Pterocarpus marsupium (Vijayasar): egenskaper og fordeler

Vijayasar (Pterocarpus marsupium Roxb.), også kjent som indisk kinotre, bijasal eller beejaka, er et løvfellende tre i familien Fabaceae, hjemmehørende i India, Nepal og Sri Lanka, og det har i århundrer hatt en plass i ayurvedisk medisin. Indisk tradisjon bruker det ved plager som diabetes, overvekt, diaré og hudsykdommer, blant annet vitiligo, eksem og psoriasis. Kjerneveden er den mest verdsatte delen, fulgt av kino, den rødlige harpiksen som siver ut av en skadet stamme og har gitt treet folkenavnet sitt. Alle disse bruksområdene er tradisjonell bruk, og selv virkningen på blodsukkeret, som er best undersøkt, er fortsatt under utforskning.

I indisk urtetradisjon har vijayasar en framtredende plass som en plante forbundet med metabolsk balanse og demping av betennelser. Moderne forskning har særlig konsentrert seg om det mulige antidiabetiske potensialet, med dyreforsøk og noen få foreløpige og eldre kliniske studier fra India. Det har gjort arten til en av de mest undersøkte ayurvediske plantene, men ikke til en erstatning for medisinsk behandling av diabetes. Den intensive utnyttelsen av veden har dessuten ført til at IUCN har klassifisert arten som Nær truet, og derfor spiller det en rolle hvor materialet kommer fra.

Folkelige og internasjonale navn

• Norsk: bijasal, indisk kinotre, malabarkino, vijayasar.
• Engelsk: bijasal, Indian kino tree, Malabar kino, vijayasar.
• Fransk: kino de l'Inde, vijaysar.
• Hindi og sanskrit: beejaka, bijasal, vijayasar.
• Italiensk: kino indiano, vijaysar.
• Portugisisk: árvore-do-kino-da-índia, bijasal, kino-da-índia, kino-indiano, vijayasar, vijaysar.
• Spansk: árbol de kino de la India, vijaysar.
• Tysk: Indischer Kino-Baum, Malabar-Kino.

Botaniske synonymer

Pterocarpus marsupium Roxb. er det aksepterte botaniske navnet på arten. Det ble fastsatt mot slutten av 1700-tallet av den skotske botanikeren William Roxburgh, som beskrev og katalogiserte mange indiske planter. Det finnes ingen utbredte synonymer som skaper forvirring i dagens litteratur, men eldre verk nevner navnet Pterocarpus bilobus og, etter en feilaktig bruk, Pterocarpus indicus, som egentlig betegner et annet tre fra Sørøst-Asia. Den alvorligste forvekslingen gjelder likevel ikke synonymer, men andre planter som gir kino eller rødlig ved, som rødt sandeltre, og de omtales under kontraindikasjonene.

• Pterocarpus bilobus Roxb.
• Pterocarpus indicus auct. non Willd. (navn brukt ved en feil)

Botanisk familie: Fabaceae

Familien Fabaceae, også kalt Leguminosae eller erteblomstfamilien, er en av de største familiene av blomsterplanter, med rundt 765 slekter og over 19 500 arter spredt over hele verden. Den kjennetegnes av belgfrukter og av at mange arter kan binde nitrogen fra lufta i symbiose med bakterier. Familien omfatter planter av stor betydning som mat, handelsvare og legeplante, for eksempel bønner, soya, peanøtter og johannesbrød.

Vijayasar deler familiens typiske trekk, som sammensatte blader og gule erteblomster, men frukten er en flat, rund belg omgitt av en bred vinge. Denne tilpasningen til spredning med vinden har gitt slekten navnet Pterocarpus, vinget frukt. Fabaceae produserer et enormt mangfold av bioaktive stoffer som flavonoider, garvestoffer, alkaloider og terpenoider, og dette kjemiske mangfoldet ligger til grunn for mye av den farmakologiske forskningen på familien.

Brukte deler til te og tilberedninger

• Bark
• Blader
• Frukter
• Frø
• Kino (harpiks som siver ut av stammen)
• Kjerneved (den innerste delen av veden)

Etnobotanisk og tradisjonell bruk

• Ayurvedisk bruk ved diabetes (Prameha) og tilhørende blodmangel.
• Tradisjonell bruk ved astma, bronkitt og hoste.
• Tradisjonell bruk ved blåmerker og beinbrudd.
• Tradisjonell bruk ved diaré og dysenteri.
• Tradisjonell bruk ved elefantiasis og rosen.
• Tradisjonell bruk ved fordøyelsesbesvær.
• Tradisjonell bruk ved hudsykdommer som eksem, leukodermi, psoriasis og vitiligo.
• Tradisjonell bruk ved lepra.
• Tradisjonell bruk ved lette blødninger.
• Tradisjonell bruk ved overvekt.
• Tradisjonell bruk ved revmatoid artritt og urinsyregikt.
• Tradisjonell bruk ved tannpine.
• Tradisjonell bruk ved øyeplager.

Terapeutiske egenskaper

• Antibakteriell (aktivitet av ekstrakter i laboratorieforsøk)
• Antidiabetisk (under utforskning; foreløpige og eldre kliniske studier fra India)
• Antiinflammatorisk (observert i dyreforsøk)
• Antioksidant (tilskrevet flavonoider og stilbener i in vitro-forsøk)
• Astringerende (tilskrevet garvestoffene i kino og bark)
• Blodsukkersenkende (fall i glukose hos dyr og i foreløpige kliniske studier, uten å erstatte behandling)
• Hjertebeskyttende (funn i dyremodeller for åreforkalkning)
• Regenererende (virkning på bukspyttkjertelens celler bare beskrevet hos rotter)
• Smertestillende (tradisjonell ayurvedisk bruk)

Fytokjemisk profil

Kjerneveden i vijayasar inneholder mesteparten av de undersøkte stoffene, blant dem flavonoider som liquiritigenin, marsupin, pterosupin og marsupol, stilbenet pterostilben, som er i slekt med resveratrol, og epikatekin, en flavanol som eldre rotteforsøk tilskrev en virkning på betacellene i bukspyttkjertelen. Man har også isolert glykosider som pterocarposid og marsuposid, forbindelsen C-β-D-glukopyranosyl-2,6-dihydroksybenzen, terpenoider som pterocarpol og erytrodiol-3-monoacetat og andre bestanddeler beskrevet i indisk litteratur, for eksempel carsupin og vijayosin. Kino, den røde harpiksen fra stammen, er spesielt rik på garvestoffer. De står bak den tradisjonelle sammentrekkende virkningen, men kan også gi forstoppelse og redusere opptaket av jern og legemidler. Sammensetningen avhenger av hvilken plantedel som brukes og av ekstraksjonsmetoden, noe som gjør det vanskelig å sammenligne ulike produkter.

• C-β-D-glukopyranosyl-2,6-dihydroksybenzen
• Carsupin
• Epikatekin
• Erytrodiol-3-monoacetat
• Flavonoider (liquiritigenin, marsupol, pteroisoaurosid, pterosid)
• Garvestoffer
• Marsupin
• Marsuposid
• Pterocarpol
• Pterocarposid
• Pterostilben
• Pterosupin
• Triterpenalkohol
• Vijayosin

Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)

• Avkok
• Hydroalkoholisk eller metanolisk ekstrakt (forskning og standardiserte plantepreparater)
• Kjernevedpulver
• Tinktur
• Vannekstrakt

På grunn av garvestoffene bør enhver tilberedning tas med minst 2 timers avstand til jerntilskudd og andre legemidler.

Synergi med andre planter

Ayurvediske formler med gurmar og bitter agurk

I ayurvediske formler som tradisjonelt brukes i forbindelse med blodsukkeret, kombineres vijayasar med gurmar (Gymnema sylvestre) og bitter agurk (Momordica charantia). Dyre- og laboratorieforsøk tyder på at plantene virker gjennom ulike mekanismer, men kombinasjonen er fortsatt under utforskning og kan komme i tillegg til virkningen av insulin og diabetestabletter, med en reell risiko for hypoglykemi. Personer med diabetes skal ikke bruke slike blandinger i stedet for foreskrevne medisiner, og heller ikke kombinere dem uten å snakke med legen og følge med på blodsukkeret.

Tradisjonelle kombinasjoner med boswellia og guggul for leddene

Ayurvedisk medisin forbinder også vijayasar med boswellia (Boswellia serrata) og guggul (Commiphora wightii) i tilberedninger som tradisjonelt brukes ved vonde og betente ledd. Boswelliasyrer og guggulsteroner undersøkes for sin antiinflammatoriske virkning, men kombinasjonen er ikke vurdert klinisk, og guggul har egne kontraindikasjoner, blant annet interaksjon med blodfortynnende legemidler og medisiner for skjoldbruskkjertelen. Leddgikt og urinsyregikt krever diagnose og legeoppfølging.

Oppskrifter og bruksprotokoller

Barkavkok i tradisjonell bruk ved diaré

En ayurvedisk tilberedning som tradisjonelt brukes ved lett diaré og bygger på den sammentrekkende virkningen av garvestoffene i barken.

Ingredienser: tørket bark av vijayasar og vann.

Tilberedning: Etter tradisjonen kokes barken i vann til volumet er redusert til det halve, deretter sils væsken og får avkjøles til den er lunken. Mengde og hyppighet må avtales med helsepersonell, særlig for dem som bruker diabetesmedisiner, og avkoket skal tas med god avstand til legemidler og jerntilskudd. Diaré med blod, feber, uttørking eller som varer mer enn to dager, krever legeundersøkelse.

Kjernevedpulver i ayurvedisk tradisjon

En tradisjonell bruksform i ayurveda der pulver av kjerneveden blandes med lunkent vann eller honning og tradisjonelt brukes ved betennelses- og stoffskifteplager.

Ingredienser: kjernevedpulver av vijayasar og lunkent vann eller honning.

Tilberedning: Siden planten kan senke blodsukkeret og det mangler sikkerhetsdata for vedvarende bruk, bør dosen fastsettes av en lege eller en kvalifisert ayurvedisk utøver. Bruk frarådes under graviditet og amming og hos barn, og den som bruker insulin eller sulfonylurea, må måle blodsukkeret og snakke med legen før oppstart.

Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.

Tilknyttede terapier

Ayurveda

I ayurveda regnes vijayasar som en rasayana-urt, det vil si foryngende og oppbyggende, og den brukes for å balansere doshaene Kapha og Pitta. Den har en sentral plass i den tradisjonelle tilnærmingen til Prameha, den ayurvediske kategorien som omfatter diabetes, og inngår også i formler for hud og fordøyelse, nesten alltid sammen med andre urter. Disse begrepene hører til det ayurvediske systemet og er ikke det samme som dokumentert effekt, og en seriøst praktisert ayurveda sørger også for oppfølging av blodsukkeret og av den konvensjonelle medisineringen.

Klinisk fytoterapi

I moderne fytoterapi undersøkes standardiserte ekstrakter av Pterocarpus marsupium, noen ganger standardisert på epikatekin eller pterostilben, for sitt antidiabetiske og antiinflammatoriske potensial. En åpen studie utført av Indian Council of Medical Research i 1998 vurderte planten hos personer med nylig påvist type 2-diabetes, og nyere studier har sett på korttidssikkerheten til et ekstrakt hos friske voksne. Den kliniske dokumentasjonen er likevel fortsatt foreløpig og gammel, og planten er under utforskning, aldri en erstatning for medisinsk behandling.

Kontraindikasjoner og bivirkninger

Diabetes og hypoglykemi

Merk: de indiske kliniske studiene av den blodsukkersenkende virkningen til vijayasar er foreløpige og gamle, og planten er under utforskning og ingen erstatning for medisinsk behandling av diabetes. Det er en reell risiko for hypoglykemi når den kommer i tillegg til insulin eller sulfonylurea, og derfor bør personer som bruker disse legemidlene, måle blodsukkeret og snakke med legen før de kombinerer.

Generelle kontraindikasjoner

Vijayasar bør unngås under graviditet og amming fordi sikkerhetsdata mangler, og skal ikke gis til barn uten medisinsk veiledning. Personer med kjent overfølsomhet for planten eller for andre belgvekster bør også unngå den.

Bivirkninger og interaksjoner

Kino og bark er rike på garvestoffer, som kan gi forstoppelse og redusere opptaket av jern og legemidler som tas samtidig, så det må gå minst 2 timer mellom inntakene. Magebesvær, kvalme og allergiske hudreaksjoner kan forekomme, men er uvanlige. Det finnes også en teoretisk risiko for interaksjon med blodfortynnende legemidler som warfarin, tilskrevet kumariner som nevnes i enkelte kilder, og den som bruker slike legemidler, bør rådføre seg med legen først.

Identitet og bevaring

Vijayasar må ikke forveksles med Pterocarpus santalinus (rødt sandeltre), en annen og vernet art som står på CITES vedlegg II, og heller ikke med kino fra arter av Eucalyptus eller Butea, som har samme folkenavn, men er utsondringer fra andre planter. Pterocarpus marsupium er klassifisert som Nær truet av IUCN (vurdering fra 2017) på grunn av overutnyttelse, og derfor bør man velge produkter fra dyrket eller sertifisert opprinnelse, aldri fra rovdrift i naturen.

Kuriositeter

Pterocarpus marsupium har en lang historie i tradisjonell indisk medisin, og en av de mest kjente kuriositetene er trebegeret. I folkelig praksis fyller man om kvelden et beger skåret ut av kjerneveden til vijayasar med drikkevann. Vannet står til neste morgen, får en svak farge fra veden og drikkes på tom mage. Skikken er bare tradisjonell bruk og en historisk kuriositet, ikke en anbefaling for behandling i dag. Treet er også kjent for den røde harpiksen som siver ut når stammen skades, indisk kino, som i århundrer ble brukt som sammentrekkende middel og fargestoff.

Ofte stilte spørsmål