, and Antimicrobial Properties of Extracts and Hydrolysates Obtained from Elicited Lovage (Levisticum officinale Koch). Nutrients. 2021.
- PMC2020 Miran M, et al. Characterization and Antibacterial Activity of Phthalides from the Roots of the Medicinal Herb Levisticum officinale W.D.J. Koch. Iranian Journal of Pharmaceutical Research. 2020.
- PMC2022 Olennikov DN. Coumarins of Lovage Roots (Levisticum officinale W.D.J.Koch): LC-MS Profile, Quantification, and Stability during Postharvest Storage. Metabolites. 2022.
