Citrus × aurantiifolia (Key lime): egenskaper og fordeler

Citrus × aurantiifolia (Christm.) Swingle / Key lime, kjent i Brasil som limão-galego eller lima-ácida og på engelsk som key lime, er en hybrid sitrusplante i familien Rutaceae. Selv om den regnes som en egen art i botanisk systematikk, oppsto den ved en naturlig krysning mellom Citrus micrantha, en vill papeda, og Citrus medica, sukatsitron. Planten stammer fra Sørøst-Asia og spredte seg derfra til Midtøsten, Nord-Afrika, Sicilia og Andalucía. Senere ble den ført av spanske oppdagelsesreisende til Vestindia, blant annet Florida Keys, og botanikeren Henry Perrine blir ofte nevnt som den som innførte den i Florida.

Key lime skiller seg fra tahitilime (Citrus × latifolia) ved tynnere skall, mindre størrelse, kraftigere syrlighet og mer utpreget aroma. Disse egenskapene gjør den til en svært verdsatt ingrediens i matlaging og drikker. I tradisjonell medisin har frukten, skallet og bladene en lang brukshistorie. Laboratoriestudier og nyere oversiktsartikler har undersøkt deler av denne kunnskapen, særlig den antioksidante, betennelsesdempende og antimikrobielle virkningen som tilskrives plantens forbindelser, men det mangler fortsatt kliniske studier som kan bekrefte disse effektene hos mennesker. Fordi saften og skallet inneholder furanokumariner, krever hudkontakt etterfulgt av soleksponering særskilte forholdsregler, som er samlet i avsnittet om kontraindikasjoner.

Folkelige og internasjonale navn

I Brasil hører navnet limão-taiti til en annen art, Citrus × latifolia, og står derfor ikke på listen nedenfor. De to fruktene blir likevel ofte forvekslet, både i handelen og i dagligtale.

• Engelsk: Egyptian lime, Key lime, Mexican lime, West Indian lime.
• Filippinsk: dayap.
• Fransk: citron vert, lime.
• Italiensk: lime, limetta.
• Norsk: key lime, lime.
• Portugisisk: lima, lima-ácida (BR), limão-galego (BR), limoeiro.
• Spansk: lima ácida, limón criollo, limón mexicano.
• Thai: manao.
• Tysk: Limette, Mexikanische Limette.
• Vietnamesisk: chanh.

Botaniske synonymer

Det aksepterte vitenskapelige navnet på key lime er Citrus × aurantiifolia (Christm.) Swingle, skrevet med to i-er. Arten har samlet en rekke botaniske synonymer som speiler den kompliserte taksonomiske historien og regionale forskjeller i klassifiseringen. De vanligste i vitenskapelig og populær litteratur er oppført nedenfor, inkludert stavemåten med bare én i, som kun er en ortografisk variant av det samme navnet:

• Citrus × acida Roxb.
• Citrus × aurantium lima (Lunan) Guillaumin
• Citrus aurantifolia (Christm.) Swingle (ortografisk variant)
• Citrus javanica Blume
• Citrus lima Lunan
• Citrus medica aurantiifolium (Christm.) M.Hiroe
• Citrus notissima Blanco
• Limonia aurantifolia Christm.

To navn sirkulerer i enkelte lister som om de var synonymer, Citrus maxima (Burm. ex Rumph.) Merr. og Citrus limetta Risso. I virkeligheten tilhører de andre planter i slekten, pomelo og en lime med søtt fruktkjøtt, og er derfor holdt utenfor denne oversikten.

Botanisk familie: Rutaceae

Familien Rutaceae samler en mangfoldig gruppe blomsterplanter, hovedsakelig utbredt i tropiske og tempererte strøk. Den kjennetegnes av oljekjertler i bladene og fruktene, strukturer som gir de sitrusaktige duftene som gjør disse artene så lette å kjenne igjen. Blant slektene med økonomisk betydning er Citrus, som omfatter appelsiner, sitroner, grapefrukt og selve key lime. Rutaceae som helhet produserer et bredt spekter av bioaktive forbindelser, som flavonoider, kumariner og eteriske oljer, noe som forklarer den medisinske og aromatiske interessen for mange av dem.

Plasseringen av Citrus × aurantiifolia i denne familien bidrar til å forklare plantens rike fytokjemi og rollen den spiller både i kostholdet og i urtemedisinen. Blomstenes og fruktenes oppbygning og den kjemiske sammensetningen knytter den til andre fremtredende medlemmer av Rutaceae. Den samme kjemiske arven omfatter furanokumarinene, stoffer som er vanlige i flere sitrusfrukter og som krever oppmerksomhet fordi de kan gjøre huden følsom for sollys.

Brukte deler til te og tilberedninger

Tradisjonen utnytter så godt som hele frukten og også bladene, og hver del inneholder ulike forbindelser. Det påvirker både bruksmåten og hvilke forholdsregler som trengs, særlig når det gjelder skallet og den eteriske oljen som utvinnes av det, der de lysfølsomgjørende stoffene er mest konsentrert.

• Blader
• Eterisk olje
• Frukter
• Fruktsaft
• Fruktskall

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

Listen nedenfor samler opplysninger fra folkemedisinen og den etnobotaniske litteraturen om key lime og skal ikke leses som behandlingsanbefalinger. De fleste av disse bruksområdene er ikke bekreftet i kliniske studier på mennesker. Alvorlige sykdommer som kreft, diabetes, difteri, tyfoidfeber, malaria, flekktyfus, tuberkulose og sykdommer i hjertet, leveren og nyrene krever diagnose og medisinsk oppfølging, og frukten kan ikke under noen omstendigheter erstatte dette.

• Akne
• Angst og nervøsitet
• Arteriosklerose
• Artritt
• Ascites
• Asteni
• Astma
• Betennelser generelt
• Blæresykdommer
• Bruk i matlaging, for eksempel i det persiske kjøkken
• Diabetes mellitus
• Diaré
• Difteri
• Dysenteri
• Dyspepsi ved urinsyregikt
• Faryngitt
• Feber
• Fedme
• Flass
• Flekktyfus
• Fordøyelsesforstyrrelser
• Forkjølelse
• Gallegangsplager og overskudd av galle
• Gallestein
• Gastroenteritt
• Gjæring i mage og tarm
• Gulsott
• Hikke
• Hjertesykdommer
• Hodepine (blader)
• Hoste
• Høyt blodtrykk
• Høyt kolesterol
• Infeksjoner generelt
• Influensa
• Irritabel tarm (IBS)
• Kreft (folkemedisinsk bruk uten klinisk dokumentasjon; det finnes bare laboratoriestudier)
• Kvalme
• Levercirrhose
• Leversykdommer
• Lymfatisme
• Malaria (sumpfeber)
• Mandelbetennelse
• Migrene
• Naturlig peeling
• Nefritt
• Nevralgi
• Nyrestein (nefrolitiasis)
• Opptak av jern fra maten
• PMS og menstruasjonssmerter
• Pyoré
• Revmatisme
• Skjørbuk
• Sliten hud
• Stomatitt
• Sur mage, halsbrann, gastritt og pyrose (omstridt folkemedisinsk bruk, fordi fruktens syre kan forverre refluks og gastritt)
• Søvnløshet og søvnforstyrrelser
• Sår og hudbetennelser
• Tarmforstyrrelser
• Tarmkramper og flatulens
• Tuberkulose
• Tyfoidfeber
• Ulcus generelt (ved magesår kan fruktens syre forverre tilstanden)
• Urenheter i blodet
• Urinsyregikt
• Uvelhet
• Vattersott

To opplysninger fra eldre kilder er fjernet fra denne listen av sikkerhetshensyn. Den første er bruk av saften mot forgiftning med kaustisk soda eller kalilut, en farlig praksis der riktig fremgangsmåte er å oppsøke akuttmedisinsk hjelp umiddelbart. Den andre er bruk ved øyeirritasjon og konjunktivitt, siden den sure saften ikke skal komme i kontakt med øynene.

Terapeutiske egenskaper

Egenskapene nedenfor kombinerer folkemedisinsk tradisjon med effekter observert i laboratoriestudier og dyremodeller. Hver beskrivelse angir hvilket evidensnivå som finnes, siden få av disse effektene er testet i kliniske studier på mennesker.

• Adstringent (har ifølge tradisjonell bruk en sammentrekkende virkning på vevet)
• Alkaliserende (folkemedisinsk forestilling uten fysiologisk grunnlag, siden kroppen selv regulerer pH-verdien)
• Antianemisk (C-vitamin fremmer opptaket av jern fra maten, men erstatter ikke behandling av anemi)
• Antidepressiv (tradisjonell bruk knyttet til duften av den eteriske oljen, uten klinisk dokumentasjon)
• Antiemetisk (tradisjonell bruk ved kvalme og oppkast)
• Antimikrobiell (aktivitet mot bakterier og sopp observert i laboratoriestudier)
• Antioksidant (nøytraliserer frie radikaler i laboratorieforsøk)
• Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
• Antiseptisk (hemmer mikroorganismer i laboratorietester)
• Antiskorbutisk (kilde til C-vitamin, et næringsstoff der mangel gir skjørbuk)
• Antispasmodisk (tradisjonell bruk ved spasmer og kolikk)
• Appetittvekkende (tradisjonelt brukt for å vekke appetitten)
• Baktericid (virkning mot bakterier observert in vitro)
• Beroligende (tradisjonelt beskrevet som avslappende)
• Betennelsesdempende (effekt observert i eksperimentelle studier)
• Blodsukkersenkende (effekt på blodsukkeret undersøkt i foreløpige studier, uten å erstatte diabetesbehandling)
• Febernedsettende (tradisjonell bruk ved feber)
• Forfriskende (gir en følelse av friskhet)
• Hjertebeskyttende (effekt undersøkt i foreløpige studier)
• Immunmodulerende (effekt på immunsystemet undersøkt i eksperimentelle studier)
• Kolesterolsenkende (effekt på kolesterolet undersøkt i foreløpige studier)
• Magetonikum (tradisjonell bruk for å stimulere fordøyelsen)
• Nevrobeskyttende (effekt undersøkt i eksperimentelle modeller)
• Ormedrivende (folkemedisinsk bruk, uten klinisk dokumentasjon)
• Rensende (tradisjonell forestilling om rensing av kroppen)
• Slimløsende (tradisjonell bruk i hostesirup)
• Svettedrivende (tradisjonell bruk for å fremkalle svette ved feber)
• Termogen (effekt som påstås i slankedietter, uten klinisk dokumentasjon)
• Vanndrivende (effekt som tradisjonelt tilskrives saften og teene)
• Vitaminrik (matkilde til C-vitamin)

Fytokjemisk profil

Key lime (Citrus × aurantiifolia) er en rik kilde til bioaktive forbindelser, som er ujevnt fordelt mellom saften, skallet, bladene og den eteriske oljen. Denne sammensatte kjemien omfatter stoffer med farmakologisk aktivitet beskrevet i laboratoriestudier. Mangfoldet av forbindelser bidrar til å forklare den utbredte bruken av frukten i tradisjonell medisin og i nærings-, drikkevare- og parfymeindustrien. At et stoff finnes i planten, betyr likevel ikke i seg selv at det har en dokumentert effekt i menneskekroppen.

• Alkaloider
• Bioflavonoider (hesperidin)
• Eterisk olje (citronellal, geranial, limonen, β-pinen, γ-terpinen)
• Fellandren
• Furanokumariner (bergapten)
• Jern
• Kalium
• Kinoner
• Klor
• Kumariner
• Limonin
• Magnesium
• Mineralsalter
• Natrium
• Niacin
• Organiske syrer (sitronsyre og eplesyre)
• Pektiner
• Svovel
• Tanniner
• Terpenhydrokarboner
• Vitaminer (A, B1, B2, C)

Blant disse komponentene fortjener to spesiell oppmerksomhet, og av motsatte grunner. C-vitaminet gir frukten dens best dokumenterte næringsverdi. Furanokumariner som bergapten, som finnes i saften og skallet, forårsaker derimot den fytofotodermatitten som oppstår når huden kommer i kontakt med frukten og deretter utsettes for sol. Limonen, hovedbestanddelen i den eteriske oljen, står for mye av den karakteristiske duften og går ofte igjen i forskningen på oljens antimikrobielle og antioksidante aktivitet.

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)

Key lime kan brukes på mange måter, både på kjøkkenet og i folkemedisinen. Valget av tilberedning avhenger av formålet og hvilken del av planten som brukes, siden saft, skall, blader og eterisk olje har ulik sammensetning og krever ulike forholdsregler.

• Avkok (tradisjonell bruk ved feber; malaria og andre infeksjonssykdommer med feber krever medisinsk behandling)
• Eterisk olje (aromaterapi, parfyme og hygieneprodukter; den kaldpressede oljen må aldri på huden før soleksponering)
• Folkelige slankekurer basert på saft (uten vitenskapelig grunnlag og frarådet fordi syren angriper tannemaljen og kan forverre refluks og gastritt)
• Gurgling (tradisjonell bruk ved irritasjon i munn og hals, med skylling av munnen med vann etterpå)
• Hjemmelaget peeling (saft, mandelolje og sukker, alltid godt skylt av og etterfulgt av solbeskyttelse)
• Saft eller leskedrikk (limonade, cocktailer, sorbet, caipirinha og som smakstilsetning)
• Sirup eller flytende ekstrakt (tradisjonell bruk som slimløsende og slimtynnende middel)
• Skall (krydder, søtsaker, kompott, pudding, terter, drops, kremer, fyll, marengs, sirup og syltetøy)
• Te og siruper (av skall, blader og blomster)

Det finnes ingen fastsatte standarddoser for medisinsk bruk av key lime. Den tryggeste tilnærmingen er derfor å se på frukten som mat, i de mengdene som er vanlige i matlaging, og å reservere konsentrerte teer, siruper, ekstrakter og eterisk olje til kortvarig bruk i samråd med helsepersonell. Etter alle tilberedninger til innvortes bruk bør munnen skylles med vann, uten at tennene pusses rett etterpå. Ved utvortes bruk må huden vaskes og beskyttes mot sol de påfølgende timene.

Synergi med andre planter

Synergi for fordøyelsen

I folketradisjonen kombineres key lime med peppermynte (Mentha × piperita) og ingefær (Zingiber officinale) i teer og urteblandinger som tradisjonelt brukes ved fordøyelsesbesvær, luft i magen og kvalme. Tanken bak kombinasjonen er at limonenet i key lime skal virke sammen med peppermyntens eteriske oljer og ingefærens gingeroler for å stimulere fordøyelsen og lindre ubehag i magen. Denne samlede effekten hører til den tradisjonelle kunnskapen, er ennå ikke vurdert i kliniske studier og passer kanskje ikke for personer med refluks eller gastritt.

Synergi for immunforsvaret

I hjemmelagde blandinger for influensa- og forkjølelsessesongen opptrer key lime sammen med solhatt (Echinacea purpurea) og svarthyll (Sambucus nigra). Kombinasjonen brukes tradisjonelt for å støtte kroppens forsvar ved vanlige luftveisinfeksjoner. Ifølge denne bruken skal C-vitaminet og bioflavonoidene i key lime virke sammen med stoffene i solhatt, som er studert for sin immunmodulerende virkning, og stoffene i svarthyll, som har vist antiviral aktivitet i laboratoriet. Kombinasjonen av de tre plantene er likevel en tradisjonell praksis uten klinisk dokumentasjon for noen tilleggsnytte. Av svarthyll brukes bare blomstene og de modne, kokte bærene i slike tilberedninger, siden de andre delene av planten og rå bær kan gi forgiftning.

Synergi for huden

Til utvortes bruk kombineres key lime tradisjonelt med aloe vera (Aloe vera) og ringblomst (Calendula officinalis) i pleie av fet hud, akne og små hudirritasjoner. Tanken er å forene den sammentrekkende virkningen som tilskrives frukten, med de beroligende og sårhelende egenskapene tradisjonen tillegger de to andre plantene. Denne kombinasjonen krever ekstra forsiktighet, fordi saften og skallet inneholder furanokumariner, og hudkontakt etterfulgt av sol forårsaker fytofotodermatitt med forbrenninger og mørke flekker som varer lenge. Blandingen bør derfor påføres om kvelden, fjernes helt med vann og etterfølges av beskyttelse mot sol de påfølgende timene.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Morgendrikk med key lime og ingefær

Ingredienser: saften av 1 key lime, 200 ml lunkent vann, 1 teskje honning (valgfritt) og en klype revet ingefær.

Tilberedning: Press saften av key lime ned i det lunkne vannet, tilsett honningen og den revne ingefæren og rør godt. Drikken brukes tradisjonelt om morgenen for å sette i gang fordøyelsen, og folketradisjonen tillegger den en oppkvikkende virkning. Personer med refluks, gastritt eller magesår bør likevel unngå den på tom mage. Skyll munnen med vann etter at du har drukket, og vent med å pusse tennene, slik at tannemaljen beskyttes mot syren i saften.

Ansiktsmaske med grønn leire for fet hud

Ingredienser: saften av en halv key lime, 1 spiseskje grønn leire og 1 teskje honning.

Tilberedning: Bland alle ingrediensene til en jevn pasta og påfør den på rent ansikt, helst om kvelden, utenom området rundt øynene og leppene. La masken virke i 10 til 15 minutter, skyll med kaldt vann til alle rester er fjernet, og gjenta høyst én eller to ganger i uken. Masken brukes tradisjonelt på fet hud med tendens til akne. Saften inneholder imidlertid furanokumariner, og hudkontakt etterfulgt av sol forårsaker fytofotodermatitt med forbrenninger og mørke flekker som varer lenge. Derfor er det helt nødvendig å ta en lappetest på forhånd og unngå soleksponering i timene etter påføringen.

Hjemmelaget sirup ved hoste og forkjølelse

Ingredienser: saften av 3 key lime-frukter, 1 kopp honning og 1 lite stykke revet ingefær, på omtrent 2 cm.

Tilberedning: Bland saften, honningen og ingefæren i en bolle og varm blandingen i vannbad i omtrent 10 minutter uten å la den koke, bare slik at ingrediensene går godt sammen. Sil deretter og oppbevar sirupen i en sterilisert glassflaske i kjøleskapet. Sirupen brukes tradisjonelt i små porsjoner for å lindre hoste, sår hals og ubehag ved forkjølelse. I oppskriften bidrar key lime med C-vitamin, mens honningen og ingefæren skal myke opp halsen. Hvor ofte og hvor lenge sirupen brukes, bør avtales med helsepersonell. Gi den ikke til barn under ett år på grunn av honningen, og skyll munnen med vann etter hver porsjon uten å pusse tennene rett etterpå.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier

Aromaterapi

Den eteriske oljen av key lime er mye brukt i aromaterapi på grunn av sin oppkvikkende og forfriskende profil. I aromaterapeutisk praksis forbindes innånding via diffusor eller fordamper ofte med økt velvære, mindre stress og bedre konsentrasjon, effekter som er beskrevet i tradisjonen, men som ennå er lite undersøkt i kliniske studier. Til massasje fortynnes oljen i vegetabilske bæreroljer, tradisjonelt ved muskelubehag og for å stimulere sirkulasjonen. Den kaldpressede eteriske oljen må likevel aldri påføres huden før soleksponering, fordi furanokumarinene den inneholder i konsentrert form, kan forårsake fytofotodermatitt.

Klinisk fytoterapi

I klinisk fytoterapi inngår key lime i formuleringer med ekstrakter og kosttilskudd. Disse retter seg som regel mot å utnytte de antioksidante, betennelsesdempende og antimikrobielle egenskapene som er beskrevet i laboratoriestudier. Fagpersoner kan vurdere planten som et supplement ved fordøyelsesplager, som støtte for immunforsvaret og i tradisjonelle protokoller for rensing av kroppen. Bruken bør alltid tilpasses den enkelte, med vurdering av hver pasients tilstand og oppmerksomhet på mulige legemiddelinteraksjoner, og skal ikke erstatte konvensjonell behandling.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Lysfølsomhet og fytofotodermatitt

Saft og skall inneholder furanokumariner (bergapten): hudkontakt etterfulgt av sol forårsaker fytofotodermatitt, med forbrenninger og mørke flekker som varer lenge og kan bruke uker eller måneder på å forsvinne. Risikoen gjelder ikke bare kosmetiske oppskrifter, for bare det å håndtere frukten utendørs, for eksempel når man presser lime til juice og drinker, er nok til å gi skader på hender, armer og rundt munnen. Derfor skal alle utvortes oppskrifter og all håndtering av frukten ha den samme advarselen: vask huden grundig med vann og såpe rett etter kontakt, og unngå direkte sol de påfølgende timene.

Den kaldpressede eteriske oljen må aldri påføres huden før soleksponering og må aldri brukes som hudblekende middel. I stedet for å jevne ut hudtonen kan den nettopp fremkalle de flekkene man ønsket å unngå. Personer med sensitiv hud bør ta en lappetest på et lite område før all utvortes bruk. Allergiske reaksjoner er sjeldne, men kan også forekomme hos personer som er følsomme for sitrusfrukter.

Tannemalje, refluks og gastritt

Syren tærer på tannemaljen: skyll munnen etter bruk, og ikke puss tennene umiddelbart. Dette gjelder ren saft, morgendrikken, gurglingen og sirupen. Frukten kan også forverre refluks og gastritt. Personer med disse tilstandene, magesår eller sensitiv fordøyelse bør unngå å innta frukten på tom mage og holde seg unna folkelige kurer med stort inntak av saft, og de bør snakke med legen før konsentrerte tilberedninger blir en del av hverdagen.

Legemiddelinteraksjoner og helsetilstander

I høye doser kan key lime i teorien gi interaksjoner med blodfortynnende legemidler på grunn av kumarinene i planten. Personer som bruker slike legemidler, bør unngå konsentrerte tilberedninger, ekstrakter og kosttilskudd uten legens råd. Fordi effekten på blodsukkeret fortsatt undersøkes, bør personer med diabetes som bruker blodsukkersenkende legemidler, rådføre seg med legen før de tar i bruk ekstrakter eller eterisk olje. Folkelige kilder anbefaler også diabetikere å være forsiktige spesielt med bruk av oljen i aromaterapi. Av samme forsiktighetshensyn bør personer som bruker beroligende midler eller antidepressiva, snakke med helsepersonell før de kombinerer konsentrerte tilberedninger av planten med behandlingen. Personer med lavt blodtrykk bør på sin side unngå overdrevent inntak, som kan forsterke tilstanden. Folkemedisinske kilder rapporterer dessuten at svært høye doser kan gi skjelvinger, delirium og svimmelhet.

Graviditet, amming og barn

Vanlig bruk av frukten i matlaging må ikke forveksles med medisinsk bruk. Gravide, ammende og barn bør ikke bruke eterisk olje, konsentrerte ekstrakter eller kurer med stort inntak uten veiledning fra helsepersonell, fordi det mangler sikkerhetsdata for disse gruppene. Oppskriftene med honning, som sirupen og morgendrikken, skal ikke gis til barn under ett år, en aldersgruppe der honning er kontraindisert.

Riktig identifisering av arten

Opplysningene i denne artikkelen gjelder Citrus × aurantiifolia (Christm.) Swingle, skrevet med to i-er, og skal ikke uten videre overføres til andre sitrusfrukter. Tahitilime er Citrus × latifolia, en annen art med større frukt, mindre syrlighet og som regel uten frø. Derfor nevnes den her bare som sammenligningsgrunnlag, aldri som folkelig navn på key lime.

Kuriositeter

Navnets opprinnelse og historie

Navnet Key lime, som Citrus × aurantiifolia er kjent under på engelsk, kommer av tilknytningen til Florida Keys, der frukten ble naturalisert og etter hvert ble et kulinarisk symbol for regionen. Ordet lime stammer på sin side fra arabisk līma, en tilpasning av persisk limu. Denne språklige reisen følger den lange historien om dyrking og handel med sitrusfrukter mellom kulturer og kontinenter, fra Sørøst-Asia til Amerika.

Bruk i mat og kultur

Ved siden av plassen i folkemedisinen er key lime en allsidig og verdsatt ingrediens over hele verden. Den er stjernen i Key lime pie, den tradisjonelle paien fra Florida Keys, og en uunnværlig del av klassiske cocktailer som margarita og daiquiri. Populariteten til disse drinkene har gitt navn til den såkalte margaritadermatitten, et uttrykk som brukes i medisinsk litteratur om forbrenningene og flekkene som limesaft gir når den presses i sollys. I det persiske kjøkken tørkes frukten og brukes som krydder i mange retter, der den gir en helt særegen syrlig og aromatisk smak. I enkelte tradisjoner brukes også plantens blader for å lindre hodepine, noe som viser hvor bred bruken har blitt gjennom tidene.

Ofte stilte spørsmål

Er key lime og tahitilime samme plante?

Selv om de ofte forveksles i Brasil, er key lime (Citrus × aurantiifolia) og tahitilime (Citrus × latifolia) to forskjellige planter. Den første har mindre og surere frukt med tynnere skall og frø, mens den andre er større, mindre sur og som regel uten frø. Tahitilime er en triploid hybrid som har oppstått ved en krysning mellom key lime og sitron (Citrus × limon).

Hvilke bruksområder for key lime har vitenskapelig støtte?

Den sterkeste støtten gjelder fruktens næringsverdi som kilde til C-vitamin, et næringsstoff der mangel gir skjørbuk, og som fremmer opptaket av jern fra maten. Den antioksidante, betennelsesdempende og antimikrobielle virkningen som tilskrives saften, skallet og den eteriske oljen, er hovedsakelig vist i laboratoriestudier og dyremodeller. De fleste folkelige bruksområdene, som de fordøyelsesmessige, de luftveisrelaterte og de som gjelder huden, er ennå ikke bekreftet i kliniske studier. Key lime erstatter derfor ikke medisinsk behandling, og all bruk med helseformål bør drøftes med fagpersonell.

Kan saft fra key lime påføres huden?

Saften kan bare brukes på huden med stor forsiktighet, fordi den inneholder furanokumariner som i sollys forårsaker fytofotodermatitt, med forbrenninger og mørke flekker som varer lenge. Den som vil bruke den i masker eller peeling, bør først ta en lappetest på et lite område og helst påføre den om kvelden. Etterpå må huden skylles godt, og direkte soleksponering må unngås i flere timer. Den kaldpressede eteriske oljen må på sin side aldri påføres før man soler seg, og må aldri brukes som hudblekende middel.

Kan håndtering av key lime og soling gi flekker på huden?

Ja, og dette er en av de vanligste ulykkene med frukten. Den som presser lime til juice eller drinker utendørs, får rester av saft på hender og armer, og når disse utsettes for sol, kan det gi forbrenninger og mørke flekker. Medisinsk litteratur beskriver mange slike tilfeller, kjent som margaritadermatitt. Forebygging består i å vaske huden grundig med vann og såpe rett etter at man har håndtert frukten, og å unngå direkte sol de påfølgende timene.

Kan saft fra key lime slite på tannemaljen?

Ja, fordi syren i saften tærer på tannemaljen, særlig ved hyppig inntak, ufortynnet eller på tom mage. Anbefalingen er å skylle munnen med vann etter bruk og ikke pusse tennene umiddelbart, siden emaljen er mer sårbar rett etter kontakt med syre. Personer med sensitive tenner bør snakke med tannlegen om hvor ofte det passer å innta saften.

Har key lime kontraindikasjoner?

Ja, og de viktigste gjelder lysfølsomheten som furanokumarinene gir, slitasje på tannemaljen og muligheten for at refluks og gastritt forverres. Personer med lavt blodtrykk, personer med diabetes som bruker blodsukkersenkende legemidler, og personer som bruker blodfortynnende, beroligende eller antidepressive legemidler, bør unngå konsentrerte tilberedninger uten legens råd. Det samme gjelder gravide, ammende og barn, mens den som er allergisk mot sitrusfrukter, bør unngå selve frukten. Rådfør deg med helsepersonell før du begynner med noen form for medisinsk bruk av planter.