Rask oppsummering
Casearia sylvestris Sw. / Guaçatonga, i Brasil kjent som guaçatonga, erva-de-lagarto eller cafezinho-do-mato, er en busk eller et lite tre i familien Salicaceae, hjemmehørende i et enormt belte av Latin-Amerika, fra Mexico til Argentina. De grønne, blanke bladene, med små gjennomskinnelige prikker som synes når man…
Viktigste forsiktighetsregel: Advarsel: den folkelige bruken av guaçatonga mot slangebitt er bare en etnobotanisk nedtegnelse. Slangebitt er en medisinsk nødsituasjon: personen må straks bringes til helsetjenesten, der vedkommende får motgift. Te…
Casearia sylvestris Sw. / Guaçatonga, i Brasil kjent som guaçatonga, erva-de-lagarto eller cafezinho-do-mato, er en busk eller et lite tre i familien Salicaceae, hjemmehørende i et enormt belte av Latin-Amerika, fra Mexico til Argentina. De grønne, blanke bladene, med små gjennomskinnelige prikker som synes når man holder dem mot lyset, og de bittesmå hvitaktige eller grønnlige blomstene, samlet i klaser i bladhjørnene, gjør det lettere å kjenne den igjen i tørr og fuktig skog, i kratt og langs veikanter.

I brasiliansk folkemedisin brukes bladene av guaçatonga i te mot gastritt, magesår og fordøyelsesplager, og i omslag på sår og munnherpes. Moderne forskning undersøker disse bruksområdene, men dataene kommer hovedsakelig fra laboratorie- og dyrestudier, og det finnes ingen kliniske studier som dokumenterer effekt hos mennesker. De samme forbindelsene som vekker vitenskapelig interesse, diterpenene som kalles caseariner, er giftige for celler i laboratoriet, og det er en grunn til forsiktighet, ikke et løfte.
- Norsk: ingen etablert norsk folkelig navn; planten omtales med det vitenskapelige navnet Casearia sylvestris eller det brasilianske navnet guaçatonga.
- Engelsk: crackopen, wild sage.
- Fransk: sauge sauvage.
- Italiensk: salvia selvatica.
- Portugisisk: baga-de-pomba, cafezeiro-do-mato, cafezinho-do-mato, caiubim, erva-de-lagarto, guaçatonga, língua-de-tiú, pau-de-lagarto, são-gonçalo.
- Spansk: botoncillo, cafecillo cimarrón, corta lengua, hierba de burro, huesillo.
- Tysk: wilder Salbei.
I enkelte regioner kalles guaçatonga også chá-de-bugre eller erva-de-bugre, men disse navnene, i likhet med porangaba, viser først og fremst til en annen plante, Cordia salicifolia (synonym Cordia ecalyculata) i familien Boraginaceae, som selges med løfter om vektnedgang. Det er to ulike arter med ulik sammensetning og ulike risikoer. Guaçatonga er ingen slankeplante, og den som kjøper "chá-de-bugre", kan få med seg hvilken som helst av de to.
Botaniske Synonymer
På grunn av den vide utbredelsen og den store variasjonen i form har guaçatonga fått mange navn gjennom to hundre år med botanikk. Selv om Casearia sylvestris Sw. er det aksepterte navnet, forekommer navnene nedenfor i eldre verk og herbarier og gjør det lettere å kjenne igjen planten i litteraturen.
- Anavinga parvifolia Lam.
- Anavinga samyda C.F.Gaertn.
- Casearia affinis Gardner
- Casearia attenuata Rusby
- Casearia benthamiana Miq.
- Casearia celtidifolia de Vriese
- Casearia integrifolia Vahl ex DC.
- Casearia parvifolia Willd.
- Casearia samyda (P.Gaertn.) DC.
- Casearia serrulata Sw.
- Chaetocrater capitatus Ruiz & Pav.
- Crateria capitata Pers.
- Guidonia sylvestris (Sw.) M.Gómez
- Samyda sylvestris (Sw.) Poir.
Botanisk Familie: Salicaceae
Guaçatonga hører til familien Salicaceae i dagens avgrensning, den samme familien som pilene (Salix) og ospene og poplene (Populus). I eldre verk står slekten Casearia i en annen familie, som i dag er oppløst, men DNA-studier førte til at den ble flyttet til Salicaceae, som også omfatter mange tropiske trær og busker.
Familien er kjent for et mangfold av sekundære forbindelser, som salisylatene i pil. Guaçatonga har likevel sin egen kjemiske profil, dominert av diterpener av klerodantypen, casearinene, som skiller den fra slektningene i tempererte strøk.
Brukte Plantedeler
- Bark (tradisjonell bruk)
- Blader (den mest brukte delen, i te og ekstrakter)
- Rot (sporadisk tradisjonell bruk)
Etnobotanisk og Tradisjonell Bruk
- Avførende middel (tradisjonelt nedtegnet)
- Betennelser (tradisjonell bruk)
- Gastritt og magesår (tradisjonell bruk, undersøkt hos dyr)
- Kolikk og fordøyelsesplager (tradisjonell bruk av bladene)
- Munnherpes (tradisjonell utvortes bruk)
- Revmatisme (tradisjonelt nedtegnet)
- Slangebitt (etnobotanisk nedtegnelse; slangebitt er en medisinsk nødsituasjon)
- Sår og sårheling (tradisjonell utvortes bruk, under forskning)
Disse nedtegnelsene dokumenterer hvordan planten har vært og fortsatt blir brukt av befolkningen, og er ikke det samme som dokumentert effekt. Bruken mot slangebitt er særlig tatt med her bare som en historisk opplysning: slangebitt er en medisinsk nødsituasjon som behandles med motgift (antiserum) på sykehus, og ingen te, omslag eller ekstrakt kan erstatte slik behandling.
Medisinske Egenskaper
- Antimikrobiell (aktivitet av ekstrakter observert i laboratoriet)
- Antioksidant (observert i kjemiske forsøk og cellestudier)
- Betennelsesdempende (tradisjonell bruk; effekter observert i laboratoriet og hos dyr)
- Magesårbeskyttende (under forskning; data fra forsøk med gnagere)
- Sårhelende (tradisjonell bruk; under forskning i dyremodeller)
I laboratoriet har vandige ekstrakter av bladene hemmet enzymer som finnes i slangegift, et funn som forklarer den vitenskapelige interessen for folkebruken, men som på ingen måte gir grunnlag for bruk hos mennesker som er blitt bitt. På samme måte er casearinene cytotoksiske, det vil si at de dreper celler i kultur, og det betyr ikke at de virker mot kreft: det betyr at planten inneholder potente forbindelser som krever varsomhet.
Fytokjemisk Profil
De mest studerte forbindelsene i guaçatonga er klerodan-diterpenene, som omfatter flere titalls caseariner og casearvestriner. Disse forbindelsene vekker oppmerksomhet på grunn av sin sterke cytotoksisitet i celler dyrket i laboratoriet, en egenskap som understreker behovet for forsiktighet med høye doser, langvarig bruk og graviditet.
I tillegg til diterpenene inneholder planten flavonoider, garvestoffer og eterisk olje. Etanolekstrakter og den eteriske oljen fra bladene har vist virkning mot magesår hos gnagere, der de reduserte mengden magesaft uten å endre pH, og vandige ekstrakter hemmet fosfolipase A2, et enzym som er knyttet til betennelse og finnes i slangegift. Dette er eksperimentelle resultater som ennå ikke er bekreftet i kliniske studier.
- Caseariner
- Casearvestriner
- Eterisk olje
- Flavonoider
- Garvestoffer
- Klerodan-diterpener
Tilberedning og Bruksformer
- Ekstrakter, vandige, etanolbaserte og hydroalkoholiske
- Infusjon av bladene
- Kompress (utvortes bruk)
- Tinktur
Synergi med Andre Planter
Tradisjonell Kombinasjon med Espinheira-Santa og Boldo
I brasiliansk folketradisjon inngår guaçatonga i blandinger med espinheira-santa (Maytenus ilicifolia, i dag også kalt Monteverdia ilicifolia) og boldo (Peumus boldus) mot fordøyelsesplager. Espinheira-santa brukes tradisjonelt for å beskytte magen og boldo for fordøyelsen, men kombinasjonen er ikke undersøkt i studier, og den samler planter som hver har sine egne forbehold, som boldo, som ikke skal brukes under graviditet. Magesmerter som varer mer enn noen få dager, oppkast eller blod i avføringen krever legebesøk, og ingen teblanding kan erstatte behandling av et magesår.
Oppskrifter og Bruksprotokoller
Tradisjonell Infusjon av Blader
Infusjon av bladene er den vanligste formen for folkelig bruk ved lette fordøyelsesplager.
Ingredienser: en liten mengde tørkede guaçatongablader og en kopp kokende vann.
Tilberedning: legg bladene i koppen, hell over det kokende vannet, legg på lokk og la det trekke i omtrent 5 minutter før du siler. Bruken skal være sporadisk og kortvarig, uten langvarig bruk uten faglig oppfølging, og den er kontraindisert under graviditet og amming og hos barn.
Tradisjonell Kompress for Huden
Kompressen er den tradisjonelle utvortes bruken på små sår og munnherpes.
Ingredienser: tørkede guaçatongablader og vann.
Tilberedning: kok bladene i noen minutter, sil og la væsken avkjøles helt. Dypp et rent gasbind i væsken og legg det på området i noen minutter. Store, dype eller infiserte sår, sår som ikke gror, og hyppig munnherpes eller herpes nær øynene krever medisinsk vurdering.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonelle nedtegnelser og erstatter ikke faglig veiledning. Før all bruk bør du lese kontraindikasjonene som er beskrevet i denne artikkelen.
Tilknyttede Terapier
Fytoterapi
I brasiliansk fytoterapi brukes guaçatonga tradisjonelt ved fordøyelsesplager og til påføring på huden. Forskningen studerer ekstraktene og diterpenene i laboratoriet og hos dyr, men resultatene er fortsatt foreløpige og dokumenterer ikke klinisk effekt.
Offentlige Programmer for Medisinske Planter
I Brasil står guaçatonga på offisielle lister over medisinske planter av interesse for det offentlige helsevesenet (Sistema Único de Saúde), som RENISUS, noe som stimulerer forskning på sikkerhet og effekt. At planten står på slike lister, betyr at den fortjener å bli studert, ikke at bruksområdene er dokumentert.
Kontraindikasjoner og Bivirkninger
Slangebitt Krever Sykehus
Advarsel: den folkelige bruken av guaçatonga mot slangebitt er bare en etnobotanisk nedtegnelse. Slangebitt er en medisinsk nødsituasjon: personen må straks bringes til helsetjenesten, der vedkommende får motgift. Te, omslag eller ekstrakter av noen plante nøytraliserer ikke giften og forsinker behandlingen.
Ikke Forveksle med Chá-de-Bugre for Vektnedgang
Produkter som selges som chá-de-bugre eller porangaba for vektnedgang, inneholder som regel Cordia salicifolia, en annen plante. Guaçatonga har ingen bruk ved vektnedgang, og ingen av de to bør brukes til det formålet uten faglig veiledning.
Graviditet, Amming og Barn
- Graviditet: kontraindisert. Planten har folkelig bruk som abortfremkallende middel, og funn hos dyr forsterker risikoen.
- Amming: frarådes, fordi det mangler sikkerhetsdata.
- Barn: frarådes av samme grunn.
Langvarig Bruk og Cytotoksisitet
Casearinene er cytotoksiske i laboratoriet, og det finnes ingen langsiktige sikkerhetsstudier hos mennesker. Derfor skal guaçatonga ikke brukes over lengre tid uten faglig oppfølging, og heller ikke i høye doser eller som konsentrerte ekstrakter på egen hånd.
Tegn som Krever Lege
Vedvarende magesmerter, blod i avføringen eller svart avføring, blodig oppkast eller gjentatte oppkast skal ikke behandles med te: dette er tegn som krever medisinsk vurdering.
Legemidler
Det finnes få studier av interaksjoner. Den som bruker blodfortynnende medisiner, legemidler for magen eller andre faste medisiner, bør informere lege eller farmasøyt før bruk av planten.
Kuriositeter og Historiske Fakta
Navnet guaçatonga kommer fra tupi, som mange navn på planter som er hjemmehørende i Brasil, og lever side om side med flere titalls regionale navn, fra cafezinho-do-mato til pau-de-lagarto, et tegn på hvor godt kjent planten er i landets indre strøk.
Beskrevet i Antillene
Arten ble beskrevet mot slutten av 1700-tallet av den svenske botanikeren Olof Swartz på grunnlag av planter fra Antillene, og det forklarer forkortelsen "Sw." som følger det vitenskapelige navnet.
Brasiliansk Forskning
Guaçatonga er en av de hjemlige plantene som er mest forsket på ved brasilianske universiteter, med studier av diterpenene, den eteriske oljen og giftigheten, og mange av dem er nettopp motivert av den folkelige bruken.
Ofte Stilte Spørsmål
Kan Man Drikke Guaçatonga-Te Hver Dag?
Det anbefales ikke å bruke planten over lengre tid uten faglig oppfølging, fordi det mangler langsiktige sikkerhetsstudier og diterpenene er cytotoksiske i laboratoriet. Den tradisjonelle bruken er sporadisk og kortvarig.
Hjelper Guaçatonga mot Gastritt og Magesår?
Det er en tradisjonell bruk, og studier på gnagere har observert en beskyttende virkning på magen, men det finnes ingen kliniske studier hos mennesker. Gastritt og magesår krever diagnose og medisinsk behandling.
Hjelper Guaçatonga mot Slangebitt?
Nei. Denne bruken er bare en folkelig nedtegnelse. Slangebitt er en medisinsk nødsituasjon som behandles med motgift på sykehus, og ingen te kan erstatte slik behandling.
Er Guaçatonga og Chá-de-Bugre den Samme Planten?
Ikke nødvendigvis. Navnet chá-de-bugre brukes hovedsakelig om Cordia salicifolia, som selges for vektnedgang, og av og til også om guaçatonga. Det er to forskjellige planter, og guaçatonga har ingen bruk ved vektnedgang.
Kan Gravide Bruke Guaçatonga?
Nei. Planten er kontraindisert under graviditet på grunn av den folkelige bruken som abortfremkallende middel og funn hos dyr. Den frarådes også under amming og for barn.
Virker Guaçatonga mot Kreft?
Det finnes ingen dokumentasjon for dette hos mennesker. Casearinene dreper celler i laboratoriekultur, noe som viser at de er potente forbindelser og derfor krever forsiktighet, men det er langt fra å bety en behandling.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Slik siterer du denne artikkelen
NATUGREENS. Casearia sylvestris (Guaçatonga): egenskaper og bruk. Natugreens, 20 nov. 2026. Disponível em: https://natugreens.com/no/guacatonga-casearia-sylvestris-no/. Åpnet: 20 nov. 2026.
Natugreens. (2026). Casearia sylvestris (Guaçatonga): egenskaper og bruk. Natugreens. https://natugreens.com/no/guacatonga-casearia-sylvestris-no/
Referanser og Vitenskapelige Studier
- DOI2011 Ferreira PMP, et al. (2011). Folk uses and pharmacological properties of Casearia sylvestris: a medicinal review. Anais da Academia Brasileira de Ciências, 83(4), 1373-1384. Oversikt over folkelig bruk og farmakologiske studier, for det meste prekliniske. ↗
- DOI1990 Basile AC, et al. (1990). Pharmacological assay of Casearia sylvestris. I: Preventive anti-ulcer activity and toxicity of the leaf crude extract. Journal of Ethnopharmacology, 30(2), 185-197. Virkning mot magesår og giftighet av bladekstrakt hos gnagere. ↗
- DOI2000 Borges MH, et al. (2000). Effects of aqueous extract of Casearia sylvestris (Flacourtiaceae) on actions of snake and bee venoms and on activity of phospholipases A2. Comparative Biochemistry and Physiology Part B, 127(1), 21-30. Hemming av giftenzymer i eksperimentelle modeller. ↗
- DOI1990 Itokawa H, et al. (1990). New antitumor principles, casearins A-F, for Casearia sylvestris Sw. (Flacourtiaceae). Chemical and Pharmaceutical Bulletin, 38(12), 3384-3388. Isolering av casearinene og deres cytotoksisitet i celler. ↗
- DOI2015 Ameni AZ, et al. (2015). Toxicity study about a medicinal plant Casearia sylvestris: A contribution to the Brazilian Unified Health System (SUS). Journal of Ethnopharmacology. Vurdering av plantens giftighet hos gnagere. ↗
Ta deg god tid, og skriv alt du tenker, også detaljene. Hvert svar blir lest av noen i redaksjonen vår og tas med når artikkelen revideres. Ærlig kritikk hjelper oss mer enn høflig ros.
Ta deg god tid, og skriv alt du tenker, også detaljene. Hvert svar blir lest av noen i redaksjonen vår og tas med når artikkelen revideres. Ærlig kritikk hjelper oss mer enn høflig ros.
