Rask oppsummering
Curcuma zedoaria (Christm.) Roscoe, i dagligtale kalt zedoar, er en flerårig urteaktig plante i ingefærfamilien Zingiberaceae, opprinnelig fra Sør- og Sørøst-Asia og i dag også dyrket i andre tropiske regioner. Den aromatiske rotstokken, som er blåfarget innvendig og har en bitter og sterk smak, har blitt brukt i…
Viktigste forsiktighetsregel: Zedoar er kontraindisert under svangerskap. Denne forsiktigheten bygger både på plantens tradisjonelle bruk som emmenagog i kinesisk medisin, det vil si som et stoff som historisk har blitt brukt for å stimulere…
Curcuma zedoaria (Christm.) Roscoe, i dagligtale kalt zedoar, er en flerårig urteaktig plante i ingefærfamilien Zingiberaceae, opprinnelig fra Sør- og Sørøst-Asia og i dag også dyrket i andre tropiske regioner. Den aromatiske rotstokken, som er blåfarget innvendig og har en bitter og sterk smak, har blitt brukt i århundrer i tradisjonell asiatisk medisin og i matlaging i land som Indonesia, India og Thailand. Arten tilhører samme slekt som gurkemeie (Curcuma longa), men har en helt annen kjemisk profil, rik på sesquiterpener og fattig på curcuminoider, noe som betyr at effekter som er studert for curcumin ikke kan overføres til zedoar. En stor del av de tradisjonelle bruksområdene for zedoar mangler fortsatt bekreftelse gjennom solide kliniske studier utført på mennesker.

- Engelsk: zedoary, white turmeric, temu putih.
- Fransk: zédoaire, curcuma blanc.
- Italiensk: zedoaria, curcuma bianca.
- Norsk: zedoar, hvit gurkemeie.
- Portugisisk: zedoária, falso-açafrão, cúrcuma-branca, gengibre-branco.
- Spansk: zedoaria, cúrcuma blanca, jengibre blanco.
- Tysk: Zitwerwurzel, Zedoarwurzel, weißer Ingwer.
Ikke Forveksle med Gurkemeie (Curcuma longa)
Det er vanlig å finne zedoar omtalt under navn som også brukes om gurkemeie, som "indisk safran", noe som skaper forvirring hos lesere og noen ganger hos forhandlere av medisinske planter. Curcuma zedoaria og Curcuma longa tilhører samme botaniske slekt og deler morfologiske trekk fra familien Zingiberaceae, men rotstokkene deres har forskjellig farge, duft og kjemisk sammensetning. Mens gurkemeie først og fremst er kjent for sine curcuminoider, særlig curcumin, inneholder zedoar hovedsakelig sesquiterpener, som curcumenon, curzeren og furanodien, stoffer som er kjemisk helt forskjellige. Derfor kan ingen forskningsresultater som er oppnådd med curcumin tolkes som gyldige for zedoar.
Botaniske Synonymer for Zedoar
Det botaniske navnet som i dag er akseptert for arten er Curcuma zedoaria (Christm.) Roscoe. I vitenskapelig litteratur og i taksonomiske databaser finnes også synonymene Amomum zedoaria Christm. og Curcuma pallida Lour., et resultat av gjentatte revisjoner av klassifiseringen av slekten Curcuma gjennom de siste to århundrene. Disse nomenklaturvariasjonene gjenspeiler den pågående prosessen med botanisk reklassifisering, noe som er vanlig i familier med stor morfologisk variasjon, som Zingiberaceae.
Botanisk Familie: Zingiberaceae
Familien Zingiberaceae, også kalt ingefærfamilien, omfatter flerårige urteaktige planter fra tropisk og subtropisk klima, med underjordiske rotstokker rike på eteriske oljer. I tillegg til zedoar inkluderer familien arter med stor økonomisk og medisinsk betydning, som ingefær (Zingiber officinale) og gurkemeie (Curcuma longa) selv. Mangfoldet av bioaktive forbindelser som disse plantene produserer, er gjenstand for kontinuerlig farmakologisk forskning, noe som bidrar til å forklare hvorfor arter innenfor samme slekt kan ha svært forskjellige egenskaper.
Brukte Deler av Zedoar
Hos zedoar er det rotstokken, den underjordiske og kjøttfulle stengelen, som tradisjonelt utnyttes, siden den konsentrerer det meste av de eteriske oljene og andre forbindelser som er ansvarlige for plantens karakteristiske duft. Rotstokken blir vanligvis høstet, vasket og tørket før den omdannes til pulver, ekstrakt eller tinktur, eller skives til direkte bruk i urteteer.
Etnobotaniske og Tradisjonelle Bruksområder for Zedoar
I tradisjonell asiatisk medisin brukes rotstokken av zedoar, alltid som tradisjonell og folkelig bruk, ikke vitenskapelig bekreftet hos mennesker, for en rekke fordøyelsesplager, som dårlig fordøyelse, gastritt, luftplager og dårlig ånde knyttet til forstyrrelser i fordøyelsessystemet. Den brukes også tradisjonelt ved lette luftveisplager, som hoste og bronkitt, og ved smerter av ulik opprinnelse. Innen munnhygiene brukes rotstokken tradisjonelt i munnskyllinger mot tannkjøttbetennelse, periodontitt og stomatitt. Noen kulturer bruker zedoar for å bidra til utskillelse av nyrestein, ved leverplager og ved menstruasjonsforstyrrelser, en bruk som historisk er knyttet til den emmenagoge effekten planten tilskrives i kinesisk medisin, noe som, som det forklares nærmere nedenfor, også ligger til grunn for viktige kontraindikasjoner. Utvortes tilberedninger basert på rotstokken forekommer fortsatt i tradisjonell behandling av sår, liggesår og hudsår.
Medisinske Egenskaper ved Zedoar
Egenskapene som tilskrives zedoar stammer hovedsakelig fra prekliniske studier, utført i dyremodeller eller i laboratorium, samt fra tradisjonell bruk observert i forskjellige asiatiske kulturer. Ingen av dem er til nå bekreftet gjennom solide kliniske studier utført på mennesker.
- Analgetisk (tradisjonell bruk og prekliniske funn knyttet til smertelindring)
- Antimikrobiell (aktivitet observert i laboratorium mot forskjellige mikroorganismer)
- Antinociseptiv (reduksjon av smerteopplevelse i dyremodeller)
- Antioksidant (evne til å nøytralisere frie radikaler i laboratorietester)
- Antiseptisk (tradisjonell bruk innen munn- og hudhygiene)
- Betennelsesdempende (prekliniske funn knyttet til reduksjon av betennelsesprosesser)
- Karminativ (tradisjonell bruk for å redusere tarmgass)
- Kolesterolsenkende (prekliniske funn knyttet til lipidprofilen)
- Mildt Vanndrivende (tradisjonell bruk for å øke utskillelsen av væske)
- Slimløsende (tradisjonell bruk ved luftveisplager)
- Sårhelende (tradisjonell bruk ved sår og hudskader)
Detaljert Fytokjemisk Profil av Zedoar
Den fytokjemiske profilen til zedoar domineres av sesquiterpener som finnes i rotstokkens eteriske olje, stoffer som er kjemisk helt forskjellige fra curcuminoidene som finnes i gurkemeie. Blant forbindelsene som allerede er identifisert i laboratorieanalyser, utmerker følgende seg.
- Albuminoider (proteinforbindelser som finnes i rotstokken)
- B-vitaminer (B1, B2 og B6, i moderate mengder)
- Curcumenon (sesquiterpen som er karakteristisk for rotstokkens eteriske olje)
- Curzeren og Furanodien (flyktige sesquiterpener knyttet til plantens sterke duft)
- Flyktige Oljer (den aromatiske fraksjonen som står for den karakteristiske lukten, som minner om grønn mango og kamfer)
- Mineralsalter (kalsium, fosfor, jern, mangan, kalium og natrium)
- Resiner og Slimstoffer (bidrar til rotstokkens tekstur og holdbarhet)
- Spirolaktoner og Laktoner (forbindelser knyttet til deler av den biologiske aktiviteten som er observert i laboratorium)
- Tanniner (fenolforbindelser med sammentrekkende egenskaper)
Tilberedning og Bruksformer for Zedoar
Rotstokken til zedoar kan brukes på forskjellige måter, avhengig av formålet og preferansene til den som bruker den. De vanligste formene inkluderer urtete av skivet eller pulverisert rotstokk, innkapslet tørket pulver, flytende ekstrakt, hydroalkoholisk tinktur og munnskyll fremstilt av ekstrakt fortynnet i vann. Standardiserte produkter, som kapsler og titrerte ekstrakter, er også tilgjengelige hos apotek som fremstiller egne preparater og i butikker som spesialiserer seg på medisinske planter.
Synergi med Andre Planter
Fordøyelsesproblemer
Ved lette fordøyelsesplager blir zedoar i tradisjonelle tilberedninger vanligvis kombinert med ingefær (Zingiber officinale) og peppermynte (Mentha × piperita), planter kjent fra folkelig bruk ved dårlig fordøyelse og luftplager. Tanken bak denne kombinasjonen er å samle, i en og samme tilberedning, aromatiske forbindelser med karminativ og fordøyelsesfremmende virkning som er anerkjent i den fytoterapeutiske tradisjonen, selv om den spesifikke samlede effekten av disse tre plantene ikke er blitt vurdert i kontrollerte kliniske studier.
Betennelsesdempende Virkning
I den fytoterapeutiske tradisjonen forekommer zedoar også sammen med gurkemeie (Curcuma longa) i formuleringer rettet mot betennelsesprosesser, siden begge artene tilhører familien Zingiberaceae og hver på sin måte bidrar med forbindelser av interesse for betennelsesdempende virkning: sesquiterpenene i zedoar og curcuminoidene i gurkemeie. Denne kombinasjonen beskrives i den etnobotaniske litteraturen som utfyllende, men den erstatter ikke medisinsk vurdering ved vedvarende betennelsestilstander eller tilstander av uklar opprinnelse.
Oppskrifter og Bruksprotokoller for Zedoar
Urtete av Zedoarrot
Ingredienser: 1 teskje tørket zedoarrot, skivet eller pulverisert, 200 ml kokende vann.
Fremgangsmåte: Legg rotstokken i en kopp og tilsett det kokende vannet. Dekk til og la det trekke i 5 til 10 minutter, sil deretter og drikk mens det fortsatt er lunkent. Drikken kan tas i en til tre kopper om dagen, innenfor den tradisjonelle bruken ved fordøyelsesubehag og lett gastritt. Gravide og personer med menoragi bør ikke konsumere denne tilberedningen, av grunnene som er beskrevet i avsnittet om kontraindikasjoner.
Tinktur av Zedoar til Innvortes Bruk
Ingredienser: zedoartinktur, anskaffet hos apotek som fremstiller egne preparater eller i en spesialforretning.
Bruksmåte: Følg produsentens instruksjoner eller rådene fra kvalifisert helsepersonell. Den tradisjonelt anbefalte dosen varierer fra 20 til 30 dråper fortynnet i vann, to til tre ganger om dagen, uten å overskride det som er angitt på emballasjen. Personer som bruker antikoagulantia eller platehemmere, eller som har gallestein, bør kun bruke tinkturen under medisinsk veiledning, på grunn av muligheten for interaksjon og forverring av disse tilstandene.
Munnskyll med Zedoar
Ingredienser: 10 dråper flytende zedoarekstrakt, 50 ml filtrert vann.
Fremgangsmåte: Bland det flytende ekstraktet med det filtrerte vannet og bruk det som munnskyll etter tannpussing, med skylling i omtrent tretti sekunder, to ganger om dagen. Denne tilberedningen er del av den tradisjonelle og folkelige bruken ved tannkjøttbetennelse, periodontitt og andre lette plager i munnhulen, men den erstatter ikke regelmessig tannlegeoppfølging. Disse bruksområdene følger tradisjonelle nedtegnelser og erstatter ikke faglig oppfølging.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Terapier Forbundet med Zedoar
Klinisk Fytoterapi
I klinisk fytoterapi foreskrives zedoar vanligvis som standardiserte ekstrakter, kapsler eller tinkturer, former som gir bedre justering av den administrerte dosen. Fytoterapeuter anbefaler den ofte som et tilleggsmiddel ved lette fordøyelsesplager og betennelsesprosesser, alltid med tanke på personens helsehistorikk og mulige interaksjoner med andre legemidler som brukes. Den individualiserte forskrivningen søker å balansere plantens tradisjonelle bruk med den forsiktigheten som kreves av ethvert fytoterapeutisk produkt.
Ayurvedisk Medisin
I ayurvedisk medisin er zedoar kjent som kachur og inngår i tradisjonelle formuleringer rettet mot fordøyelsessystemet. Den beskrives i denne tradisjonen som et tonikum som bidrar til balansen mellom doshaene og, ifølge ayurvedisk tankegang, til utskillelse av oppsamlede giftstoffer i kroppen. Bruken i formuleringer mot mage- og leverplager er vanlig i denne eldgamle praksisen, selv om det, som i resten av denne artikkelen, er tale om et tradisjonelt trossystem uten bekreftelse etter standardene for evidensbasert medisin.
Kontraindikasjoner og Bivirkninger av Zedoar
Zedoar er kontraindisert under svangerskap. Denne forsiktigheten bygger både på plantens tradisjonelle bruk som emmenagog i kinesisk medisin, det vil si som et stoff som historisk har blitt brukt for å stimulere menstruasjonsblødningen, og på data fra dyrestudier som beskriver en anti-implantasjonseffekt, det vil si en potensiell påvirkning på embryoets festing i livmoren. Av samme grunn er planten også kontraindisert ved menoragi, den kraftige eller langvarige menstruasjonsblødningen, siden den tradisjonelle bruken for å regulere menstruasjonen i teorien kan forverre denne tilstanden. Personer som behandles med antikoagulantia eller platehemmere, bør bruke zedoar med forsiktighet og bare under medisinsk veiledning, på grunn av den mulige effekten på blodkoagulasjonen. Samme forsiktighet gjelder for personer med gallestein, en tilstand der bruken av planten bør vurderes av helsepersonell på forhånd. Ammende, små barn og personer som er overfølsomme for plantens bestanddeler, bør også unngå bruk uten faglig veiledning.
Når den brukes i de formene og dosene som tradisjonelt er beskrevet, er zedoar vanligvis godt tolerert, men lette bivirkninger kan forekomme, som kvalme, diaré, oppkast, magesmerter og en følelse av oppblåsthet. Doser langt over det tradisjonelt anbefalte har vært forbundet med irritasjon og skader på magens slimhinne. Dersom det oppstår noen ubehagelig reaksjon, bør bruken avbrytes, og hvis symptomene fortsetter, er det tilrådelig å søke medisinsk veiledning.
Medikamentinteraksjoner
I tillegg til forsiktigheten som allerede er nevnt med antikoagulantia og platehemmere, kan zedoar, ifølge tradisjonelle rapporter og prekliniske funn, påvirke legemidler som brukes til å kontrollere blodsukkeret, og potensielt endre glukosenivåene i blodet. Derfor bør personer som behandles for diabetes, informere den ansvarlige legen om bruken av planten, slik at oppfølgingen kan justeres ved behov. Alle som bruker legemidler kontinuerlig, spesielt de som er nevnt i dette avsnittet, bør snakke med helsepersonell før de innfører zedoar i rutinen.
Kuriositeter og Historiske Fakta
Zedoar har en lang brukshistorie i Asia, hvorfra den skal ha blitt ført til middelalderens Europa av arabiske handelsmenn, en periode da den var blant de verdsatte kryddersortene sammen med ingefær og gurkemeie. Med populariseringen av disse to siste plantene mistet bruken av zedoar gradvis terreng på det europeiske kontinentet, selv om den fortsatt har vært relevant i flere asiatiske kjøkken og medisinske tradisjoner. Duften av rotstokken, som minner om en blanding av grønn mango, kardemomme og kamfer, blir ofte nevnt som et av dens mest særegne kjennetegn. I Indonesia brukes den malte rotstokken i hvite curryer, mens den i India forekommer fersk eller i konserver, og i Thailand pleier den å bli skivet i salater og chilipastaer.
Ofte Stilte Spørsmål om Zedoar
Hjelper Zedoar med Vekttap?
Det finnes ingen vitenskapelige studier som bekrefter en effekt av zedoar på vekttap. Den mulige hjelpen i fordøyelsesprosesser og reduksjonen av luftplager kan bidra indirekte til velvære, men dette er ikke det samme som en bekreftet slankende effekt. Varige resultater innen vektkontroll avhenger av balanserte matvaner og regelmessig fysisk aktivitet, og zedoar kan i beste fall ses som et sporadisk tillegg i denne sammenhengen, aldri som en isolert løsning.
Hva Er Forskjellen mellom Zedoar og Gurkemeie?
Zedoar (Curcuma zedoaria) og gurkemeie (Curcuma longa) tilhører samme botaniske slekt, men er forskjellige arter, med ulike rotstokker, smaker og kjemiske sammensetninger. Rotstokken til zedoar har en blåaktig tone og bitter smak, mens gurkemeiens er oransjegul og har en jordigere smak. Kjemisk er gurkemeie først og fremst kjent for sine curcuminoider, som curcumin, mens zedoar hovedsakelig inneholder sesquiterpener, som curcumenon og curzeren. Derfor kan studier utført med en av artene ikke automatisk overføres til den andre.
Kan Zedoar Brukes under Graviditet?
Nei. Bruken av zedoar er kontraindisert gjennom hele svangerskapet, både på grunn av plantens historiske bruk som emmenagog i kinesisk medisin og på grunn av data fra dyrestudier som peker på en anti-implantasjonseffekt. Gravide som ønsker å bruke en medisinsk plante, inkludert zedoar, bør først rådføre seg med en lege eller gynekolog, siden risikoer for svangerskapet ikke kan utelukkes basert på informasjonen som i dag er tilgjengelig.
Kan Zedoar Brukes av Barn?
Bruken av zedoar hos barn bør unngås uten veiledning fra en barnelege eller fytoterapeut, siden det ikke finnes tilstrekkelige data om sikkerhet og riktig dosering for denne alderskategorien. Når helsepersonell anser bruken som egnet, må dosen justeres etter barnets alder og vekt, alltid med tett oppfølging. Ved tvil er det tryggest å søke faglig veiledning før man gir et barn en tilberedning basert på zedoar.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Slik siterer du denne artikkelen
NATUGREENS. Zedoar (Curcuma zedoaria): Bruk og Forsiktighetsregler. Natugreens, 21 nov. 2026. Disponível em: https://natugreens.com/no/zedoar-curcuma-zedoaria/. Åpnet: 21 nov. 2026.
Natugreens. (2026). Zedoar (Curcuma zedoaria): Bruk og Forsiktighetsregler. Natugreens. https://natugreens.com/no/zedoar-curcuma-zedoaria/
Referanser og Vitenskapelige Studier
Fagfellevurderte Vitenskapelige Studier (5)
- PMC2019 Ayati, Z., et al. (2019). Ethnobotany, Phytochemistry and Traditional Uses of Curcuma Species. Journal of Ethnopharmacology. ↗
- PEER2021 Gharge, S., et al. (2021). Curcuma zedoaria Rosc (Zingiberaceae): a review on its phytochemistry and pharmacology. Future Journal of Pharmaceutical Sciences. ↗
- PMC2009 Lobo, R. (2009). Curcuma zedoaria Rosc. (white turmeric): a review of its chemical, pharmacological and ethnomedicinal properties. Journal of Pharmacy and Pharmacology. ↗
- PMC2020 Rahaman, M. M., et al. (2020). The Genus Curcuma and Inflammation. Molecules. ↗
- PMC2014 Ullah, H. M. A., et al. (2014). Evaluation of antinociceptive, in-vivo & in-vitro anti-inflammatory activity of ethanolic extract of Curcuma zedoaria rhizome. BMC Complementary and Alternative Medicine. ↗
Supplerende Lesning (2)
Du Vil Kanskje Også Like
Ta deg god tid, og skriv alt du tenker, også detaljene. Hvert svar blir lest av noen i redaksjonen vår og tas med når artikkelen revideres. Ærlig kritikk hjelper oss mer enn høflig ros.
Ta deg god tid, og skriv alt du tenker, også detaljene. Hvert svar blir lest av noen i redaksjonen vår og tas med når artikkelen revideres. Ærlig kritikk hjelper oss mer enn høflig ros.





