Allium schoenoprasum L. / Gressløk, på norsk kjent som gressløk og på nynorsk også som grasløk, er en flerårig urteaktig plante i familien Amaryllidaceae, beskrevet av Carl von Linné i 1753 og hjemmehørende i store deler av Eurasia og Nord-Amerika. Gressløk har i århundrer vært verdsatt både på kjøkkenet, som et krydder med mild smak, og i tradisjonell medisin, og planten går igjen i kilder fra mange kulturer, der den nevnes i forbindelse med ulike medisinske formål og med matlaging.
Planten danner tuer av rørformede blader og får lilla eller rosa blomster som kommer om våren og sommeren. Gjennom historien har mange folkeslag brukt den for å fremme fordøyelsen og som et allment tonikum, en bruk som gjerne settes i sammenheng med det rike innholdet av svovelforbindelser og antioksidanter. Moderne forskning undersøker en del av disse tradisjonelle bruksområdene, men resultatene som foreligger, kommer hovedsakelig fra laboratorie- og dyreforsøk og er ikke bekreftet i kliniske studier, noe som gjør at gressløk fortsatt regnes som en allsidig kjøkkenplante der den medisinske interessen ennå er gjenstand for forskning.
- Norsk: grasløk, gressløk.
- Engelsk: chives, common chives, garden chives.
- Fransk: ciboulette, civette.
- Italiensk: cipollina, erba cipollina.
- Portugisisk: cebolinha, cebolinha-francesa, cebolinha-galega, cebolinha-miúda, cebolinho.
- Spansk: cebolla de hoja, cebollino, ciboulette.
- Tysk: Graslauch, Schnittlauch.
I Portugal er cebolinho det vanligste navnet, mens cebolinha og cebolinha-francesa dominerer i Brasil. Der brukes cebolinha imidlertid også om den beslektede arten Allium fistulosum, på norsk kalt pipeløk, som har tykkere blader, og det er derfor grunn til å være oppmerksom når man skal identifisere planten som kjøpes på torg og markeder.
Botaniske synonymer
Taksonomien til Allium schoenoprasum L. har variert noe over tid, og selv om dette er navnet som godtas av de fleste botaniske autoriteter, som The Plant List og World Flora Online, registrerer litteraturen historiske synonymer og underarter som er foreslått i ulike perioder, blant annet disse:
- Allium schoenoprasum subsp. sibiricum (L.) Čelak.
- Allium schoenoprasum var. laurentianum Fernald
- Allium schoenoprasum var. sibiricum (L.) Hartm.
- Allium sibiricum L.
Noen av disse navnene tilsvarer regionale varieteter, men arten er påfallende variabel, og skillet mellom varietetene regnes ikke alltid som taksonomisk solid. Kjennskap til synonymene gjør det lettere å finne planten presist i databaser, herbarier og vitenskapelige studier fra ulike regioner og tidsperioder.
Botanisk familie: Amaryllidaceae
Gressløk tilhører familien Amaryllidaceae, en stor og mangfoldig gruppe enfrøbladede planter som omfatter mange arter med løker og jordstengler, som løk, hvitløk, purre og sjalottløk. Amaryllidaceae kjennetegnes av iøynefallende blomster, ofte samlet i skjermer, og mange av medlemmene, særlig i slekten Allium, inneholder svovelforbindelser som gir den karakteristiske lukten og smaken.
Familien omfatter rundt 1600 arter fordelt på omtrent 75 slekter med utbredelse over store deler av verden, og mange av dem har økonomisk og medisinsk betydning, både i matlagingen og i plantemedisinen. Med sine rørformede blader og fine blomster er gressløk et klassisk eksempel på den kombinasjonen av dekorativ skjønnhet og nytteverdi som preger denne plantefamilien.
Brukte deler til te og tilberedninger
- Blader
- Blomster
- Løk
De ferske bladene er den delen som brukes mest i hverdagen, finhakket over ferdige retter eller blandet inn i sauser og fyll, mens blomstene og de små løkene brukes sjeldnere i matlaging og hjemmelagde tilberedninger.
Etnobotanisk og tradisjonell bruk
Bruksområdene nedenfor gjenspeiler historiske og folkelige kilder, mange av dem arvet fra romersk medisin, og de er ikke det samme som indikasjoner dokumentert i kliniske studier.
- Beinhelse (folkelig forbindelse knyttet til innholdet av K-vitamin)
- Lindring av solbrenthet (registrert i romersk medisin)
- Lindring av sår hals (registrert i romersk medisin)
- Stimulering av fordøyelsen (kulinarisk og folkelig bruk)
- Tonikum for kroppens forsvar (folkelig bruk, uten klinisk dokumentasjon)
- Utdrivelse av innvollsparasitter (folkelig bruk, uten klinisk dokumentasjon)
- Økt blodtrykk (tro registrert i antikkens Roma, ikke bekreftet av dagens vitenskap)
Terapeutiske egenskaper
Egenskapene nedenfor oppsummerer det tradisjonen tillegger planten og funn fra prekliniske undersøkelser, altså forsøk i laboratoriet eller på dyr, og ingen av dem er bekreftet i kliniske studier på mennesker.
- Antibakteriell (aktivitet mot matbårne bakterier observert i laboratoriet)
- Antihypertensiv (virkning på blodtrykket som tilskrives svovelforbindelsene i slekten Allium, uten klinisk dokumentasjon for gressløk)
- Antiinflammatorisk (aktivitet observert i eksperimentelle studier, uten klinisk dokumentasjon)
- Antioksidativ (aktivitet observert i laboratoriestudier)
- Antiproliferativ (aktivitet observert i laboratoriestudier, uten klinisk dokumentasjon)
- Antiviral (tillagt av folketradisjonen, uten klinisk dokumentasjon)
- Diuretisk (tradisjonell bruk registrert siden antikkens Roma)
- Immunmodulerende (tillagt av folketradisjonen, uten klinisk dokumentasjon)
- Kolesterolsenkende (virkning på kolesterolet som tilskrives svovelforbindelsene i slekten Allium, uten klinisk dokumentasjon for gressløk)
- Nevrobeskyttende (antioksidativ effekt observert i en studie på mus, uten klinisk dokumentasjon)
- Ormedrivende (tradisjonell bruk mot innvollsorm, uten klinisk dokumentasjon)
- Smertestillende (tillagt av folketradisjonen, uten bekreftelse i kliniske studier)
Fytokjemisk profil
- Fenolsyrer
- Flavonoider (kempferol, kvercetin)
- Karotenoider
- Saponiner (steroidglykosider)
- Svovelforbindelser (diallylsulfid, S-alk(en)ylcysteinsulfoksider)
- Vitaminer (A, B1, B2, C, K)
Svovelforbindelsene står for den karakteristiske lukten av gressløk og er de viktigste målene for forskningen på antibakteriell aktivitet, mens fenolsyrene og flavonoidene står i sentrum for laboratoriestudiene av antioksidativ og antiproliferativ aktivitet. Steroidglykosider isolert fra planten er også undersøkt med tanke på toksisitet for celler i kultur, og innholdet av vitamin A, C og K forklarer mye av den ernæringsmessige interessen for den ferske urten.
Tilberedningsformer (te, tinkturer, ekstrakter)
- Infusjon
- Kulinarisk (fersk, tørket)
- Tinktur
Bruk i matlaging, med den ferske urten hakket over ferdige retter eller tørket som krydder, er den vanligste og tryggeste bruksformen, og infusjonen forekommer i hjemmelagde oppskrifter med røtter i fordøyelsestradisjonen. Tinkturen konsentrerer plantens forbindelser og hører derfor til konsentrert medisinsk bruk, som ikke har klinisk dokumentasjon og krever veiledning fra helsepersonell.
Synergi med andre planter
Hvitløk og løk i hjerte- og kartradisjonen
Gressløk kombineres tradisjonelt med hvitløk (Allium sativum) og løk (Allium cepa) i tilberedninger knyttet til hjertet og blodsirkulasjonen, ettersom de tre artene har felles svovelforbindelser som tradisjonen tillegger innflytelse på kolesterolet og blodgjennomstrømningen. Denne kombinasjonen hører til tradisjonell og kulinarisk bruk, erstatter ikke medisinsk oppfølging av hjerte- og karsykdommer og krever i medisinske mengder ekstra forsiktighet hos personer som bruker blodfortynnende legemidler, fordi hvitløk også er knyttet til denne typen interaksjon.
Fordøyelsesstøtte med fennikel og ingefær
I fordøyelsestradisjonen opptrer gressløk sammen med fennikel (Foeniculum vulgare) og ingefær (Zingiber officinale), en kombinasjon som tradisjonelt brukes mot ubehag etter måltider, fordi gressløk tillegges en luftdrivende virkning og fennikel og ingefær har lang folkelig tradisjon for å lindre luft i magen og lette magekramper. Personer med fordøyelsesforstyrrelser, som irritabel tarm-syndrom, bør prøve ut sin egen toleranse med forsiktighet, fordi store mengder rå gressløk kan gi halsbrann og oppblåsthet.
Influensasesongen med solhatt og hyll
I influensa- og forkjølelsessesongen kombinerer folketradisjonen gressløk med rød solhatt (Echinacea purpurea) og svarthyll (Sambucus nigra), slik at antioksidantene i gressløk forenes med forbindelsene som plantemedisinen knytter til kroppens forsvar i de to andre. Denne kombinasjonen er en tradisjonell praksis uten noen sikkerhet for beskyttelse mot infeksjoner, og den krever visse forholdsregler, fordi solhatt må unngås av personer som er allergiske mot planter i kurvplantefamilien (Asteraceae), og av svarthyll brukes bare blomstene eller de modne, kokte bærene, ettersom rå deler av planten kan gi forgiftning.
Oppskrifter og bruksprotokoller
Fordøyelsete med gressløk
Denne infusjonen brukes tradisjonelt ved lett fordøyelsesubehag etter måltider, som følelsen av tung mage og luft i magen. For å lage den tilsetter du 1 spiseskje finhakket fersk gressløk i 250 ml kokende vann, lar det trekke i 5 til 7 minutter, siler og drikker den lunken.
Den milde smaken av gressløk gjør drikken behagelig, og den kan drikkes med måte, uten at den erstatter en faglig vurdering ved hyppig eller vedvarende fordøyelsesbesvær.
Gressløkdressing til salat
Denne enkle dressingen brukes tradisjonelt til å smaksette salater med et friskt og aromatisk preg. Bland 2 spiseskjeer finhakket gressløk med 3 spiseskjeer extra virgin olivenolje, 1 spiseskje eplecidereddik og salt og pepper etter smak.
Gressløk gir retten smak og vitaminer, og dressingen kan lages rett før servering for å bevare aromaen fra den ferske urten.
Omelett med gressløk og ferskost
Denne omeletten er en praktisk og tradisjonell måte å få gressløk inn i hverdagsmåltidene på. Visp sammen 2 egg, tilsett 1 spiseskje hakket gressløk og 30 gram smuldret ferskost, smak til med salt og pepper og stek i en stekepanne med slippbelegg til omeletten får en gyllen farge.
Gressløk er en kilde til vitamin A, C og K, næringsstoffer som inngår i et balansert kosthold, men oppskriften er bare et næringsrikt måltid og erstatter ikke spesifikk oppfølging av beinhelsen eller immunforsvaret.
Tilberedningene ovenfor bygger på tradisjonell overlevering og erstatter ikke profesjonell veiledning. Les kontraindikasjonene og interaksjonene som er beskrevet i denne artikkelen før all innvortes bruk.
Tilknyttede terapier
Aromaterapi
Gressløk er ikke blant de vanlige eteriske oljene i aromaterapi, men den milde og friske duften inngår i enkelte urteblandinger som brukes for å skape en følelse av velvære i rommet, på samme måte som med andre planter i slekten Allium. Utøvere forbinder innånding av damp fra fersk gressløk med mental klarhet og lindring av lette spenninger, men disse forbindelsene stammer fra tradisjon og individuell erfaring og er ikke bekreftet av studier.
Fytoterapi
I fytoterapien verdsettes gressløk mer for sin ernæringsprofil enn for spesifikke indikasjoner, og den anbefales gjerne som en del av et balansert kosthold rikt på vitaminer og mineraler. Den fytoterapeutiske tradisjonen bruker ekstrakter og tinkturer av planten som støtte for fordøyelsen, hjerte- og karsystemet og immunforsvaret, men slik konsentrert medisinsk bruk har ingen klinisk dokumentasjon og bør bare skje under veiledning av kvalifisert helsepersonell, uten å erstatte konvensjonell behandling.
Homøopati
I homøopatien er gressløk (Allium schoenoprasum) langt mindre kjent enn løk (Allium cepa) og hvitløk (Allium sativum), og indikasjonene som beskrives for den, gjelder gjerne fordøyelsesplager som luft i magen og dårlig fordøyelse, eller tilstander som minner om dem som knyttes til andre arter i slekten. Innenfor denne tilnærmingen velges midlet individuelt ut fra helheten av symptomer, og valget bør overlates til en kvalifisert utøver, uten at homøopati erstatter medisinsk vurdering av vedvarende symptomer.
Kontraindikasjoner og bivirkninger
Gressløk er en vanlig matvare med lav risiko i mengdene som brukes i matlaging, og de fleste kan spise den uten problemer i hverdagen. Personer med allergi mot planter i familien Amaryllidaceae (hvitløk, løk, purre) må unngå gressløk, fordi de kan få reaksjoner som spenner fra irritasjon i mage og tarm og hudutslett til, i sjeldne tilfeller, anafylaksi.
Konsentrert medisinsk bruk av gressløk har ingen klinisk dokumentasjon, enten det gjelder ekstrakter, tinkturer eller mengder langt over det som brukes på kjøkkenet, og bør derfor verken erstatte behandling eller startes uten faglig veiledning. Gravide og ammende kan fortsette med vanlig kulinarisk bruk, men bør unngå medisinsk bruk i store mengder, ettersom det ikke finnes nok studier av hvor trygge slike doser er i disse periodene. En studie fra 2021 viste også at vannekstrakt av planten svekket deformerbarheten til de røde blodcellene hos pasienter med sigdcelleanemi, et resultat som gir grunn til ekstra forsiktighet med konsentrerte tilberedninger i denne gruppen.
Legemiddelinteraksjoner
I medisinske mengder kreves det forsiktighet ved bruk av blodfortynnende legemidler og ved fordøyelsesforstyrrelser. På grunn av svovelforbindelsene kan gressløk teoretisk forsterke virkningen av blodfortynnende legemidler som warfarin og øke risikoen for blødninger, en interaksjon som er bedre dokumentert for hvitløk i store mengder, men som likevel tilsier at pasienter som bruker slike legemidler, rådfører seg med helsepersonell før de inntar gressløk i høye doser eller som ekstrakt. I mengdene som brukes som krydder, er denne interaksjonen vanligvis ikke relevant, og måtehold er fortsatt den beste måten å unngå komplikasjoner på.
Effekter på mage og tarm
Overdrevent inntak av gressløk, særlig rå, kan gi ubehag i mage og tarm hos enkelte, med halsbrann, oppblåsthet og luft i magen, og personer med irritabel tarm-syndrom eller andre følsomme fordøyelsestilstander bør følge med på egen toleranse og moderere inntaket. Å varmebehandle gressløken kan dempe disse effektene og gjøre den lettere å fordøye for en sensitiv mage.
Forsiktighet med kjæledyr
Som andre planter i slekten Allium er gressløk giftig for hunder og katter, som kan utvikle anemi hvis de får i seg betydelige mengder av planten, og potter og kjøkkenhager bør derfor plasseres utenfor rekkevidden til disse dyrene.
Kuriositeter
Opprinnelse og spredning
Gressløk omtales ofte som den eneste arten i slekten Allium som er hjemmehørende både i den gamle og den nye verden, et tegn på den vide geografiske utbredelsen og evnen til å tilpasse seg ulike klima. Bruken i Europa og Asia antas å gå mer enn 5000 år tilbake, og at planten finnes på ulike kontinenter og i ulike kulturer, en spredning som gjennom historien ble hjulpet fram av oppdagelsesreisende og handelsfolk, understreker hvilken verdi den har fått som matplante og medisinsk ressurs.
Historisk bruk
I antikkens Roma ble gressløk ikke bare brukt som mat, men også som husråd mot sår hals og solbrenthet, og romerne mente at planten var vanndrivende og kunne øke blodtrykket, en oppfatning som dagens vitenskap ikke bekrefter. Beretninger om middelalderen beskriver skikken med å strø gressløk på gulvet under fester for å gi rommet en god duft, ettersom bladene frigjorde den karakteristiske lukten når noen tråkket på dem, og slike bruksmåter viser hvordan planten beveget seg mellom kjøkkenet, folkemedisinen og det sosiale livet.
Mat og kultur
Gressløk inngår i de franske fines herbes sammen med estragon, kjørvel og persille, og i Sverige er den en uunnværlig del av sausen av gräddfil som serveres til sild under midtsommerfeiringen. I Polen og Tyskland serveres den gjerne til kvarg, en type ferskost, og i Brasil utgjør den sammen med persille den tradisjonelle krydderblandingen cheiro-verde, selv om det i buntene som selges på torg og markeder, ofte er den beslektede arten Allium fistulosum, med tykkere blader, som er mest vanlig.
Allsidigheten og den milde smaken gjør gressløk til en populær ingrediens på kjøkken over hele verden, fra enkle retter til forseggjorte gastronomiske kreasjoner, og i mange matkulturer har den blitt et symbol på friskhet og smak.
Ofte stilte spørsmål
Kan gressløk brukes under graviditet?
I mengdene som brukes i matlaging, regnes gressløk som trygg under graviditet, men gravide bør rådføre seg med helsepersonell før de bruker noen plante i medisinske mengder. Det finnes ikke nok studier som dokumenterer at medisinsk bruk av gressløk i store mengder er trygg under svangerskapet, og siden konsentrert medisinsk bruk ikke har klinisk dokumentasjon, er måtehold den beste måten å unngå risiko på.
Hva er forskjellen på gressløk og pipeløk?
Gressløk er Allium schoenoprasum, mens pipeløk er den beslektede arten Allium fistulosum, som har tykkere blader. I Brasil kan de lett forveksles, fordi det portugisiske navnet cebolinha brukes om begge, og det er ofte pipeløk som havner i buntene med cheiro-verde, mens gressløk også kalles cebolinha-francesa og cebolinho, som er det vanligste navnet i Portugal. For å vite hvilken plante det er snakk om, holder det å se på bladene, som hos gressløk er svært tynne og minner om gress, og som i blomstringstiden får lilla eller rosa blomster på toppen.
Hjelper gressløk ved vektnedgang?
Gressløk har lavt kaloriinnhold og gir smak til maten uten å tilføre nevneverdige kalorier, noe som kan bidra til mindre bruk av fett og sukker i matlagingen, og fiberinnholdet bidrar i beskjeden grad til god tarmfunksjon. Den er ingen fettforbrenner og har ingen dokumentert effekt på vekten, og rollen begrenser seg til å være en ingrediens i et balansert kosthold.
Hvordan bør gressløk oppbevares for å holde seg frisk?
For å holde gressløken frisk lenger kan du pakke den inn i fuktig tørkepapir og legge den i en plastpose i kjøleskapet. En annen mulighet er å hakke bladene og fryse dem i isbitbrett med litt vann eller olivenolje, noe som gjør det enkelt å bruke dem i senere oppskrifter, og selv om fersk gressløk smaker best, hjelper disse teknikkene med å bevare egenskapene.
Kan gressløk dyrkes hjemme?
Ja, gressløk er lett å dyrke og kan plantes i potter eller rett i hagen, så lenge den får god soleksponering og står i godt drenert jord rik på organisk materiale. Hjemmedyrking gir tilgang på fersk gressløk til matlaging og er et utmerket valg for kjøkkenhager, også på små arealer, så lenge pottene står utenfor rekkevidden til hunder og katter.
Kan personer med hvitløksallergi spise gressløk?
Nei, fordi personer med allergi mot planter i familien Amaryllidaceae (hvitløk, løk, purre) må unngå gressløk, ettersom reaksjonen kan gjenta seg med beslektede arter og omfatte alt fra irritasjon i mage og tarm og hudutslett til, i sjeldne tilfeller, anafylaksi. I tillegg har konsentrert medisinsk bruk av gressløk ingen klinisk dokumentasjon, og i medisinske mengder kreves det forsiktighet ved bruk av blodfortynnende legemidler og ved fordøyelsesforstyrrelser.
Merk: dette innholdet er informativt og erstatter ikke profesjonell helserådgivning. Rådfør deg med lege eller fytoterapeut før du bruker medisinplanter, spesielt under graviditet, amming eller ved bruk av legemidler.
Referanser og vitenskapelige studier
Se Alle 10 Siterte Kilder
Fagfellevurderte Vitenskapelige Studier (8)
- PMC2021 Arihan O, et al. Aqueous extract of chives (Allium schoenoprasum L.) plant impairs erythrocyte deformability in sickle cell patients. Clin Hemorheol Microcirc. 2021.
- PMC2022 Ferreira FS, et al. Bioactive compounds of parsley (Petroselinum crispum), chives (Allium schoenoprasum L) and their mixture (Brazilian cheiro-verde) as promising antioxidant and anti-cholesterol oxidation agents in a food system. Food Res Int. 2022.
- PMC2011 Kucekova Z, et al. Phenolic compounds from Allium schoenoprasum, Tragopogon pratensis and Rumex acetosa and their antiproliferative effects. Molecules. 2011.
- PMC2014 Parvu AE, et al. Anti-inflammatory effects of Allium schoenoprasum L. leaves. J Physiol Pharmacol. 2014.
- PMC2008 Rattanachaikunsopon P, Phumkhachorn P. Diallyl sulfide content and antimicrobial activity against food-borne pathogenic bacteria of chives (Allium schoenoprasum). Biosci Biotechnol Biochem. 2008.
- PMC2018 Singh V, et al. Allium schoenoprasum L.: a review of phytochemistry, pharmacology and future directions. Nat Prod Res. 2018.
- PMC2018 Singh V, et al. Antioxidant-mediated neuroprotection by Allium schoenoprasum L. leaf extract against ischemia reperfusion-induced cerebral injury in mice. J Basic Clin Physiol Pharmacol. 2018.
- PMC2013 Timité G, et al. Structure and cytotoxicity of steroidal glycosides from Allium schoenoprasum. Phytochemistry. 2013.
Supplerende Lesning (2)
- Missouri Botanical Garden. Allium schoenoprasum (Plant Finder).
- World Flora Online. Allium schoenoprasum L..
